=

GODT VALG: Emmeline Berentsen (7) kan spise brunost med god samvittighet. © FOTO: Tore Fjeld

Om testen:

Testen er utført av klinisk ernæringsfysiolog Mari Mohn Paulsen ved Bjørknes Høyskole, som har vurdert 11 ulike typer brunost ut fra hvor sunne de er.

Brunostene er vurdert ut i fra deres innhold av energi, fett, karbohydrater/sukkerarter og protein. Det er også tatt hensyn til produktenes innhold av kalsium og mettet fett, men ikke alle har deklarert dette.

Synnøve Finden opplyser om at de ikke deklarerer med kalsiuminnhold i Mild brunost, og at mettet fett og saltinnhold heller ikke deklareres. De informerer om at det vil bli en del av deklarasjonen på pakkene i løpet av året.

Dette er en sunnhetstest der produktene er vurdert ut fra innholdsdeklarasjonen, smak er ikke et kriterium i denne testen.

Brunosten har fått hard medfart den siste tiden. Men vår ernæringsfysiolog mener barn trygt kan spise brunost, i variasjon med andre pålegg. Og det er ikke sant at brunost er mer usunt enn sjokoladepålegg.

Selv om brunost er et tradisjonsrikt pålegg og for mange en fast del av frokosten, har pålegget i det siste vært ute i hardt vær. Diskusjonen har handlet om i hvilken grad brunost er et godt pålegg for barn.

Skeptikerne hevder at brunost er på linje med eller verre enn sjokoladepålegg, og enkelte barnehager, og en kommune, har gått så langt at de har forbudt servering av pålegget til barna.­

Kilde til næringsstoffer

- Det er ikke noe i veien for at barn som ellers har et variert kosthold, spiser brunost på brødskiva i blant. I motsetning til andre søte pålegg som sjokoladepålegg, er brunost en kilde til protein, kalsium og jod. Dette har barn i vekst har nytte av, sier klinisk ernæringsfysiolog ved Bjørknes høyskole, Mari Mohn Paulsen, som har utført brunosttesten for Foreldre.no.

Hun understreker at det bør tilstrebes at barn spiser forskjellige typer pålegg og bruker grovt brød fremfor halvgrovt og lysere brødtyper.

- ­Dersom barn også spiser andre pålegg, for eksempel makrell i tomat, leverpostei, kjøttpålegg og gulost, er det helt fint å gi barnet brunost, sier hun.

Testen vår av 11 ulike brunoster, viser at de to nyeste, smøremyke variantene, er testvinnerne.

- Disse kan du gjerne la poden få prøve. De har lavt innhold av energi og fett sammenlignet med de faste brunostene, sier Paulsen.

Hva inneholder brunost?

Brunost lages av myse og geitemelk og/eller kumelk. Myse er den delen av melken som er igjen når ostestoffet er skilt ut.

I debatten om brunosten har det vært mye snakk om at brunost inneholder mye sukker. Men brunost er ikke tilsatt sukker. Imidlertid inneholder mysen cirka 35 prosent laktose (melkesukker), og gir derfor brunost et høyt innhold av sukkerarter.

Brunost inneholder næringsstoffer som protein, kalsium, jod og B-vitaminer, og har smaksnyanser som sjokolade og karamell.

Ikke beriket med jern

- Selv om brunost er en god kilde til kalsium er det mindre kalsium i brunost enn i gulost. Tidligere var brunost beriket med jern, men denne berikingen gjøres ikke lenger. Brunost er derfor ikke lenger noen jernkilde, forklarer Paulsen.

30 prosent av all ost som spises i Norge er mysost, som for eksempel fløtemysost. De fleste brunoster lages av myse fra en blanding av kumelk og geitemelk.

Opprinnelig ble myse kokt på gårdene i jerngryter og var en viktig jernkilde i norsk kosthold. Men når man begynte å produsere brunost med bruk av aluminiums- og stålkar falt jerninnholdet. Fram til 2001 ble brunosten beriket med jern som forebyggende medisin, men da bestemte Statens næringsmiddeltilsyn at de ikke lenger var nødvendig.

Er du opptatt av å få i deg nok jern, kan du heller velge en type prim som er jernberiket.

Les også:

Sjekk hvilken leverpostei som er den sunneste

Dette sjokoladepålegget smaker best

Smakstest av kokt skinkepålegg

Oppskrift: sunne frokostvafler med brunost

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!