Om testen

Slik er testen utført:

VANNTETTHET/ vannabsorberende materiale: Vottene henges i et kar fylt med 20 grader varmt vann. Vannet når cirka 30 mm ovenfor vottenes tommelgrep. Papir veies og legges i votten. Vekter på total 270 gram legges i votten slik at den henger stabilt ned i vannet. Etter ti minutter og etter én time veies papiret og vanten hver for seg. Papirets vektøkning viser hvor mye vann som er trengt inn gjennom votten. Vottens vektøkning viser hvor mye vann votten har klart å suge til seg.

SLITESTYRKE: Vottene er testet i henhold til standarden SS-EN 388:2004, punkt 6.1. Fire prøvebiter fra hver vott ble utsatt for slitasje i en spesialsentrifuge helt til det ble hull (større enn 0,5 mm) Jo flere omdreininger, desto bedre slitestyrke.

VARMEISOLERENDE EVNE: En vanntett plastpose fylt med 40 grader varmt vann ble plassert i votten (til cirka sju cm nedenfor vottens overkant). Vannet presses ned i votten (ikke i tommelen). I vottens åpning ble det plassert en tre cm tykk skumgummibit for å forhindre varmelekkasje gjennom toppen. I midten av skumgummibiten ble det plassert en temperatursensor. Deretter ble det målt hvor lang tid det tok før vanntemperaturen hadde sunket med fem grader, fra 38 til 33 grader. Tiden angis i minutter.

KJEMISK ANALYSE: XRF-skanning er gjort på vottene med detaljer som glidelås eller merker i plast eller metall. XRFskanner er en slags røntgenmaskin.

Varme og tørre hender er viktig når barnet er ute og leker i vinterkulda. På oppdrag fra Foreldre & Barn har Testfakta testet ti tommelvotter. Resultatene viser at det er stor forskjell på hvor tørre, varme og slitesterke disse vottene er.

Vottene fra danske Molo blir fort våte og kommer dårligst ut i testen vår.

Best i test er Didriksons votter, de eneste som får toppkarakter på både vanntetthet og vannavstøtende egenskaper. Disse vottene er dessuten svært slitesterke og klarte hele 2625 omdreininger i sandpapirmaskinen før det ble hull. Vottene fra Molo og Vill fikk hull etter bare 100 omdreininger.

To av vottene i testen, Hestra Goretex Kids og Vossatassar Romle, inneholdt giftige stoffer.

De er nå trukket fra markedet.

Grundig teknisk test

Testfakta i Sverige har på oppdrag fra F&B testet et utvalg tommelvotter til barn. Testen er utført på Swerea IVFs laboratorium i Mölndal. Foruten test av vanntetthet, slitestyrke, varmeisolerende evne og vannabsorberende materiale har vottene også vært undersøkt for farlige stoffer. Samtlige av kriteriene er vektlagt med 25 prosent hver. Kriteriene gis karakterer fra 1 til 5, der 5 er best. Det er disse karakterene som er oppgitt i delkarakterene.

For totalkarakteren er den svenske 1-5-skalaen regnet om til terningkast fra 1 til 6.

Forekomsten av farlige stoffer er ikke regnet inn i total- karakteren for vottene. Se detaljer om den tekniske testen i spalten til høyre.

Farlige stoffer

I testen, som først sto på trykk Foreldre og Barn nr. 12, 2013 var det egentlig med to votter fra Hestra og Vossatassar, Hestra Goretex Kids og Vossatassar Romle. Begge disse inneholdt giftige stoffer og er derfor tatt ut av nettversjonen av testen.

Det er plastmerket foran på vottene og ikke selve vottetekstilene som har høye konsentrasjoner av hormonforstyrrende stoffer. Det er et velkjent fenomen at barn suger på det meste, og et plastmerke foran på en vott er dessverre ikke noe unntak.

Disse vottenes innehold av høye nivåer av hormonforstyrrende stoffer ble avdekket etter en kjemisk analyse hvor vottene fra Hestra og Vossatassar hadde spor av PVC.

På disse vottene ble det gjort en ytterligere analyse for å påvise om de inneholder ftalater. Begge vottemodellene hadde høye nivåer av hormonforstyrrende ftalater i plastmerket som er festet på vottene, altså ikke i selve vottematerialet.

- Unødvendig og uheldig

Nivåene av ftalater er opp mot 190 ganger høyere enn det som er tillatt brukt i leker. Analyseresultatene viser at plastmerket på votten fra Vossatassar inneholdt så mye som 19 prosent av det mykgjørende og farlige stoffet DEHP. DEHP med en høyere verdi enn 0,1 prosent er forbudt å bruke i småbarnsprodukter, leker og kosmetikk. Det er derimot foreløpig ikke forbudt i barneklær.

For vottene fra Hestra var resultatet 13 prosent. Plastmerket på Hestravotten inneholdt dessuten ftalatene DIBP og DBP. Alle de tre stoffene som er funnet er listet på EUs liste over særlig farlige stoffer. Både DEHP og DBP er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig.

- Som en hovedregel regnes ikke klær som omfattet av ftalatforbudet, men vår vurdering er at plastbelagte tekstiler til småbarn der det er høy risiko for at barnet kan få i seg ftalater vil være omfattet. Vi synes det er veldig uheldig og helt unødvendig at en produsent har valgt å bruke deler og materialer som inneholder disse verstingstoffene i produkter som er beregnet på barn. I tillegg til at forbud i regelverket må overholdes, forventer vi at norske importører stiller krav til utenlandske produsenter om at barneproduktene de lager ikke skal inneholde stoffer på den europeiske kandidatlista (såkalte SVHC-stoffer, «Substances of very high concern»), sier Trine Torgersen, sjefingeniør i Miljødirektoratet.

Salgsstopp

Etter at F&B har gjort produsentene Hestra og Vossatasser oppmerksom på testresultatene, stanser de salget av de aktuelle vottene.

- Vi stopper alle leveranser og all produksjon av disse vottene. Vottene kommer ikke ut i butikk før vi kan garantere at nivået av stoffene ligger under 0,1 prosent i samtlige deler av vottene, sier Svante Magnusson, administrerende direktør hos Hestra.

Matilda Guillemot hos Vossatassar forteller også at alle de aktuelle vottene er trukket fra markedet.

- Vi må se nærmere på rutinene våre. Når det gjelder den aktuelle vottemodellen har vi bare testet innholdet i selve vottemateriale, ikke i merket. Derfor er dette ikke oppdaget før dere testet vottene.

test av votter

GIFTIGE: Vottene fra Hestra og Vossatassar inneholdt giftstoffer. De er begge trukket fra markedet etter avsløringen av giftstoffer i denne testen. © FOTO: Morten Solli

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!