Mammastress

MAMMASTRESS: Ulla- Britt Lilleaas har forsket på kvinners kroppslige beredskap. © FOTO: Hege Pedersen

- Jeg er rett og slett bekymret for en hel generasjon småbarnsmødre. De tar på seg for mye, og kroppen blir satt i alarmberedskap på grunn av det. Resultatet er at mange går rundt og er kronisk syke på grunn av skyhøye krav, sier professor Ulla-Britt Lilleaas ved Universitetet i Agder.

Hun har lansert begrepet «kroppslig beredskap».

I småbarnstiden er det mange mødre, og noen fedre, som møter veggen eller får det legene kaller «diffuse lidelser». Ifølge Lilleaas skyldes lidelsene at kroppen alltid er i beredskap, fordi den aldri får tid til å slappe av. Nå slår hun alarm, og ber småbarnsmødrene senke kravene.

- Samfunnet, mødrene selv og omgivelsene stiller altfor høye krav. Det er rett og slett blitt mer krevende å være småbarnsforelder. I dag er det sånn at kvinner skal føde barn, gjøre karriere og etablere seg i ny, tidsriktig innredet leilighet - alt på en gang, sier Ulla-Britt Lilleaas.

Hviler aldri

Hun ville i utgangspunktet undersøke hvorfor noen kvinner får store problemer med kroppen mens andre ikke får det. Over flere år intervjuet hun kvinner som var tilknyttet ulike bedrifter, én attføringsinstitusjon og organisert i Fibromyalgiforeningen.

Les også: Premiebeløp for å få barn

- Jeg traff kvinner med store smerter, som ikke skjønte hvorfor de hadde vondt. Kvinnene skilte mellom hode og kropp, noe som overrasket meg. Deres kroppsforståelse hindret dem i å reflektere over trøtthet, slitenhet og smerter, sier forskeren.

- Ved å utforske kroppens vaner fikk jeg mer innsikt i forhistorien, og da fikk jeg større forståelse for årsaken til smertene. Slik utviklet jeg begrepet «kroppslig beredskap». Ansvaret og plikten kvinnene kjenner overfor andre, er ikke noe som kun finnes i hodene deres. Ansvar og plikt er gjennom oppvekst og kjønnssosialisering innskrevet i kroppen. Kroppslig beredskap for andre er en vane som gjør at kroppen ikke får anledning til å hvile og hente seg inn.

Mange av kvinnene Ulla-Britt Lilleaas intervjuet, hvilte aldri. De oppfattet det som negativt, som latskap eller dårlig arbeidsmoral.

- Kvinnene visste ikke hvordan de slappet av. Noen mente at de burde hvile, de snakket med andre om det, men gjorde det ikke. De klarte ikke å hvile før huset var i orden - og det blir det jo aldri.

Lilleaas understreker at dette ikke kun gjelder for de litt eldre og «gammeldagse» kvinnene. Det gjelder vel så ofte for unge kvinner, og ofte småbarnsmødre.

Hverdagsstress

Ulla-Britt Lilleaas sier at noe skjer i et parforhold når et barn kommer til verden.

- I permisjonstiden blomstrer den kroppslige beredskapen opp, fordi det ofte er kvinnene som har hovedansvaret for hjemmet og barnet i denne perioden. Det er mange forventninger om hva man skal gjøre og få til i denne tiden. Summen blir høye skuldre og mye hverdagsstress. Mens småbarnsfedre ser på det å hvile som en rettighet, legger mødrene vekt på at de alltid skal stå til rådighet. Menn er flinkere til å hvile når kroppen trenger det, sier Lilleaas.

- Så lenge norske småbarnsmødre gjør krav på permisjonstiden som sin, blir det vanskelig å endre dette.

Derfor mener Lilleaas at permisjonstiden bør utvides, og at en større del bør forbeholdes pappa. Hvis pappaene får stelle mer hjemme, får de også opparbeidet er høyere kroppslig beredskap.

- Fortsatt er det slik at kvinner tar mesteparten av ansvaret for barna. Mange menn gjør mye, men de er deltagere, og har ikke det overordnede ansvaret. Dels skyldes dette at kvinnene ikke tør å slippe taket. Dels skyldes det at menn er sterkere knyttet til jobben, mener Lilleaas.

Fedre prioriterer jobben

Les også: Mer perm til pappa

Ulla-Britt Lilleaas fant ut at også menn har en form for kroppslig beredskap, men at deres beredskap er rettet mot jobben.

- For dem handler det om å være forsørgere, men ikke bare det - det handler også om makt, ære og CV-en. Jeg tror dette er en viktig del av det maskuline prosjektet. Noen av småbarnsfedrene jeg intervjuet, hadde avtalt å dele foreldrepermisjonen med partneren, men så viste det seg at dette ikke lot seg kombinere med karriere på jobben, sier Lilleaas.

Mange småbarnsfedre var grytidlig på jobb hver morgen, og hadde i tillegg problemer med å hente barn i barnehagen om ettermiddagen.

- Ansvaret på jobben ble viktigere enn familien. Noen av mennene som hadde gode intensjoner om å dele ansvaret, ble deprimerte når de fant ut hvor vanskelig det var å både skulle gjøre karriere og ta større del på hjemmebane. Noen gikk inn i en krise, andre fikk smerter i kroppen - akkurat slik mange kvinner har, forteller Ulla-Britt Lilleaas.

Senk kravene

- Hvis man skal gjøre karriere, og samtidig ha barn, må kravene senkes. Kvinner må tenke igjennom hva de ikke trenger å gjøre. En mann sa til meg at han ikke skjønte hvorfor klærne må brettes og legges i skapet, når han skal bruke dem morgenen etter. Han har et poeng. Kanskje vi kvinner skaper oss for mye arbeid, spør Lilleaas.

Hun sier at et godt råd er å diskutere «uromantiske» ting som fordeling av permisjon, forventninger til familielivet og hvem som skal gjøre hva hjemme, før barnet kommer til verden.

- Småbarnsforeldre må tåle litt rot, de må være tålmodige med hverandre og rose hverandre, sier Ulla Britt Lilleaas.

Selv er hun glad for at hun var småbarnsmor da kravene til hus og hjem var annerledes enn i dag.

På helsa løs for begge kjønn

Å endre inngrodde vaner, er ikke gjort i en håndvending.

- Dette handler ikke kun om gode og dårlige individuelle valg, understreker Lilleaas.

- Det handler også om levekår, om arbeidstid, om frihet eller ufrihet i jobben, om inntekt, om muligheter til å kjøpe tjenester så man slipper å gjøre dem selv.

Hun mener det siste kan være en god investering i forholdet og fremtiden.

- Kvinnene har forsøkt å håndtere kravene til hvordan kvinner bør være, mens mennene har levd opp til kravene til hvordan menn skal være. Og det som kreves i det moderne samfunnet, er lite helsefremmende for begge kjønn. Jeg mener kvinner til en viss grad må redusere sin kroppslige beredskap for andre, og menn må øke sin. Kvinner bør ta mer hensyn til sin egen kropp, og ikke stille så store krav til seg selv. De må lære å slå fast at «nå er det bra nok». Det er ikke bare menn som må endre seg, det må kvinner også, sier Ulla-Britt Lilleaas.

Les også: Pappa må tvinges hjem

Les også: Stresser seg syke

Les også: Finn roen i hverdagen

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!