Store konsekvenser av mobbing:

Mobbing skaper fremtidens samfunnstapere

Barn som blir mobbet eller mobber har høyere risiko for helseproblemer som voksne enn andre.

FÅR PROBLEMER SOM VOKSEN: Ny forskning viser at både mobbeofre og folk som mobber andre får problemer i voksenlivet.
FÅR PROBLEMER SOM VOKSEN: Ny forskning viser at både mobbeofre og folk som mobber andre får problemer i voksenlivet. Foto: Thinkstock
Sist oppdatert
INTERESSANTE FUNN: Johannes Foss Sigurdson har funnet ut at både mobbeofre og mobbere kan få problemer i arbeids- og samliv som unge voksne.
INTERESSANTE FUNN: Johannes Foss Sigurdson har funnet ut at både mobbeofre og mobbere kan få problemer i arbeids- og samliv som unge voksne.

Effektene av mobbing går ikke alltid over. Ny forskning viser at unge voksne som har opplevd mobbing har større problemer enn andre, både i arbeidssituasjoner og privatliv. Problemene oppstår uavhengig av om man er en mobber eller et mobbeoffer.

Er englebarnet ditt en mobber?

- De som er aggressive mot andre i ungdommen har tre ganger høyere sannsynlighet for å ha behov for sosialhjelp og for å være arbeidsledige som unge voksne, enn de som ikke har vært involvert i mobbing. De som har jobb har større tilpasningsproblemer i arbeidslivet, sier forsker Johannes Foss Sigurdson ved NTNU, som skriver en doktorgrad om temaet.

Forskeren har sett på tre grupper i studien. De som har blitt mobbet, de som mobber andre og de som veksler mellom disse to (bully-victims).

Sliter i samlivet

Det er ikke bare i arbeidslivet at de som har blitt mobbet tidligere sliter.

- De har lavere sannsynlighet for å ha en partner når de er midt i tjueårene, sammenlignet med de som ikke var involvert i mobbing i ungdommen. Samtidig har de som er i et forhold flere problemer med å kommer overens med partneren.

- En forklaring på dette kan være at de som blir mobbet blir ekstra følelsesmessig sårbare, noe som kan føre til vanskeligheter i nære relasjoner også senere i livet, sier Foss Sigurdson.

Kan være ødeleggende

Fakta om forskningen

Undersøkelsen er basert på «Ungdom og Psykisk Helse», en oppfølgingsundersøkelse av psykisk helse og liv blant 2464 unge voksne i Sør og Nord-Trøndelag. Ungdommene deltok i en undersøkelse om psykisk helse i 1998 og 1999, da de var 14-15 år gamle. I 2012 fikk personene de samme spørsmålene. Da var de 26-27 år, og fikk svar fra cirka halvparten (1266 stk.).

Forskningsprosjektet mottar støtte fra Extra-stiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Child Abuse & Neglect.

Her kan du lese doktorgradsartikkelen.

Aggressiv atferd har i forskningslitteraturen blitt assosiert med mange negative utfall, slik som dårligere karakterer og lav utdanning, sosial mistilpasning, destruktiv og kriminell atferd som voksne.

- Aggresjon er et uønsket element både i klassesituasjon og senere i arbeidsliv. Det kan tenkes at ungdom med aggressive tendenser har en dårligere tilpasning både på grunn av samfunnsmessige mekanismer, som for eksempel karaktersystemet, og ungdommenes egne handlinger, for eksempel høyt fravær fra skolen. Dette kan gi et dårligere utgangspunkt for videre studeier og jobbmuligheter.

Forskeren syntes det var på tide å forske på langtidseffektene av mobbing.

Barn og mobbing: Ni lure knep for å stanse mobbingen

- Mobbing er et sosialt fenomen som kan være veldig ødeleggende for individet. Det meste av forskning har sett på effekten av mobbing innenfor skolesystemet. Det er overraskende at det er gjort så lite forskning på langtidskonsekvensen av mobbing fra ungdom til unge voksne. Tiden var overmoden for å gjøre dette nå, sier Foss Sigurdson.

Stemmer med erfaringen

Ann Kristin Liland, forfatter av boka Alle mot én, som handler om hvordan sønnen Roberts liv har blitt ødelagt av mobbing, bekrefter forskerens funn.

- Alt stemmer. Jeg er i kontakt med veldig mange unge voksne som opplever dette, og det er både de som blir mobbet og de som mobber som sliter. Når de er ferdig med skolen og begynner å få det bra slår effektene av mobbingen inn, sier hun.

Sønnen har ramlet ut av skolen og etter hvert arbeidslivet, og har fått posttraumatisk stresslidelse av mobbingen.

- Vi mister så utrolig mange ungdommer i samfunnet på grunn av mobbing. Bare i Roberts sak er det 10-15 personer som har droppet ut av skole og arbeidsliv, og som lever et liv med rus og kriminalitet. Tenk hvor mange det da gjelder i hele landet. Alle disse skulle jo vært i arbeid, men mobbingen gjør at det ikke er mulig for dem. Det er tragisk.

Hun forteller at det nå er selvmord som er den mest vanlige dødsårsaken blant menn mellom 18 og 25 år i Norge.

- Det bekymrer meg veldig. Spesielt bekymrer jeg meg for de femti prosentene som aldri sier noe til noen om at de blir mobbet. De tør ikke fortelle det, og vil sannsynligvis få enda verre senskader fordi de holder alt inne, sier hun.

Ikke entydig

Forskeren understreker at resultatene ikke er entydige.

Finnes løsninger

Koblingen mellom mobbing og uheldige sosiale og helsemessige utfall som ung voksen understreker at det er veldig viktig å forebygge mobbing i skolen.

- Det finnes ulike strategier for å stoppe mobbing. Noen programmer fokuser på å gripe inn enten mot mobberen eller offeret, andre programmer har en mer systemisk tilnærming der en tilnærmer seg mobbeatferd på ulike nivå, sier Johannes Foss Sigurdson.

Blant de systematiske tilnærmingene er Olewus-programmet, som i dag er i bruk ved en rekke skoler. Det har barne- og ungdomsskole som målgruppe og støtter seg til lærere og andre skoleansatte for å lage et positivt og involverende skolemiljø for elevene.

- Vi gjør analyser på gruppenivå, vi ser jo at det er individer innenfor de gruppene som er involvert i mobbing som det ikke går så ille med, men som gruppe har de større risiko enn de som ikke har erfaringer med mobbing. Vi må forske mer for å vite dette sikkert, men jeg tror personlig ikke at en slik følelsesmessig sårbarhet trenger å henge ved resten av livet, men at en over tid kan forsone seg med negative livshendelser som har skjedd tidligere i livet, også mobbing.

Han mener det bør forskes videre på om disse problemene påvirker folk videre inn i voksenlivet.

Viktig med forebygging

Foss Sigurdson sier funnene understreker at det er veldig viktig å forebygge mobbing i skolen.

- Umiddelbart tror jeg at man må fokusere på hele skolemiljøet, også på systemnivå, for å fremme positiv og hensynsfull atferd elever imellom. Når først mobbing oppstår, må den som er rammet ivaretas. Det er også viktig at de som er mobbere, eller er «bully-victims» ivaretas. Miljøer må brytes opp, og dette krever åpenhet overfor dem det gjelder, lærere og foreldre.

- Selv om mobbing er avdekket, må oppfølgingen være langvarig. Av erfaring vet vi at mobbeatferd kan gjenoppstå, sier Foss Sigurdson.

Ann Kristin Liland er bekymret for hvor mye mobbing faktisk koster samfunnet, både sosialt og økonomisk, når så mange sliter i arbeidslivet som voksne.

- Man må gjøre noe tidlig. Også med de som mobber, for de har like stor sannsynlighet for å få problemer senere. Vi trenger folkeopplysning om at dette virkelig er et stort problem, sier hun.

Har du selv problemer i voksen alder etter mobbing anbefaler Foss Sigurdson at du søker hjelp.

- På et veldig generelt grunnlag vil jeg oppfordre til å snakke med noen hvis en har problemer med tidligere erfaringer med mobbing - en venn, kollega eller fastlege/psykolog. Da vil det kanskje være enklere å kartlegge hva ens eget problem er og hvordan dette eventuelt kan løses, sier han.

Les også:

Prestasjoner er viktigere enn omsorg for andre

Barn påtar seg skylden når foreldrene krangler

Slik ser du om barnet har det bra i barnehagen

Denne saken ble første gang publisert 29/10 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også