- Jeg tenker på dem hele tida, både på dagen og på kvelden. Av og til våkner jeg av at jeg ligger og griner, sier Linn (16).

Linn var åtte år gammel da hun og de to yngre søsknene hennes brått ble hentet av barnevernet. Broren var seks.

Fram til da hadde hun og broren lekt og kranglet som alle andre søsken, men etter at barnevernet overtok omsorgen for barna mistet søsknene raskt kontakten.

- Da jeg var liten var det broren min som betydde mest, det var han jeg kjente. Derfor var det verst da de tok han vekk fra meg. Lillesøstera mi var bare en måned gammel da vi ble flytta, men broren min husker jeg ikke livet uten, forteller Linn til Foreldre.no.

Nå har Linn deltatt i prosjektet SøskenRåd initiert av Forandringsfabrikken, som i samarbeid med barnevernstjenester i kommunene, Bufetat Region Øst og Norsk Fosterhjemsforening har gitt råd til barnevernet om hvordan barn og unge bør høres når søsken skal plasseres. Foreldre.no intervjuer henne i enighet med Forandringsfabrikken, og fosterforeldrene er enige om at hun kan uttale seg.

Vektlegges lite

I en ny og omfattende undersøkelse utført av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), kommer det fram at saksbehandlere og ledere i barnevernet er mindre opptatt av at søsken får være sammen enn det fosterforeldre er.

25 prosent av fosterforeldrene mener det er viktig at søsken får være sammen, mens bare 9 prosent av barnevernsledere og saksbehandlere mener det samme.

- Mange i barnevernet tenker nok at det beste er at hvert barn får full oppmerksomhet fra fosterforeldrene sine. Jeg tror mange også er redde for at det å plassere søsken i samme fosterhjem gir økt sjanse for brudd i fosterhjemmet, sier Sissel Aarak, leder av nasjonale program i SOS-barnebyer. Hun mener barnevernet bør øke fokuset på å holde søsken samlet.

- De aller fleste barn synes det er vondt å måtte flytte fra foreldrene sine, uansett hva som er årsaken til at de må flytte. Da er det et dobbelt svik å ta fra dem søsknene også.

Er du bekymret for et barn? Se når du bør kontakte barnevernet.

Fakta om fosterhjem

Fosterhjem er det viktigste plasseringsalternativet i barnevernet.

Totalt 10 254 barn og unge bodde i fosterhjem pr. 31.12.2012. Dette utgjør 90 % av alle barna som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine.

Fra 1987 og frem til i dag er antall fosterbarn mer enn tredoblet. Økningen har sammenheng med en generell økning i antall barn og unge i barnevernet, i tillegg til at det har skjedd en vridning fra barnevernsinstitusjon til fosterhjem.

Antall forsterkede fosterhjem var nesten fordoblet fra 2000 (25 %) til 2012 (44%). Forsterkede fosterhjem betyr at én eller begge fosterforeldrene er frikjøpt eller får ekstra opplæring/veiledning.

Forskningsprosjektet Fosterhjem for barns behov - det største forskningsløftet på fosterhjemsområdet i Norge - ble lansert i januar 2014.

Prosjektet er initiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og gjennomført som et samarbeid mellom Nova, Fafo og RKBU Vest.

(Kilde: Bufdir)

Kjenner knapt søsteren

Linn og broren ble først flyttet til samme sted, men lillesøsteren ble plassert et annet sted fra første stund. Det er nå åtte år siden.

- Etter noen måneder ble broren min og jeg også flytta fra hverandre. Han ble flytta mange timer unna, og vi bodde sånn i mer enn et år, tror jeg. I den tida fikk jeg ikke treffe noen av søsknene mine.

Senere gjenopptok hun og broren noe av kontakten. Men lillesøsteren er hun aldri blitt ordentlig kjent med.

- Nå er jeg 16. Til sammen har jeg møtt lillesøstra mi tre eller fire ganger. Savnet etter henne har blitt sterkere og sterkere etter hvert som jeg har blitt eldre. Jeg skulle så gjerne blitt kjent med henne.

Fikk panikk

Da de tre søsknene først ble hentet av barnevernet tenkte Linn at det skulle gå bra. Men da hun og broren ble flyttet fra hverandre, ble hun redd.

- Broren min hadde jeg jo levd med siden han ble født. Og jeg skjønte ikke hva som skjedde, jeg forsto ikke at vi hadde blitt splittet før dagen etter. Da fikk jeg panikk. For da hadde det skjedd en gang til at de tok fra meg et søsken. Da hadde jeg ingenting.

SØSKEN MISTER KONTAKTEN: Programkoordinator Sissel Aarak i SOS-barnebyer mener norsk barnevern ikke gjør nok for at søsken som plasseres i fosterhjem får vokse opp sammen. © Foto: Sos-barnebyer

Vanskelig for flere søsken

I NOVA-undersøkelsen kommer det fram at 77 prosent av fosterforeldre er negative til å ta imot søskenflokker på tre barn.

Fosterforeldrene er derimot mer positivt innstilt til å skulle ta imot to søsken: Nærmere to tredjedeler av de spurte svarte at de er noe eller svært positive til å ta imot et søskenpar.

- Jeg forstår godt at fosterforeldre kvier seg for å ta på seg en så stor oppgave som det er å ta imot tre fosterbarn. Men det er statens oppgave å sørge for at vi har gode løsninger for å få det til. Fosterhjem som tar imot søsken bør styrkes, og man kan spørre om ikke staten også bør stille store nok boliger til disposisjon slik at det blir praktisk mulig for fosterfamilier å ta imot søsken, sier Sissel Aarak i SOS barnebyer.

Vanskelig å skille trass og atferdsproblemer? Her er tegnene du skal se etter.

Mange hensyn

Ifølge seksjonssjef Børge Tomter i Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), er også barnevernet opptatt av at søskenrelasjoner opprettholdes.

- Dersom søsken plasseres samtidig skal det alltid vurderes om de kan vokse opp i samme fosterhjem, og hvilken kontakt de skal ha dersom det ikke er mulig. Ved en plassering er det mange hensyn som må ivaretas, blant annet også om et fosterhjem klarer å ivareta flere søsken eller om det innebærer en risiko for at fosterhjemmet ikke klarer oppgaven på lengre sikt, sier Tomter.

Han mener barnevernsansatte har mer fokus på å holde søsken samlet enn det som kommer fram i NOVA-undersøkelsen.

- Spørsmålet som er stilt er hva det viktigste er ved en langtidsplassering i fosterhjem, og respondentene kunne sette fire kryss. Her er det mange viktige hensyn som er satt opp i mot hverandre og 9 prosent mener at dette kriteriet er det viktigste.

Forandringsfabrikken

Forandringsfabrikken er en ideell organisasjon som vil inspirere hjelpesystemene til å lytte til barn og unge som er avhengige av disse systemene.

Målet er at barn og unge skal bli møtt med respekt og ha innflytelse i eget liv, samt bidra til økt kvalitet på systemnivå.

Forandringsfabrikken videreformidler kunnskap og erfaringer gjennom foredrag, rådgiving og kurs, blant annet gjennom prosjekter som Søskenråd, Minoritetsråd og Barnevernsproffene.

Søsken beskytter

I Norge finnes det lite forskning på søsken som plasseres i fosterhjem. I USA er det derimot gjort flere studier som tyder på at det er færre, ikke flere, brudd i fosterhjem som tar inn søsken.

Flere internasjonale studier viser også at søsken som har vokst opp i samme fosterhjem får færre emosjonelle og atferdsmessige problemer som voksne enn søsken som har blitt splittet.

- Jeg antar at norske barn ikke er overveiende forskjellig fra amerikanske eller britiske barn. Norske regler tilsier at søsken kun skal splittes når det er til barnas beste, men jeg tviler på at det i seks av ti tilfeller er best for søsken at de ikke får vokse opp sammen, sier Aarak.

- Finnes det tilfeller der det er til barnas beste at søsken splittes?

- Ja. Dersom det er mistanke om vold eller overgrep mellom søsken, skal de splittes. Søskenforhold kan være dysfunksjonelle fordi familien har vært dysfunksjonell, og dynamikken mellom søsknene kan være uheldig og vanskelig å jobbe seg gjennom. Våre fosterforeldre i SOS-barnebyen i Bergen sier at det er en stor jobb de første årene. Men jeg tror ikke det er så mange som seks av ti søskenforhold som er så dårlige at barna må splittes. Det er mye som er mulig å jobbe seg gjennom, sier Aarak.

Hun påpeker at splitting av søsken, ofte til fosterhjem langt fra hverandre, ikke bare fører til at søsknene mister kontakt. I mange tilfeller fører det også til at de biologiske foreldrene fratas siste rest av omsorgsevne.

- Det er vanskelig å følge opp og ha samvær med barna sine når ett barn bor i Arendal og det andre bor på Hønefoss.

Antall bekymringsmeldinger til barnevernet har økt kraftig de siste årene.

Dobbelt svik

Seksjonssjef Børge Tomter i Bufdir bekrefter at det ikke finnes regler for hvor langt unna hverandre søsken kan plasseres. I ytterste konsekvens betyr det at en søskenflokk på tre kan spres i tre forskjellige landsdeler.

Tomter poengterer at barnevernet ser på hele familiesituasjonen når de undersøker i barnevernssaker. Det vanligste er at familien har samme saksbehandler, men det kan også være tilfeller der søsken har forskjellige saksbehandlere.

- For eksempel hvis en av søsknene er plassert på institusjon mens den andre har et annet familiestøttende tiltak, kan de ha hver sin saksbehandler. I slike tilfeller koordinerer barneverntjenesten sin innsats mot familien.

I sin regjeringsplattform skriver den borgerlige regjeringen at de vil «Prioritere tiltak som sikrer at barn under barnevernets omsorg i større grad får vokse opp sammen med sine søsken.» Dette er foreløpig ikke fulgt opp med noen konkrete tiltak.

- Det er vår forpliktelse som samfunn å ha gode nok systemer for å ivareta barn som opplever omsorgssvikt, understreker Sissel Aarak i SOS-barnebyer.

- Jeg vet at dersom jeg ikke lenger hadde kunnet ta meg av barna mine, hadde jeg i hvert fall ønsket at de skulle være sammen. Det ville vært forferdelig om barna også skulle miste sin relasjon til hverandre, fordi jeg sviktet som mor. Det ville jeg følt som et dobbelt svik.

Savner søsknene

Linn sier selv at hun mange ganger har bedt om å få treffe lillesøsteren, men at ingen har tatt ønsket hennes på alvor.

- Tankene om at jeg skulle protestert den gangen, blir bare sterkere. Noen ganger er jeg redd for at søstra mi tar kontakt med meg når hun blir eldre, og er sint på meg. Kanskje har ingen har fortalt henne at jeg har gjort alt jeg kan for å få kontakt.

Savnet etter og bekymringen for søsknene har preget hverdagen til Linn lenge.

- På skolen kobler jeg ut og får en del ganger ikke med meg noen ting. Tankene kan da handle om hvordan jeg skal få gjort de riktige tingene for å få sett søstera mi. Drømmen min er at vi kan få god kontakt og at litt av søskenforholdet kan ordnes igjen. Selv om de har tatt fra meg mye så vet jeg at søsknene fins og at det kan bli bedre i framtida. Men da må barnevernet gjøre noe fort nå, sånn at lillesøstera mi kan få noen minner av henne og meg, når hun vokser opp.

Les også:

Arvet venninnens datter

12 råd til positiv barneoppdragelse

Slik hjelper du barna å unngå mobbing

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!