Vanskelige og vonde situasjoner trenger ikke bare å være negative. De kan være nødvendige for barnas utvikling, mener ekspertene.

Her er 10 situasjoner som oppleves som vonde, vanskelige eller fæle når de pågår, men som kan gi barnet god lærdom og komme til nytte senere i livet.

1. Å se andre få gaver

Lillesøster har bursdag, og i ditt stille sinn håper du at én av gjestene som kommer på festen også har med en gave til storebror. Du er redd for at han kommer til å gå helt amok og åpne søsterens gaver. Men ved å skåne ham fra å se yngstebarnet åpne pakker alene, gjør du faktisk barnet en bjørnetjeneste.

Dette lærer barnet:

- Ved å se andre åpne gaver og bli glade, uten at ditt barn selv får noe, vil han oppleve gleden ved å gi. Ta gjerne med barnet når dere skal kjøpe gave til en fetters bursdag, og la ham overrekke gaven, så barnet selv opplever hvordan det føles å gi bort en gave, sier helsesøster Dorte Fisher.

2. Å falle og slå seg

Skrubbsår på knærne, en finger klemt i døren og et lite hode som får et par kuler. Barnet ditt vil slå seg mange ganger i løpet av barndommen. Kanskje spesielt når barnet skal lære seg å gå.

Når barnet slår seg og opplever fysisk smerte kan hun eller han bli veldig frustrert fordi de ikke forstår hva som skjer. Derfor er det viktig at du trøster og snakker om smerten.

- Ikke fei opplevelsen bort med et "det var da ingenting". Det vil i verste fall gjøre at barnet får vanskelig med å merke hvordan kroppen har det, når de ikke kan få lov til å kjenne på smerten, snakke om den og bli trøstet, sier Dorte Fisher.

Dette lærer barnet:

- Barnet oppnår bedre kroppsforståelse ved å merke at noe gjør vondt. Han eller hun lærer også at hvis noe gjør vondt kan man bli trøstet og hjulpet, og at det er helt i orden å søke trøst når man har slått seg, sier helsesøsteren.

3. Å gjøre noe man ikke har lyst til

Barnet ditt sitter og ser på Brannmann Sam på tv, og blir definitivt ikke glad når du forteller at tv-en må skrus av og at det er på tide å dra i barnehagen.

Dette lærer barnet:

- Når barnet ditt skal gjøre noe han ikke umiddelbart har lyst til, lærer han om behovsutsettelse og selvdisiplin. Det vi som foreldre får barna til å gjøre, som å akseptere at tv-en skal skrus av, lagres hos barnet. Det betyr at barnet blir i stand til å vente med å gjøre ting han har lyst til. Han kan for eksempel dra i barnehagen og glede seg til å se Brannmann Sam om ettermiddagen eller kvelden. Kanskje kan han også lære å gjøre ting han har minst lyst til først, for eksempel å pusse tenner, før han ser på tv, sier barnepsykolog Sussi Neergaard.

4. At foreldrene går

En liten krabat på under ett år kan bli urolig om du forlater barnet bare et bittelite øyeblikk for å hente noe på kjøkkenet. Når barnet begynner i barnehagen vil han eller hun mest sannsynlig reagere i større eller mindre grad når barnet innser at du faktisk "forlater" det.

Dette lærer barnet:

- Barnets opplevelse av å bli forlatt når det skal passes, eller når du går inn i et annet rom, innebærer en mulighet for å kjenne på den ubehagelige følelsen, trøste seg selv og mestre situasjonen. Det gir barnet den første forutsetningen for å kunne klare ubehagelige situasjoner, å overkomme angst og utvikle verktøy til selv å makte å bli i ubehaget i stedet for å flykte fra det, sier Neergaard.

5. Å miste et kjæledyr

Når ditt barns elskede hamster dør, er din første innskytelse kanskje å gjemme dyret for barnet og komme med en bortforklaring om at Hammi har flyttet ut på en bondegård, der hun lever i sus og dus med hester, griser, kyr og sauer. Det er ingen god idé.

- Barnet ditt kan faktisk takle døden. Barnet vil sette enda større pris på å plassere det døde dyret i en eske, begrave det i hagen og legge en blomst oppå, sier helsesøster Dorte Fischer.

Dette lærer barnet:

- Barnet vil lære at vi kan miste noe vi har vært glad i. Samtidig vil barnet merke hvor fint han hadde det med hamsteren mens hun var i live. Det er et herlig minne som ingen kan ta fra ham. Det å miste er en del av livet, og du gjør barnet ditt en tjeneste ved å la ham oppleve det på en stille og fredelig måte, sir Fischer.

6. Å få et nei

"Nei, du får ikke lov til å kaste kjøttbollene på gulvet". "Nei, du får ikke lov til å rope og skrike når lillesøster sover". "Nei, du får ikke lov til å rive ut sidene i boka". Noen ganger kan det å være forelder føles som et eneste langt nei. Men det er helt greit å la barnet få vite at man ikke kan slippe unna med hva som helst.

Dette lærer barnet:

- Et nei innebærer ofte at barnet blir frustrert. Barnet må lære å kontrollere denne frustrasjonen uten å komme i så voldsom affekt at han uttrykker seg verbalt eller fysisk ved å skrike eller slå. Å kunne kontrollere frustrasjonen er en forutsetning for å oppnå suksess både i barnehagen og skolen, og det er en viktig del av sosialiseringsprosessen, sier barnepsykolog Sussi Neergaard.

7. At andre tar barnet sin leke

Alle barn er egoistiske av natur, og når det kommer til å dele, vil mange ha store utfordringer. "Den er MIN", er sikkert en setning du ofte hører fra barnet. Når et annet barn leker med ditt barns biler, ser bilene plutselig mye mer spennende ut enn da de sto på hylla. Det er blant annet derfor barn hele tiden tar leketøy fra hverandre.

Dette lærer barnet:

- Det er en viktig sosialiseringsprosess for barnet ditt å lære at man godt kan låne bort ting. Når barnet finner ut at han også kan få leke med kameratens leker, vil det være mer ro rundt situasjoner når andre leker med hans ting. Leker fortsetter å være "mine" selv om noen andre låner dem, sier helsesøster Dorte Fischer.

8. Å tape i spill

Lar du barnet ditt vinne hver gang dere spiller brettspill? Noen foreldre gjør det for å bevare fred og ro, men det er faktisk å gjøre barnet ditt en bjørnetjeneste. Når barnet ditt spiller mot noen som ikke lar barnet vinne, vil han kanskje bli veldig skuffet.

- Du kan derfor like godt forberede barnet på det "virkelige" livet. Det betyr ikke at du skal banke ham i Ludo eller fange alle fiskene når dere spiller fiskespill. Ofte forventer foreldrene at barn ikke klarer å tape. Prøv å la dem komme sist, og du kan oppleve at det faktisk ikke er noe problem, sier helsesøster Dorte Fischer.

Dette lærer barnet:

- Du kan ikke vinne hver gang. Sånn er livet, og sånn er det å leke og være sammen med andre. Noen ganger vinner du, andre ganger gjør en annen det. I det virkelige liv handler ikke alt om ditt barn, og det handler ikke om å vinne, men om å være med og være en del av et fellesskap, sier Fischer.

9. Når bestevennen leker med en annen

Mange barn får sin første ordentlige venn omtrent på den tiden de begynner i barnehagen. En del barn vil knytte seg til én bestemt person. Det gjør barnet litt sårbart, for når bestevennen leker med en annen, kan barnet føle seg avvist.

Dette lærer barnet:

- Selv om barnet er bestevenn med Louise, kan ditt barn og Louise også godt leke med andre barn. Når Louise leker med ditt barn senere på dagen, vil barnet ditt langsomt få en forståelse av at det ikke var et stort svik fra Louises side, selv om det føltes sånn i øyeblikket, sier Fischer.

10. Å kaste smokken

Smokken har kanskje vært barnets trofaste følgesvenn siden den første spede tiden i livet, og barnet kan være nært knyttet til den. Mange foreldre opplever det nærmest grenseoverskridende å skulle skille barn fra smokken. Men det er viktig for barn å komme videre i livet uten smokken, og ofte vil det være foreldrene som synes avvenningen er vanskeligst.

Dette lærer barnet:

- Når dere kjærlig, men bestemt tar smokken fra barnet, vil barnet lære om et kjærlig nei, og at det er noen ting som foreldrene bare bestemmer. Barnet vil også oppleve at foreldrene er der for ham eller henne når ting er vanskelig, sier helsesøsteren.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!