I de aller fleste europeiske land får tusenvis av barn vannkopper, eller varicella, som viruset heter, hvert år. Tyskland valgte imidlertid å begynne med en vaksineanbefaling mot vannkopper i 2004.

Vannkopper er en svært smittsom sykdom, og det er faktisk mulig å få den flere ganger.

Landet har ikke et offentlig vaksineprogram med obligatoriske vaksiner de aller fleste velger å gi barna sine, slik vi har i Norge. Vaksiner er offentlig anbefalt av helsemyndighetene, som igjen er basert på anbefalinger fra Robert Koch Institute, (STIKO). De aller fleste velger å følge disse anbefalingene.

Drastisk nedgang

Før vaksinasjon ble vanlig ble rundt 750.000 personer, for det meste små barn under fem år, rammet av varicellaviruset i Tyskland. Nå er antallet varicella-assosierte komplikasjoner og sykehusinnleggelser redusert betraktelig, skriver STIKO på sine nettsider.

I USA fikk hele fire millioner mennesker vannkopper, rundt 10.600 mennesker havnet på sykehus og 100 til 150 personer døde årlig av sykdommen tidligere. Vaksinen ble innført allerede i 1995, og tallene har som en naturlig reaksjon sunket drastisk. Vaksinen har vist seg å beskytte mot sykdommen i hele 98 prosent av tilfellene.

Forskning viser at vannkoppvaksinene fører til høy immunitet mot viruset, og er ifølge STIKO en svært effektiv og trygg måte å forhindre å få viruset på.

Effektiviteten er høy mot alvorlige tilfeller av vannkopper, men det er tilfeller der folk har fått milde versjoner av sykdommen selv om de er vaksinert, hvis vaksinen kun er gitt én gang.

Vannkopper kan beskytte mot helvetesild

I Norge får de aller fleste barn vannkopper. Hele 80 prosent av alle barn har hatt sykdommen før de fyller åtte år. Folkehelseinstituttet, som har ansvar for det obligatoriske vaksineprogrammet, har valgt å ikke inkludere vannkoppvaksinen, selv om den finnes og fungerer.

- Det er naturlig nok slik at det i de landene som vaksinerer mot vannkopper blir færre som får sykdommen og færre  komplikasjoner. Men det er ikke en veldig alvorlig sykdom, og det er en usikkerhet knyttet til vaksinen som vi har tatt med i beregningen i Norge. Det handler om sammenhengen mellom vannkopper  og helvetesild, sier Hanne Nøkleby, fagdirektør hos Folkehelseinstituttet, til foreldre.no.

Frisker opp immuniteten

Hun forteller at når vi har vannkopper , legger viruset seg i dvale i nerveknuter langs ryggraden og blir liggende der resten av livet vårt. Hvis disse virusene våkner til live igjen, vil det føre til helvetesild i området som har nerver fra den knuten.

- Men når vi treffer på vannkopper senere i livet, ser det ut til at det frisker opp immuniteten mot vannkopper og bidrar til at virusene holder seg i dvale. Derfor er kontakt med vannkopper i voksen alder med på å beskytte oss mot helvetesild som voksne, forteller hun.

Hvis denne forklaringen stemmer, vil det si at hvis voksne ikke lenger kommer borti vannkoppviruset vil risikoen for å få helvetesild være mye større.

- Det vil føre til mer alvorlig sykdom og sykehusinnleggelser enn det vannkopper gjør hos barn, sier hun.

Folkehelseinstituttet mener de må vite mer om vannkoppvaksinen og konsekvensene den har før den vil kunne bli inkludert i det norske vaksineprogrammet.

- Og man vet ikke hvordan resultatene er før man har vaksinert i tjue-tredve år. I USA har riktignok vaksinen blitt gitt lenge nok, men de har lav vaksinasjonsdekning og ikke så god oppfølging av vaksinasjonsprogrammet som vi har i Norge.

Blir en usikkerhet

- Det er den usikkerheten om hvordan dette ville falle ut på lang sikt som gjør at vi ikke har startet. Den kunnskapen vi har gir en usikkerhet som er for stor.

Nøkleby understreker også at de offentlige støtteordningene varierer veldig i landene som tilbyr vaksinen sammenlignet med Norge.

- Tyskland har elendige eller ingen ordninger for å være hjemme med sykt barn, så behovet for å prøve å gjøre noe for å hindre sykdom hos små barn er stor. I USA har man problemet med forsikringene, der noen forsikringsselskaper dekker vaksinasjonen, men i dekningen varierer, sier hun.

Lurt med voksenvaksine

I landene som vaksinerer gis dosen to ganger, i  Tyskland først når barnet er 11-14 måneder og så når det er mellom 15 og 23 måneder. I USA gis annen dose ved 4 – 6 års alder

- Den første injeksjonen kan utføres enten samtidig med den første mot meslinger, kusma og røde hunder-vaksine (MMR) eller ikke før fire uker etter dette. Den andre dosen kan gjøres med en kombinasjonsvaksine mot meslinger, kusma, røde hunder og vannkopper (MMRV), skriver den tyske vaksinasjonskomiteen.

Vaksinasjonskomiteen har imidlertid ikke noen øvre aldersgrense på vaksinen, og sier at den kan gis uansett alder. Viruset er som kjent mer plagsomt om man får det som voksen. Derfor kan det være lurt å vaksinere deg dersom du ikke fikk viruset som barn.

- Men det er mange voksne som tror de ikke har hatt vannkopper, og likevel har hatt det. I Sverige har undersøkelser vist at hele 75 prosent av de som tror de ikke har hatt vannkopper faktisk har hatt det likevel, sier hun.

Må vurderes grundig

Landsgruppen av helsesøstre i Norge mener det er viktig å ta en nøye vurdering før man innfører nye vaksiner.

- Man må alltid foreta en grundig kost-nyttevurdering . Det betyr at fordelene ved å innføre vaksinen til alle bør være av en slik art at de veier opp for den store kostnaden ved å innføre et slikt omfattende tiltak. Det er også viktig å prioritere ulike tiltak opp mot hverandre. Det er allerede slik i dag at sårbare grupper med behov får vaksinen, sier leder for Landsgruppen av helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevbo.

Hun understreker at helsemyndighetene alltid gjør grundige, faglige vurderinger når det gjelder å innføre en ny på bakgrunn av faglige råd fra en bredt sammensatt gruppe med fagpersoner.

- Så langt har ikke Folkehelseinstituttet vurdert det dit hen at denne vaksinen bør gis til alle, det forholder vi oss til, sier hun.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!