− Vi sender stadig meldinger med bilde av et fornøyd, lekende barn til bekymrede foreldre som måtte reise mens barnet gråt. Gråten trenger ikke å bety at barnet mistrives, det er ofte et uttrykk for at han ikke har lyst til at mamma eller pappa skal dra. Vi klarer som oftest å få barnet med på noe gøy, og gråten går raskt over, forteller Marit Morka Nesland, pedagogisk leder i Skogens Lykke barnehage.

Og når barnet ikke kan snakke, kan det være vanskelig å skille mellom gråt fordi avskjed ikke er noe gøy, og direkte mistrivsel.

Sikre trivselstegn

− Smil, livlige ansiktuttrykk som gjerne er kombinert med godlyder og latter, er sikre tegn på at barnet trives. Det samme er tilfelle for barn som lett kommer i kontakt med andre og stadig vekk er på oppdagelsesferd for å tilfredsstille sin egen trang til å utforske omgivelsene. Men en slik væremåte er ikke like naturlig for alle barn. Derfor kan andre væremåter ikke uten videre tolkes som et tegn på mistrivsel.

Det forklarer professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvind. Han er også forfatter av bokserien Forstå barnet ditt (0-16) og Rakkerunger og Englebarn.

Når eldre barn mistrives

Aller først bør du prøve å finne ut hvorfor barnet ikke trives. Kanskje trenger barnet for eksempel hjelp til å komme med i leken eller mer trøst fra de voksne når hun er lei seg. Det finnes utvilsomt barn som ikke trives med å være borte fra foreldrene.

Be om en samtale med personalet og samarbeid om endringer som kan øke trivselen.

Hvis barnet over flere måneder er sutrete, aggressivt, har mareritt om natten eller tisser i buksene etter å ha blitt tørr, bør du forsøke å finne en annen ordning for en periode. Kanskje har du familie eller venner som er hjemme med barn og som kan hjelpe deg.

Kilde: Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og forfatter av bokserien Forstå barnet ditt (0-16) og Rakkerunger og Englebarn, Stein Erik Ulvund.

Kanskje prøver barnet ditt å ta på seg en sko eller jakke når dere skal gå, smiler og ler mens dere går mot barnehagen og strekker armene mot den ansatte som møter dere i gangen. Da er det ingen tvil om at barnehagen er et godt sted å være for den lille.

Slik ser du at barnet mistrives

− Hvis du derimot merker at barnet spenner seg i kroppen når dere nærmer dere barnehagen, viser sinne og gråt, og kanskje går ut igjen når du setter henne ned på gulvet inne på avdelingen, og dette fortsetter dag etter dag, er det på tide å ta det opp med barnehagen, sier Nesland.

Hun forteller at personalet kan merke mistrivsel ved at barnet gråter mye, virker utrøstelig, trekker seg bort fra de andre og ikke vil delta i aktiviteter.

Barns personlighet spiller en rolle når man skal prøve å forstå det.

− Noen barn er sjenerte, forsiktige og tilbaketrukket, mens andre er utfordrende, aggressive og har problemer med å få venner, uten at det skyldes mistrivsel. Derfor må du være bevisst på hva slags temperament barnet har når du ser etter tegn på mistrivsel, sier Ulvund.  

Barn som enda ikke har språk, formidler mistrivsel blant annet gjennom mimikk og ansiktsuttrykk. Vedvarende triste ansiktsuttrykk dag etter dag er ett av de sikreste tegnene på mistrivsel.

- Hvis barnet i tillegg klynger seg til de voksne og er sutrete, er dette tydelige tegn på at barnet ikke har det bra. Det kan skyldes savn av foreldrene, eller at omsorgen i barnehagen ikke tilfredsstiller barnets behov. Eventuelt begge deler, opplyser Ulvund.

Tiltak for at barnet skal trives

Det er vanskelig å levere fra seg et barn som ikke har det bra, og tiltak må settes inn med en gang du blir klar over mistrivselen.

− Mistrivsel kan skyldes utrygghet. Både foreldre og de voksne i barnehagen bør samarbeide om hvordan de kan "lese barnet" bedre. Det handler om at barnet føler det blir sett og hørt ved at de voksne reagerer raskt når barnet gråter, gir barnet kroppskontakt og snakker beroligende med barnet, sier Ulvund, og fortsetter:

- Noen barn trenger hjelp til å komme i kontakt med jevnaldrende. Oppmuntring fra de voksne til å bli med fungerer best hvis den voksne selv er med på leken.

Nesland påpeker mye av det samme, og fortellre at når de merker, eller får vite fra foreldrene selv at barnet ikke trives, setter de ekstra mye fokus på barnet i en liten periode, og observerer for å finne ut hvor problemet ligger.

− Viser det seg at barnet har problemer med å komme inn i lek, blir vi med i leken og får med flere barn. Trenger barnet ekstra trøst og oppmerksomhet i en periode, sørger vi for å ha et ledig fang tilgjengelig. Mistenker vi at barnet blir plaget av andre, er vi alltid tilstede der barnet er, så vi kan legge merke til og stoppe uønsket atferd, forteller førskolelæreren.  

Samlingsstund kan øke trivselen

I den daglige samlingsstunden opplever barna mestring ved å lære seg nye sanger, gjenkjenne historier og ved å bli hørt og sett. Det er med på å øke trivselen.

− Det at vi gjør samlingsstunden på noen lunde samme måte hver dag, skaper trygghet og forventninger. Samtidig er det med på å styrke gruppefølelsen, forklarer Nesland.

Hun sier at alle får delta, og at de passer på at alle er inkludert.

- Når vi har nye barn i barnehagen synger vi en morsom navnesang, så barna kan lære hverandres navn, og alle blir nevnt i sangen.

Samlingsstunden er også en fin anledning til å se hvordan hvert barn har det, og anerkjenne barnets følelser og uttrykk. Nesland bruker en kylling som spretter opp av et egg som eksempel.

− For noen er det spennende og morsomt å se på kyllingen som spretter opp av egget. Den kan gjøre det 10 ganger etter hverandre, og barna venter spent og hyler av glede hver gang den spretter opp, forteller hun.

Og samtidig er det viktig å legge merke til om noen av barna synes kyllingen er skummel, for da gjør de det på en annen måte.

- For eksempel kan vi si at kyllingen er redd, og gjemmer seg inne i egget. Så kan barnet som synes det er litt skummelt prøve å hjelpe kyllingen ut av egget.

Hun avslutter med å forklare at de møter barnet på samme nivå som følelsene de uttrykker for å skape en trygghet.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!