Alt har gått bra til nå. Ingen protester hverken ved matbordet eller ved klesskift. Men en dag er det brått slutt.

- Nei! Nei! Nei!

Morgenritualet blir en kamp, reisen til og fra barnehagen et mareritt og turen i butikken uutholdelig.

- Hva gjør jeg feil? Er jeg en dårlig forelder?

Trass gir foreldre dårligere selvtillit. For noen hjelper det å gå på kurs.

Selvhjelpskurs for foreldre

- Jeg hadde lyst til å lære å håndtere konflikter og kommunisere bedre med guttungen, forteller Kaja Kvinge Akselsen, mamma til tre år gamle Henrik. Hun har sammen med fjorten foreldre meldt seg på kurs i trassmestring.

For tiden er det henting i barnehagen som har vært vanskelig.

- En dag måtte jeg bære ham skrikende under armen. Jeg følte meg som en dårlig mor og at jeg håndterte det hele veldig dårlig.

Hun har fått blikk fra andre foreldre. Følt skam. Utilstrekkelighet.

- Jeg kjenner ofte på følelsen «Nå fikk jeg ikke til det heller!».

Denne kvelden får hun noen praktiske tips om hva hun kan gjøre.

Juster egen adferd

Hans Holter Solhjell har holdt trasskurs i en årrekke, men mener selve begrepet ”trass” er problematisk.

- Når vi voksne tenker «Nå er du i trassalderen!», tenker vi samtidig at det er noe med barnet som er hovedårsaken til en vanskelig situasjon. Vi ser bort fra oss selv og den voksnes rolle i det som skjer.

For mange foreldre er spesielt tre-fireårsalderen utfordrende.

- Barna får til flere ting enn tidligere og har en tydeligere opplevelse av seg selv og egne muligheter, noe som fører til at vi voksne oftere sier nei. Barna på sin side er opptatt av å markere og forstå egne grenser. De vil også oftere si nei. 

Dermed er det duket for konflikt. Hva gjør man da?

- Begynn med deg selv. Barna har fremdeles lav frustrasjonstoleranse, lav impulskontroll og begrenset forståelse og ferdigheter i stituasjonen. Vi voksne må lære å justere egen adferd, før vi kan hjelpe barna med å justere sin.

Dette kan voksne trene på.

- Om vi merker at vi begynner å gjøre eller si ting vi synes er for mye, så kan vi stoppe opp, eventuelt gå noen skritt bakover og ut av den umiddelbare situasjonen. Vi kan forsøke å roe oss ned og puste dypt. Når vi er roligere, kan vi tenke oss om og finne nye og bedre måter å gå inn i situasjonen på igjen.

Føl med barnet

Anerkjennelse av barnets følelser er viktig.

- Det er alltid viktig å forsøke å danne seg et inntrykk av hva barnet tenker, føler og opplever i situasjonen før vi handler. En typisk situasjon er at barnet har lyst til å fortsette med det han holder på med, for eksempel leke. Så blir barnet skuffet, sint eller lei seg når vi plutselig skal gjøre noe annet. Vi kan sette ord på denne reaksjonen ved å si: «Du vil sitte her og leke med lego. Du har det veldig moro. Og du liker ikke at vi må gå. Du syns det er dumt, du blir lei deg og sint …»

Man gir da barnet en opplevelse av å bli hørt og forstått. Dette er viktig for barnets selvfølelse, språkutvikling og relasjon til andre mennesker. Barnet lærer om seg selv og egne følelser, og man gir dem et språk for følelser.

Dette betyr ikke at barnet bestemmer.

- Det er fremdeles vi voksne som avgjør hva som skal skje videre, men vi inkluderer barnet i det som skjer på en bedre måte og vi kan ta bedre beslutninger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

trassalder, trass, trassig, sko, barnehage

KAN VÆRE GREIT: Om barnet insisterer på pyntesko i barnehagen er det av og til like greit å la dem få viljen sin. © Illustrasjon: Camilla Billett.

Snakk tydelig og forståelig

Et tydelig og konkret språk er viktig når man snakker med barn.

- Istedenfor «Ikke ta den!», si «Hei du, Ole, den koppen er jeg redd skal gå i stykker. Vær snill og sett den på bordet». «Ikke ta den!» gir ikke barnet noe informasjon om hva vi vil at barnet skal gjøre. Når vi sier nei til noe, si hva vi ønsker i stedet. I stedet for «Ikke slå meg», så kan man si; «Jeg vil heller at du stryker meg på kinnet og at vi gjør noe morsomt sammen». Det betyr ikke at man ikke kan si tydelig nei.

- Av og til kan det være nødvendig å si «NEI, ikke gjør det. Stopp!» med et solid kroppsspråk og tonefall, men man kan bruke en streng tone uten at man nødvendigvis er sint på innsiden.

Forbered situasjonen                

Gode forberedelser er nøkkelen til suksess.

- Før vi går i butikken, kan vi snakke om hva vi skal kjøpe, hva vi skal gjøre og også nevne hva vi ikke skal gjøre, for eksempel spørre etter is og sjokolade. Da er det lettere for barna å forholde seg til våre ønsker og også forstå hva som skjer når vi minner dem på ting underveis. Om vi bare snakker om hva vi ikke vil at barna skal gjøre når vi står midt oppi en konflikt og følelsene er intense, får ikke barna med seg noen ting. Hjernen er ikke innstilt på læring og motstanden er for stor.

Men konflikter mellom barn og foreldre er ifølge Holter Solhjell ikke bare negativt.

Ikke unngå konflikter!

- Forebygging av konflikter handler ikke om å unnvike dem, men om å unngå de meste unødvendige. Har vi ryddet unna konflikter som først og fremst skyldes misforståelser og dårlig kommunikasjon, så står vi igjen med de reelle konfliktene, der vi faktisk er uenige. Og dem er det viktig å ikke unnvike, mener Holter Solhjell.

- Om vi hele tiden unngår konflikter, kan det hende at vi ikke får ivaretatt viktige verdier hos oss selv. Og om vi hele tiden er autoritære og overkjører andre i konflikter, kan det hende vi får det litt som vi vil her og nå, men over tid bryter man ned samarbeidsviljen.

Småbarnsforeldre og de som jobber i barnehage opplever vanskelige situasjoner daglig. De kan bli eksperter på følelser, mener Holter Solhjell.

- Det er i småbarnsperioden at man daglig kan oppleve at barnet legger seg på gulvet og skriker, slår eller kaster ting. Det er en unik mulighet til å bli veldig god på å forstå følelser og bli gode på konflikthåndtering.

Men skal man bli god på noe, så er det altså en ting som gjelder: Man må øve.

Artikkelen fortsetter under bildet.

trass, trassalder, trassig, tre år

TRASSFJES: Det er lett å bli oppgitt når dette fjeset møter deg. Men å prate om problemet sammen med barnet kan ofte være nyttig. © Illustrasjon: Camilla Billett.

Gi barnet positiv oppmerksomhet

Der ros ofte kan gi prestasjonsangst, fremmer positiv oppmerksomhet en følelse av mestring og bedre selvfølelse.

* Vis at du setter pris på å være sammen med barnet og er glad i det, uansett prestasjon.

* I stedet for å si «Å, så flink du er!» når barnet viser deg en tegning, kan du si «Å, så hyggelig at du kommer og viser meg tegningen!» Snakk om tegningen utover det at den er en prestasjon som skal vurderes.

* La barna vinne små seire, la dem vise deg noe, lære deg noe, la dem være gode i noe de selv har valgt og vurdert som bra.

* Når barna har hjulpet til med noe, si «Tusen takk for at du hjalp meg! Det var veldig hyggelig og gjorde det lettere for meg!» Da fokuserer du mer på relasjonen enn selve prestasjonen.

* Interesser deg for barnets egen vurdering av det barnet har gjort eller laget. Om barnet selv ikke er fornøyd med for eksempel en tegning, så kan vi like gjerne interessere oss for barnets begrunnelse og tankegang i stedet for å bare gjenta «Du som er så flink».

* Husk at det viktigste er at barna får høre «Jeg er glad i deg, uansett om du fikk til dette eller ikke». Så kand du jobbe med å få til noe bedre over tid.

Kiilde: Hans Holter Solhjell, foreldrekompetanse.no

Spisenekt og påkledning

- Voksne er ofte bekymret for om barnet spiser nok eller riktig mat og sier derfor gjerne: «Du spise to biter, du smake. Hvis du ikke spiser opp maten din, så får du ikke dessert». Barnet vil fort oppleve dette som et press, som ender i motstand. Når det gjelder mat kan vi la barna bestemme hvor mye og hva, mens de voksne bestemmer hva man skal ha til middag.

- Tenk også på at barna gjerne vil bestemme over egen tallerken. Kan du servere rettene etter hverandre, putte ulike ingredienser i ulike skåler og la barnet plukke selv? Flere barnehager forteller at det går med mer brød når barna smører lunsjen sin selv.

Barn kan også få bestemme noe av påkledningen.

- Mange 3-4-åringer vet ikke hva det vil si å fryse. Da er det sunt å få kjenne litt på kulda. Den voksne kan for eksempel gå ut med vinterdressen i hånden.

Holter Solhjell mener også at barna bør bestemme om de vil gå i prinsessekjole og supermanndrakt i barnehagen, hvis det er praktisk mulig.

- Det dreier seg ofte om foreldrenes «sosiale følelser». For barna dreier dette seg om lek og noe vi kan støtte.

Stol på egen erfaring

Mange småbarnsforeldre opplever likevel lav mestringsfølelse når rådene ikke fungerer på deres barn.

- Korte artikler i media eller på internett gir sjelden gode nok råd i vanskelige situasjoner. Men én ting som går igjen når jeg har foreldre til veiledning, er at de har prøvd mange ulike ting, og at de opplever at noen råd fungerer bedre enn andre. Vi fokuserer da på å forsterke det som fungerer best, og å hjelpe dem å stole på de erfaringene de selv gjør.

Holter Solhjell tror at råd fra for eksempel TV kan forvirre mange.

- Mange opplever at det fungerer bedre å være tålmodige og rolige og se situasjonene fra barnets perspektiv, men så har man lest eller sett på TV at man bør bruke ignorering, timeouts eller holde barnet om barnet er rasende sint, selv om de opplever at situasjonen kanskje forverres. Min jobb er da å hjelpe foreldre til å stole på sin egen erfaring.

Kurs kan inspirere

Halvveis i første kurskveld har Kaja Kvinge Akselsen allerede fått noen konkrete teknikker hun vil prøve ut.

- Jeg skal prøve det med middagen. Det er typisk at jeg legger alt på tallerkenen samtidig, men jeg merker at han spiser først fisk, så alt det andre.

Hun har også tro på at man skal prate ordentlig med barnet.

- Jeg tror det er mye bedre at foreldre behandler barna som mennesker og ikke bare som noe man bestemmer over eller herser med. Det å faktisk sette seg ned og prate, starte samtalen med noe som barnet selv er opptatt av og ikke bare gi en kommando.

Og hun har allerede erfart at det kan fungere.

- En gang greide jeg å snakke rolig til Henrik, satte meg ned … og han ble med hjem fra barnehagen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!