Det er ingen grunn til å velge økologiske produkter av ernæringsfaglige årsaker.

Wenche Frølich=

TEST AV NÆRINGSINNHOLD, IKKE SMAK

De 15 barnegrøtene er testet av biokjemiker Wenche Frølich.

Hun har doktorgrad i industriell ernæring, matvarekjemi og mineraler, og er ansatt som professor i mat og ernæringsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Kornprodukter, kostfiber og mineraler er hennes spesialfelt.

Frølich har lagt vekt på det totale næringsinnholdet når hun har vurdert de ulike produktene.

Andel sukkerarter, fett, kostfiber, jern og andre tilsetninger er blitt vurdert mot hvilken aldersgruppe de ulike grøtene er ment for.

Grøtene er inndelt etter hvilken aldersgruppe de er beregnet for: fra 4, 6, 8 og 12 måneder.

Mer jern med C-vitamin

Du bør legge til rette for et godt jernopptak ved at barnet får noe som inneholder C-vitamin til grøtmåltidet.

Appelsinjuice (husk å vanne den ut, ufortynnet juice er sterkt for små mager) inneholder naturlig mye vitamin C, det samme gjør litt finmost kiwi, nyper eller solbær.

Ulike fruktpureer eller fruktsafter til barn kan også være tilsatt vitamin C.

Tvillingmamma Linn Marie Bratvold i Oslo har ganske nylig begynt å gi sine døtre Helma og Eline (5 måneder) grøt som tilleggsnæring.

Det har gått greit med tilvenningen, men hun reagerer på at smaken virker ganske søt.

- Det lukter muffinsmiks, sier hun.

For tvillingmammaen er det uaktuelt å kjøpte noe annet enn grøt fra nærbutikken. Hjemmelaget elller grøt fra helsekostbutikk har hun ikke vurdert.

- Det er kanskje naivt, men jeg føler meg trygg på at barnegrøtene som er i salg i norske butikker, gir god næring til barna mine, sier Linn Marie Bratvold.

Skjult sukker

- Det er positivt at produsentene har sluttet å tilsette raffinert sukker, sier biokjemiker Wenche Frølich, som har utført testen av barnegrøter for Foreldre & Barn (se testkriterier i egen ramme).

Det er viktig at små barn får en viss andel fett i kosten, men heller ikke for mye. Et veldig høyt innhold av sukker trekker ned helhetsinntrykket i testen, mener Frölich

- Mange av barnegrøtene på markedet er tilsatt tørket frukt, som inneholder mye sukker. Noen bruker også maltodekstrin, som er en type sukker. Dette sammen med melkesukker gir grøter som er veldig søte.

Debatt: - Tips til barn som ikke liker grøt?

Unødvendig søtsmak

Frølich ser ingen grunn til å venne små barn til at mat skal smake så søtt som barnegrøtene for det meste gjør.

- Produsentene kunne fint ha tatt vekk noe av sukkeret og likevel fått barn til å spise grøten. Den tørkede frukten som er tilsatt, gir mye sukker, men lite av de andre næringsstoffene i frukt. Det er bedre å bruke litt frisk frukt på grøten, fastslår ernæringsprofessoren.

Unngå jernmangel

Barnegrøter som er beregnet for barn fra 6 måneders alder, bør være tilsatt jern, da det medfødte jernlageret vanligvis er brukt opp når barnet runder halvtårsdagen. Helsedirektoratet anbefaler jernberiket grøt tilsatt et godt tilgjengelig berikningsjern (for eksempel jernfumarat) til ett-to måltider pr. dag etter en periode på noen uker med gradvis introduksjon av små mengder.

- For å sikre et balansert inntak av næringsstoffer, bør kosten ikke ensidig bestå av industrifremstilt grøt som er tilsatt en rekke næringsstoffer, men varieres med brød og annen mat, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Debatt: - Når går du fra grøt til brødskive?

Jern i kjøtt og leverpostei

Dersom du velger å gi barnet grøt uten tilsatt jern, for eksempel noen av de økologiske merkene, er det svært viktig at barnet også får annen mat som dekker behovet for jern. Eksempler på dette er leverpostei og kjøtt.

- Grovt brød inneholder også mye jern, men på grunn av høyt fiberinnhold, er ikke dette å anbefale til veldig små barn, mener Frølich.

Gi grovbrød fra dag én

Helsedirektoratet anbefaler derimot brød med så mye fullkorn som mulig fra barnet begynner å spise brød.

- Bruk Nøkkelhullet og Brødskalaen, og velg brød med tre eller fire mørke felt. Alle fullkornets næringsstoffer, men mindre fibereffekt, kan man få ved å bruke brød bakt av fint sammalt mel, sier Henriette Øien.

Ikke for mye fiber

Kostfiber er karbohydrater som ikke brytes ned i mage- og tarmsystemet.

- Barn under 1 år bør ikke få mer enn 5-6 gram kostfiber daglig. Hvis de får mer enn dette, vil de bli så mette at de ikke klarer å spise nok til å få dekket behovet for viktige næringsstoffer, forklarer Wenche Frølich.

Tarmen er heller ikke fullt utviklet hos små barn.

Dårlig merking

Hun synes derfor det er beklagelig at de økologiske grøtene fra Aurion ikke er merket med hvor mye kostfiber de inneholder, da dette er en viktig opplysning som bør komme fram.

Frølich mener de fleste grøtene i testen har et akseptablet innhold av kostfiber.

Gluten eller glutenfritt?

Tidligere ble det anbefalt at den første grøten barna spiste, skulle være glutenfri. Helsemyndighetenes anbefaling er nå at små barn bør introduseres for litt gluten fra de begynner å spise fast føde. Studier viser at dette trolig kan forebygge cøliaki.

Men du skal samtidig unngå å plutselig servere mat med store mengder gluten. Det kan derfor være fint å variere mellom ulike kornslag.

Anbefaler havregrøt i starten

- Havre inneholder ikke gluten. Dette kan være en fin ingrediens i en introduksjonsgrøt, mener Wenche Frølich.

Hvete og spelt er de kornslagene som inneholder mest gluten, spelt faktisk mer enn hvete. Rug og bygg har også gluten.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Les også:

Test av 14 frokostblandinger for barn

Kompisbrød best i test av brød for barn

Test av barnekjeks

Test: Denne barnejuicen kan du gi med god samvittighet

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!