Den siste tida har dramatiske tv-bilder av flammehav kontinuerlig rullet over skjermen, og papir- og nettavisene har vært preget av krigsoverskrifter, bilder av brannmannskaper som kjemper mot flammene og nedbrente hus.

28. januar brant to bygder ned i Nord Trøndelag, mens søndag 19. januar var det storbrann i Lærdal. En rekke bolighus brant ned til grunnen, mange familier har mistet alt de eide.

De små lokalsamfunnene ser ut som den reneste slagmarken.

Slike bilder gjør sterkt inntrykk og virker skremmende, ikke minst på barna.

Får med seg mer enn du tror

Med sterke beretninger og bilder som preger nyhetsbildet, er det all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er, slik at barn ikke unødig utsettes for dramatiske inntrykk.

Men når ulykker og katastrofer skjer, nytter det ikke å skjerme barna helt.

- Så store katastrofer når barna på så mange arenaer. Det vi voksne kan gjøre, er å hjelpe dem til å forstå, til å bli trygge. Vi vet at barn plukker opp ting fra media og får med seg mer enn det vi voksne tror de gjør, sier Jon-Håkon Schultz, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i Oslo.

Må få ryddehjelp

Ofte får barna med seg bare brokker og biter av det som har skjedd, gjennom samtaler med eldre søsken eller lekekamerater. Men de kan mangle livserfaring og nok kunnskap til å sette hendelsene sammen til en helhet.

Derfor er det viktig at den voksne hjelper barnet med å rydde i inntrykkene, ifølge Schultz.

Det beste du kan gjøre, er å snakke med barnet og finne ut hva de har fått med seg.

Inviter barnet til en samtale, det er ikke vanskeligere enn å si: «Har du sett brannen på tv?»

- Den voksne må hjelpe barnet med å sortere det de har fått med seg, og supplere. De må være ryddehjelp for barna. For de minste, er det viktig at foreldrene roer og trygger, slik at de slipper å gå rundt og være redde når de ikke trenger det. God informasjon virker dempende på barns uro.

Slik hjelper du barnet til å takle at det mister et kjæledyr.

SNAKKE MED BARNA

RYDD OPP: Hjelp barna med å sortere i inntrykkene, og suppler med kunnskap, råder Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. © Foto: Privat

Forståelse gir trygghet

Forklar gjerne for barnet at så store branner som Lærdalsbrannen, skjer veldig sjeldent.

- Gjør et poeng ut av at fordi det er helt uvanlig med store branner, så prater man såpass mye om det på nyhetene. Få tydelig frem at dette ikke er noe som barnet trenger å gå rundt og være redd for til daglig, råder forskeren.

De fleste barn synes brann er skremmende. Gode samtaler bidrar til at barna får økt forståelse, og de blir trygge på at sikkerheten er godt ivaretatt av de voksne.

Vær klar over at de minste barna, i barnehagealder, ikke klarer å skille mellom reprise og hva som skjer her og nå. Når Nyhetskanalen sender de samme bildene om og om igjen, som tilfellet var etter terrorangrepene mot tvillingtårene i New York i 2001 eller tsunamien i Thailand, vil ikke barnet nødvendigvis forstå at dette har skjedd tidligere.

- Det er først når du snakker med barnet at du finner ut hva det faktisk har fått med seg, og hvilke misforståelser som har oppstått, sier Schultz.

Snakk om brannsikkerhet

Samtidig som man skal roe ned og trygge, kan slike hendelser også være en god anledning til å snakke med barna om brannsikkerhet, og hva de skal gjøre hvis brann skulle oppstå.

- Barn kan også lære noe av dette. Og kunnskap skaper trygghet. For eksempel at man ikke skal ha lys stående og brenne når man legger seg, at man ikke skal leke med fyrstikker, de vanlige tingene som hører innunder oppdragelsen.

Lær barnet nødnummeret 110, og gå gjennom hva det skal gjøre hvis brann oppstår. Slik kan dere gjennomføre brannøvelser med barna.

Råd fra krisepsykologene

Psykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har laget en liste med råd til foreldre og andre voksne om hvordan en best kan snakke med barna om brannen i Lærdal:

Ikke vente å se - gå for å se

  • Som voksen for barn skal du aktivt sjekke ut hva barna har fått med seg dersom du tenker at de er unødig uroet av kritiske hendelser som de direkte opplever eller får inn gjennom nyhetene.
  • Husk at alle aviser har en barneside - det er forsiden. Alle barn som kan lese får den midt i ansiktet fra stativet og fra salongbordet. De verste forsidene skal faktisk ikke ligge der.

Barn trenger ryddehjelp

  • Tenk på hvordan du skal ordlegge deg når ditt intelligente barn er blitt eksponert for forsider med krigstyper: Her er brannen, folk flyktet i panikk, osv.
  • Når vi ikke kan beskytte dem i mediehverdagen, må vi hjelpe dem å rydde, slik at de kan dempe frykten og lagre informasjonen på et rolig sted i hjernen. Du kan gjerne først prøve ut det du har tenkt å si sammen med andre voksne.

Barn trenger knagger og må vite hva de skal gjøre

  • Gode knagger er ord og begreper som gjør at barnet kan forstå på sitt nivå. Får barnet faste knagger kan de henge fra seg mye unødig frykt og bekymring, og de kan snakke om det som henger der.
  • Selv små barn kan trenge å forstå hva som skjedde under brannen, hva som gjorde at så mange hus brant, og ikke minst hva som gjør at de kan kjenne seg trygge: voksne passer på, det fins røykvarslere i alle etasjer (og rom).
  • Andre ganger kan det hjelpe med «så store branner hender veldig sjelden, nesten aldri, jeg er ikke redd.» Større barn trenger at du forklarer din egen trygghet.
  • Gå i gjennom hva dere skal gjøre om det blir brann på en rolig måte, slik at de får handlingstrygghet.
  • Ikke skrem dem unødig, men forklar hvor de skal gå ut og hva de skal gjøre.
  • Barn som ikke vet hva de skal gjøre, kan gjemme seg for fare (under seng og i skap).

Våre beste voksenforklaringer

  • Når oppskakende ting skjer, ber barna om klar melding fra omsorgsfulle voksne. Hvis det er sterke følelser i sving, får de ikke lagret forklaringen skikkelig i hukommelsen. De må få den gjentatt flere ganger. De blir forvirret dersom det er store variasjoner fra gang til gang. Følg opp de spørsmål barna har og forklar så godt du kan.

Åpne for å forstå - lukke for å få fred

  • Den vanskelige samtalen har som mål at barnet skal forstå og bli roet av å snakke om det. Da må vi forsikre oss om at de virkelig blir det.
  • Når vi med vår samtale åpner opp for å snakke om det de er redde for, må vi forklare barnet at vi gjør dette for at de skal få kontroll over plagsomme tanker eller følelser. Det er ikke et mål å fremkalle sterke følelser eller urolige tanker, det er et mål å dempe eventuelle redde følelser og tanker som allerede er der.

Kompletter med ny informasjon

  • Det er viktig å møte barna med forklaringer, informasjon og oppklaringer på grunn av de store oppslagene brannen får i presse og media for øvrig. Det innebærer at foreldre og lærere må komplettere det som står her med ny informasjon som kommer til. Barna skal vite at voksne bryr seg, men skal også raskt få ta opp igjen vanlig lek og aktiviteter.

Hentet fra Senter for krisepsykologi

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!