Slik stimulerer du språklæring

Fra 0 år:

Kroppsspråk, øyekontakt og smil. Måltider, stelling, vask og bleieskift gir muligheter for lek og kommunikasjon. Hold blikkontakt og prat. Ta pauser, så barnet kan gi respons.

Bruk korte og enkle setninger, og snakk om det barnet er opptatt av. Mange babyer liker å høre barnerim og regler.

1-2 år:

Sett ord på hva dere gjør i dagliglivet.

Det viktigste er hva barnet sier, ikke hvordan. Ikke rett på barn som sier ord feil, men gjenta med korrekt uttale det barnet ditt har sagt.

2-åringer kommuniserer med både kroppsspråk, gester og tale. Dersom barnet peker på noe, bør du si navnet på tingen. Les enkle bøker for barnet og se i album.

2-3 år:

Barna deltar i samtalen, forstår korte og enkle setninger og kan følge enkle beskjeder. Mange barn bruker språket mens de leker. Snakk om temaer som barnet er opptatt av. Ha tid til å lytte og svare. Spill som bildelotto, memoryspill og puslespill er moro og nyttig.

Gjør barnerim, regler, lesing eller fortelling kan til en daglig vane.

3-4 år:

De fleste barn liker å bli lest for, og den samme boken kan bli lest hver eneste dag i ukesvis.

Finn gjerne bøker barna kan kjenne seg igjen i. Lytt og svar på spørsmål.

Det er også viktig at barnet får leke med andre. Bruk gjerne hånddukker til rollespill, eller bruk barnets dukker og bamser til rollelek. Å leke med biler og byggeklosser mens dere snakker om hva dere gjør, er også fint.

Kilde: Marit Molund Koss, Bredtvet kompetansesenter

- Can you point at the crocodile? spør Simon Pedersen. Christiane sitter på fanget hans og leser om den selvopptatte krokodillen. Hun peker på krokodillen og later som om hun blir bitt av de skarpe tennene.

Simon kjøper ofte engelske barnebøker til Christiane. Når 4-åringen skal se film, velger de ofte engelsk tale.

Bruker bildekort

Det hender også at Simon oversetter norske bøker som 4-åringen liker godt. Han har dessuten kjøpt et opplæringsmateriale som heter «Hooked on English». Det består blant annet av bildekort, som Christiane skal sette ord på.

- Engelsk skal hun lære på skolen uansett, så hvorfor ikke begynne tidlig? sier mamma Therese.

Paret ser for seg at datteren dermed kan ha bedre forutsetninger for å lære enda flere språk når den tid kommer

Forvirrer ikke

- Før trodde man det var uheldig at barn lærte to språk samtidig , og at dette ville gjøre barnet språkforvirret . Det stemmer ikke, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU.

Den vanligste årsaken til at barn er tospråklige, er selvsagt at de har foreldre med forskjellige morsmål. I mange tospråklige familier bruker foreldrene hvert sitt språk når de snakker med barnet. I andre familier benytter foreldrene trekk fra begge språkene om hverandre.

- Vær konsekvent

Når to norske foreldre ønsker at barnet skal lære engelsk eller et annet språk de behersker bra, kan det være lurt å bestemme hvilke situasjoner man skal bruke det andre språket i, for eksempel ved å konsekvent benytte andrespråket ved middagsbordet.

Men språkforskeren er ikke udelt begeistret for at foreldre uten videre skal velge et andrespråk for barnet.

- Hadde et norsk foreldrepar med dårlige engelskkunnskaper bestemt seg for å bare prate engelsk med barnet, ville jeg ha vært skeptisk, sier Olaf Husby.

Barnehagen er viktig

En del foreldrepar som har flyttet til Norge, kommer fra hver sin språklige minoritet. Da kan det være bedre at barnet lærer norsk i barnehagen, i stedet for at foreldrene skal ta det ansvaret.

- Barnehagen er ofte nøkkelen for barn fra språklige minoriteter. De lærer da språket ved å være sammen med norske barn, sier Husby.

Og barn lærer språk raskt, allerede før fødselen har det begynt læringen.

Et nyfødt barn er utrustet med et slags gigantisk skjema, hvor alle mulige språk kan fylles inn. Blir barnet født inn i et kinesisktalende miljø, vil det plukke opp kinesisk. Fødes det i Norge, vil det tilegne seg norsk.

En rikere verden

I 6-månedersalderen oppdager barn særtrekk ved språket det er omgitt av og fokuserer deretter bare på de delene av skjemaet.

Resten vil være irrelevant for barnet, siden det ikke har fått noe input utenfra. De minste barna kan blande språkene, noe som kan oppfattes som språklig usikkerhet.

Men dette kommer trolig på plass etter en tid. Ikke alle flerspråklige barn vil være like språklig sterke som jevnaldrende, og de færreste vil mestre begge språkene like bra.

Hvis barnet ikke mestrer norsk godt nok til å følge med i undervisningen på skolen, vil det ha krav på spesiell norskopplæring. Det kan også få morsmålsopplæring.

- Barn med to språk har en rikere tilgang til verden. De er vant til at virkeligheten kan sees på flere måter, og at samme ting kan benevnes forskjellig. Og den kunnskapen gjør at barnet lettere vil tilegne seg også et tredje språk når det begynner på skolen, mener Husby.

Les mer:

Slik får du selvstendige barn

Dette bør du vite om barn og kulde

Spillet som gjør barn smartere

Dessert av bare sjokolade og vann

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!