Søskenkjærlighet
- Vis barna at du elsker dem like høyt
5 tips som gjør søsken til venner for livet.
Små fnis og romstering høres fra barnerommet. Når barna koser seg i hverandres selskap, er det knapt noe som gjør foreldre mer glad. Men er det mulig for foreldre å sikre at barna bygger et nært vennskap som vil vedvare når de blir voksne?
- I stor grad, sier barnepsykolog Margrethe Brun Hansen, som er ekspert på området, og har skrevet boka «Søsken – en bok til foreldre om å skape gode søskenrelasjoner».
- Som forelder har du et stort ansvar for at søsken får et godt forhold til hverandre, sier hun.
Familieterapeut Helle Birkholm-Buch er enig.
- Det er viktig som forelder å forstå at hvert barn er noe unikt. Hvert barn har sin egen personlighet som skal passe inn i forholdet til søsknene.
Sammen har de fem tips til hvordan søsken kan bli bestevenner.
1. Vis barna at du elsker dem like høyt
En av de største feilene foreldre begår er ifølge Margrethe Brun Hansen å favorisere et av barna fordi det kanskje er et enklere barn enn broren eller søsteren.
- Du skal ikke være redd for å erkjenne overfor seg selv at du føler deg nærere det ene barnet ditt enn det andre. Men du skal være veldig bevisst på å jobbe med det. Tenk over hva det er det ene barnet treffer i deg som gjør det vanskeligere å bygge opp et nært forhold. Ellers kan du skape ufred. Aksepter dem som de er hver for seg, samme om det krever litt eller mye jobb, sier hun.
Hvis det er tydelig for barna at foreldrene elsker et søsken høyere vil det være meget smertefullt for det barnet som er mindre elsket, og det vil være nærmest umulig å skape et godt forhold barna i mellom, fordi det ene barnet vil oppleve stor sjalusi.
2. Sett aldri barna opp mot hverandre
Gode søskenforhold handler i stor grad om å skape et bånd i familien, hvor man passer på hverandre, hjelper hverandre og respekterer hverandres forskjeller. Og man skal i følge Margrethe Brun Hansen aldri sette barna opp mot hverandre.
- Du skal for eksempel aldri si til din fire år gamle sønn: «Se så fint lillesøster sitter og spiser! Og du som er så stor kan ikke engang sitte stille!». Med en sånn kommentar skaper du splid mellom barna, for fireåringen blir sjalu. Det skaper dårlig stemning og et dårlig forhold.
Hun mener at stemningen og forholdene i en søskenflokk henger uløselig sammen med foreldrenes evne til å administrere og lede.
- Familien er det første samfunnet barna er en del av, og det er din oppgave å vise barna at her i familien sørger vi for at alle er med når vi skal ut av døra, respekterer hverandres ulikheter og hjelper hverandre når det er behov for det. Vi har ulike personligheter, men sammen er vi sterke. I stedet for å motarbeide forskjellene skal du gjøre plass til dem, så barna lærer å respektere hverandre, sier Brun Hansen.
3. Vis at det er bra nok å være den du er
Mange søskenkonflikter handler om at det ene barnet tar leker fra det andre. En vanlig reaksjon er som oftest å ta tingen fra barnet igjen og forklare at den andre hadde den først. Men det er voksenoppførsel som de færreste barn forstår, ifølge Birkholm-Buch.
- Ved å reagere på den måten legger du faktisk ved på bålet, for konflikter starter veldig ofte med «hva den andre gjorde». Så hvis man går inn og bestemmer hva som er rettferdig og urettferdig vil det ene barnet føle at det blir tatt parti fra den voksnes side, sier hun.
Når foreldre tar parti med et av barna kan det plantes et dypt uvennskap, mener Margrethe Brun Hansen.
- Hvis foreldrene gjør forskjell på barna får man indirekte plantet en tanke om at barnet ikke er helt som vi skulle ønske at det var. Og at hvis barnet skal være en del av familien må det endre seg. Det smitter over på andre barn i familien, sier hun.
Så hvordan kan foreldre løse slike konflikter på en god måte?
- Du skal begynne med å gå vekk fra voksenoppførselen din og i stedet følge barnets frustrasjoner. Lytt til barnet, la det få utløp for frustrasjonen sin, så det føler seg hørt. Når du har hørt på begge barna er de mer parate til å lytte til hva den andre er frustrert over. Og du som voksen skal være modig nok til å si «jeg vet jommen ikke hvordan vi løser dette, men jeg vil gjerne hjelpe dere med å finne en løsning vi kan leve med», sier Helle Birkholm-Buch.
4. Lær barna å hjelpe og respektere hverandre
I stedet for å være opptatt av hvem av barna som har skylda, bør foreldre være mer opptatt av hva som forhindrer at det gode forholdet mellom barna blir gjenopprettet.
Birkholm-Buch mener at det er langt viktigere enn å finne fram til hva konflikten handler om.
- Konflikter handler jo om at man ikke forstår hverandre og at man er irritert på hverandre. Så målet med konflikthåndtering skal nettopp være å gjenopprette den gode kontakten. Lysten til å bli venner igjen skal legges mer vekt på enn selve problemet, sier hun.
Helle Birkholm-Buch mener at søsken som er veldig engasjert i hverandre også har et høyere konfliktnivå enn søsken som ikke har et like godt forhold.
- Derfor er det viktig at vi når vi vil bygge opp et godt forhold mellom barna våre er oppmerksomme på å hjelpe dem gjennom konflikten på en riktig måte i stedet for å la dem klare alle kampene selv, sier hun.
Likevel kan du ikke tvinge fram et godt forhold som ikke er der.
- Barna våre fødes med forskjellige personligheter, og derfor vil noen søsken også gå bedre sammen enn andre. Så det er ikke gitt på forhånd at søsken får et dypt og nært forhold. Ikke fordi de ikke liker hverandre eller greier å behandle hverandre pent, men fordi de er forskjellige og har forskjellige interesser, sier Margrethe Brun Hansen.
5. Vær gode forbilder
Ekspertene mener at ved å vise at dere voksne er gode venner med hverandre blir dere gode forbilder for barna.
- Det viktigste er at vi omgås hverandre, og at ting fungerer når vi er sammen i familiesammenheng. Vi som foreldre må fortsette med å opprettholde søskenforholdet gjennom å arrangere møter og begivenheter når barna har blitt voksne. Det er et ansvar man har som forelder, sier Brun Hansen.
Grunnen er at når vi selv en gang dør, er barna våre hverandres nærmeste slektninger. Hverandres historie.
Søsken er de som kjenner oss og kan huske foreldrene våre sammen med oss.
- Å kjenne vårt opphav og røttene våre er ubevisst en veldig viktig følelse i oss som vi alltid vil vende tilbake til, sier Brun Hansen.
Denne saken ble første gang publisert 07/11 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.