Søknadsfristen for å søke om barnehageplass til høsten er rett rundt hjørnet, og nå er du garantert plass til barnet ditt også om det er født i september og oktober.

Det finnes mange ulike typer barnehage å velge i, og mange foreldre kan bli forvirret i jakten på den perfekte.

I 2014 gikk 281.300 barn i ordinær barnehage (og ikke i familiebarnehage) her i landet, det vil si 98 prosent av alle barnehagebarn. 30 prosent av barnehagene oppgir, ifølge Utdanningsdirektoratet, at de har en særskilt profil.

Reggio Emilia-inspirerte barnehager er vanligst, andre profilerer seg som tros- og livssynsbarnehager, friluftsbarnehager og naturbarnehager.

Barnehagene bruker det pedagogiske grunnsynet som en retning i arbeidet med barna. De fleste barnehagene henter pedagogikk fra ulike retninger.

Men mange velger en barnehage med en særskilt pedagogisk retning. Bent Olsen, professor i pedagogisk sosiologi ved NTNU, er kritisk.

- Hva som kalles for retninger er ofte ideer og forhåpninger, uten at dette nødvendigvis lar seg spore som en tydelig identitet i barnas hverdagsliv i barnehagen. Hvis det ikke gir utslag i hverdagen til barna, hvorfor velger vi da disse profilerte barnehagene? Er det blitt en trend å søke seg bort fra den tradisjonelle barnehagen?

Vil skille seg ut

Bent Olsen mener at det i hovedsak er snakk om penger og konkurransefortrinn for barnehagene.

- Å ha en profil er å ville skille seg ut. Man lover foreldrene noe på barnas vegne, og dette skal være bedre enn det andre barnehager kan tilby, sier han.

Styremedlem Madlena Ulrich i Norsk Montessoriforbund er ikke enig. Hun mener at Montessori-pedagogikken gjennomsyrer alle aspekter ved barnehagene deres.

- Pedagogene våre er spesielt utdannet for å jobbe her. Det er med på å gi barnehagen et mer samstemt innhold, og gjør det lettere for alle å dra i samme retning og utvikle kvaliteten på en helhetlig måte, sier hun.

Ulrich mener det er viktig at foreldrene har mulighet til å velge alternativer ut fra livssyn og verdier, selv om man ikke kan peke på hva som konkret er bedre med en profilbarnehage enn en tradisjonell barnehage.

- Om montessoribarnehager generelt er bedre enn tradisjonelle barnehager, er vanskelig å si, for da må vi først definere hva som er «bra» for en barnehage. Men det er viktig at det finnes mangfold, og at familier kan velge det som stemmer best overens med deres verdier, sier hun.

Personalet er viktigst

Vi sender barna i barnehagen fordi vi må på jobb, men vi forventer også et pedagogisk opplegg for de små. Og måten de lærer på, er ikke uvesentlig for oss. Er det slik at framhevelsen av egen pedagogikk handler mer om penger enn å gi barna en best mulig barnehagehverdag?

- Det er mulig at spesialbarnehagene har en rekke plausible antagelser om hva de ulike retningene kan bety for barna. Men når de gir ut informasjon om sin pedagogiske profil, er det også for å leke kjøpmenn, og ikke bare for å gi et redelig bilde av barnas hverdag, mener Olsen.

- Du får ikke mye innsikt i barnehageområdet ved å studere profilbarnehagenes programmer. Om du vil vite hva som foregår, må du dra ut og se selv. Mange har oppdaget at det ikke er en intensjonell pedagogikk som holder hverdagen oppe i barnehagene. Assistentene spiller ofte en oversett, men framtredende rolle for barnas miljø, sier han.

Madlena Ulrich føler seg ikke truffet av kritikken, og mener at montessoribarnehagene ikke kan betegnes som profilbarnehager.

- Montessoripedagogikken har eksistert i over hundre år og er en velutprøvd, internasjonalt anerkjent retning, begrunner hun.

De vanligste retningene

Her er de vanligste retningene i norske barnehager:

Friluftsbarnehager:
Fokus på å utvikle sanser og motorikk gjennom lek i naturen. Barna er mye utendørs, også om vinteren.

Tro- og livssynsbarnehager:
Det finnes flere barnehager som vektlegger ulike livssyn spesielt. Undersøke om det finnes en i nærheten av deg og ta kontakt for informasjon og deres pedagogiske retningslinjer.

Gårdsbarnehager:
Gårdsbarnehager gård der barna er med på stell og mating av dyr, og mye fri lek i naturen.

Steinerbarnehager:
Steinerpedagogikken er utviklet av den østerrikske filosofen og pedagogen Rudolf Steiner (1861–1925). Ideen er at barns individualitet skal styrkes og sosialiseres slik at de i voksen alder kan forholde seg omgivelsene ut fra egen trygghet og personlig initiativ. Steinerbarnehagene legger spesielt vekt på kunst, musikk og læring i naturen. Barna lærer gjennom kreativitet og frilek. Steinerskolene er religiøst og livssynsmessig uavhengige.

Reggio Emilia-inspirerte barnehager:
Reggio Emilia-pedagogikken har eksistert i over 40 år, og er et resultat av at kvinnene i den italienske byen Reggio Emilia gikk til kamp mot fascismen og den katolske kirkens barnehagemonopol. Pedagogikken henter ideer fra filosofi, arkitektur, litteratur og naturvitenskap, og bygger på mottoet er «barn kan». Reggio-pedagogikken ser barnet som aktivt, skapende, kreativt og forskende og utvikles i takt med samfunnets endringer.

Montessoribarnehager:
Maria Montessori (1870–1952) var en av Italias første kvinnelige leger. Hun kom i kontakt med utviklingshemmede barn tidlig i karrieren og oppdaget at barna kunne lære mye, bare de fikk tilrettelagt undervisning. Tanken er å gi barna trygghet, delaktighet og oppmuntre til selvstendighet, gjennom bruk av materiell som stimulerer sansene.

Felles verdier

- Jeg tror ikke barn som går i spesialiserte barnehager får noe forsprang på dem som går i tradisjonelle barnehager, sier Bjørn Lie, pedagogisk leder i Kiæråsen barnehage i Fredrikstad.

Hva barna lærer i barnehagen, handler om mer grunnleggende forhold, mener han. «Har jeg hatt det gøy?» «Har jeg fått bekreftelse?» «Har jeg fått delt tankene mine med andre?»

Slike spørsmål mener Lie er viktigere i barnehagen enn å gi barna ren kunnskap. Han tror profilene påvirker hva barna lærer på et mer overflatisk plan. Likevel er det mange foreldre i dag som bryr seg mer om pedagogikken i barnehagen enn menneskene som faktisk passer barna deres.

- Det er lett at læringen handler om å bli smartere, men i barnehagen dreier det seg snarere om å lære å være sammen med andre. «Hvordan får vi tårnet til å holde?» «Jeg har en idé! vi prøver!» Dette er kunnskap barna tar med seg til andre sammenhenger.

Lie sier at spesialiseringen spiller en mindre rolle ettersom kvaliteten avgjøres av verdier alle norske barnehager skal stå for. Men han tror heller ikke det er noen ulempe å velge en barnehage med en spesiell profil.

- Hvis en barnehage er dårlig, har det neppe noe med profilen deres å gjøre, sier Lie.

Besøk barnehagene

Barnehagepedagog Bjørn Lie oppfordrer deg til å besøke barnehagene du vurderer før du bestemmer deg.

- Still spørsmål om hvordan pedagogene jobber, barnegruppens størrelse og hvordan barna får uttrykke seg, råder han.

Professor i pedagogisk sosiologi, Bent Olsen, oppfordrer foreldre til å be om dokumentasjon om det er en profilbarnehage.

- Foreldre må møte opp i barnehagen og stille spørsmål. Hvorfor fronter man denne og ikke en annen profil? Hvor lenge har man gjort det? Hvilke kompetanser har personalet?

Ekspertene råder deg også til å vurdere lokalet og uteområdet. Barnehager med begrenset uteområde besøker ofte trivelige parker i nærheten.

- Spør deg selv om du ville likt å være barn der. Du skal ikke trenge å lete lenge etter en barnehage som tilsvarer forventningene dine. Det skal finnes gode barnehager – uansett profil – i nærheten av hver familie, opplyser Bjørn Lie.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!