- Jeg har selv varslet både barnevernet og politiet flere ganger, og det har jeg veldig god samvittighet for. Jeg er rask til å varsle hvis jeg får høre at et barn ikke har det bra, og det mener jeg alle bør være, sier Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse.

Hun vet at det i flere av tilfellene er iverksatt tiltak etter at hun varslet, men vet ikke om hun noen gang har tatt feil.

Egentlig spiller det heller ingen rolle, for det er hensynet til barnet som er aller viktigst.

- Jeg ville aldri kunne leve med den dårlig samvittighet jeg hadde fått hvis jeg mistenkte at et barn ble utsatt for vold eller omsorgssvikt, men likevel ikke meldte fra, sier hun.

Folk flest er feige

Austegard mener vi generelt er altfor feige i denne sammenheng.

- Folk er livredde for å ta feil når det gjelder vold og omsorgssvikt av barn, men når det gjelder annen ryktespredning er vi slettes ikke feige. Slik bør det ikke være. Man kan aldri være 100 prosent sikker, sier hun.

Hun skjønner at det for uskyldige foreldre er grusomt å beskyldes for å ikke ta vare på barna sine, men mener likevel vi bør være i stand til å se at nabokjerringa over veien handlet i god tro.

Vi kan ikke la egne traumer overgå traumene til et forsømt eller misbrukt barn.

- Det er tross alt en million ganger verre for de barna som blir utsatt for vold eller som ikke blir tatt vare på, men som ingen sier i fra om. Det bør vi som voksne ha i bakhodet om vi blir urettmessig behandlet, sier hun.

Melde fra til barnevernet

HAR VARSLET: - Jeg har varslet både barnevernet og politiet før og vil gjøre det igjen dersom jeg mistenker at et barn ikke har det bra, sier Ada Sofie Austegard. © Foto: Stine Sofies Stiftelse

Her melder du fra

  • Vold og seksuelle overgrep: Politi
  • Omsorgssvikt: Barnevernet
  • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

Ring alarmtelefonen

Husk også dette når du lurer på om du skal varsle om noe du ser, hører eller aner.

- Det beste er jo om du tar feil, og gjør du det er det ingenting annet å gjøre enn å legge deg flat og beklage. Fortell at du innser at du heldigvis tok feil denne gangen. Det er tross alt veldig mye bedre å ringe til politi eller barnevern en gang for mye enn en gang for lite, sier Austegard.

Er du usikker på hvordan du skal gå frem, anbefaler hun deg å ringe alarmtelefonen 116 111.

Her kan du få råd, og du kan også få dem til å melde fra for deg.

- Det vil også alltid være et alternativ å være anonym, men selv er jeg opptatt av at de som varsler skal tørre å stå frem. Jeg forstår at det er vanskelig for noen, men det må i alle fall ikke stå i veien for å melde fra om det du vet, sier hun.

Straffbart? Ring politiet

Men hvem skal man så melde fra til?

Når er barnevernet rette instans og når bør telefonen gå til politiet?

- Regel nummer en er at man ikke skal ringe barnevernet, men politiet når man tror barn utsettes for vold eller overgrep. Dette er straffbare handlinger. Barnevernets oppgave er å ivareta barnets interesser, og ved å koble dem inn først kan man miste verdifulle bevis før politiet kommer inn i bildet, sier Austegard.

Heller ikke når det gjelder svært alvorlige mistanker, skal du føle at du må være sikker på at magefølelsen din stemmer.

- Kanskje foreligger det også andre bekymringsmeldinger hos politi eller barnevern, sier hun.

Slik melder du fra

Akutt behov?

  • Nærmeste barnevernsvakt
  • Politiet

Sende inn bekymringsmelding?

  • Nærmeste barnevernstjeneste via telefon eller brev

Kilde: Bufdir.no

Bruk sansene

Barnevernet er rette instans når man tror barn utsettes for omsorgssvikt.

- Kanskje mistenker du at et barn opplever fyll, rus og støy, eller du ser at han eller hun går dårlig kledd, sier Austegard.

Man kan som sagt sjelden være helt sikker.

Tegnene er nok likevel der, og ofte vil det være grunn til bekymring når magefølelsen din sier at det er det.

- Bruk øyne og ører. Du hører kanskje mye bråk fra et hus, eller du ser at et barn ofte er ute veldig sent på kvelden. Eller kanskje barnet alltid velger å være med venner hjem i stedet for å gå hjem til seg selv. Ser du at et barn ikke har det helt bra, er dette bekymring stor nok, sier hun.

Kan få store konsekvenser

Virksomhetsleder i Sørum barnevernstjeneste, Therese Rieber Mohn, er enig.

- Det er mye bedre å melde en gang for mye enn en gang for lite. Konsekvensene av å melde en gang for lite er altfor stor, noe man for eksempel så i Christoffer-saken, sier Rieber Mohn.

Og i motsetning til offentlig myndighet, som ifølge loven har meldeplikt, har privatpersoner altså muligheten til å melde inn saker anonymt.

- Disse anonyme meldingene skal behandles med særs forsiktighet. De er dessuten ofte vanskelige å undersøke da foreldrene blir mest opptatt av hvem som har meldt, sier hun.

Trenger utfyllende informasjon

Hvis barnevernet vet hvem som har meldt inn en sak, må du imidlertid være forberedt på å stå frem med navn dersom det blir en sak i Fylkesnemnda.

- Uansett er det viktig å komme med så utfyllende informasjon man kan når man melder inn en bekymringsmelding. Barnevernet har ikke lov til å undersøke mer enn det meldingen tilsier, og det betyr at man er avhengig av såpass mye informasjon at det faktisk er en sak å undersøke, sier hun.

Slik hjelper barnevernet barn og unge

  • Over 80 prosent av alle barn som barnevernet engasjerer seg i, tar imot frivillige hjelpetiltak i hjemmet
  • 40 prosent av alle barn registrert med tiltak i barnevernet i 2012 mottok råd og veiledning
  • 20 prosent fikk tilbud om besøkshjem
  • 19 prosent av barna fikk økonomisk støttende tiltak

Kilde: Bufdir.no

Foreldre kan være farlige

Også Rieber-Mohn mener vi bør bli modigere.

- Vi er nødt til å bry oss om det som skjer rundt oss. Den gamle nabokjerringa er i dag blitt borte, og folk bryr seg generelt ikke så mye lenger, sier Rieber-Mohn.

Hun tror vi ofte har vanskelig for å tro at foreldre ikke er greie mot barna sine.

- Foreldre er barns største ressurs, men foreldre er også barns aller største risikofaktor. Det er ingen som er så farlige for barn som deres egne foreldre, sier hun.

Statistikken viser nemlig at de vi utøver vold mot og tar livet av i Norge i dag, er de som står oss nærmest.

- Folk må derfor tørre å si i fra på barnas vegne. Meld bekymring og ikke regn med at andre gjør det du verger deg for, understreker hun.

Les hele saken