img Del på Facebook



Forfatter Nina Evje har, ved god hjelp av mann og to barn, utviklet sitt kreative talent for improvisasjon, nødløsninger og utspekulerte komplotter.

- De søte små er blitt lurt og manipulert på det groveste og har sørget for min personlige utvikling gjennom å bli smartere og vanskeligere å lure for hvert år som har gått. Nå har jeg blitt tvunget til å innse at min tid som intrigemaker er over, ungene er store og like sleipe som meg, sier Evje.

I boka «Mors lille sleipe» deler hun raust av sine erfaringer med andre nybakte småbarnsmødre.

Her får du noen utvalgte tips som gjør hverdagen litt enklere.

Mors hypokondertest

Dette skjer:

Klokka er passert halv ti om kvelden. Så langt er det kommet åtte utbrudd av typen «Jeg er så tørst, det er så varmt, jeg får ikke sove». Tålmodigheten er tynnslitt, og barnet skifter strategi:

«Jeg har så vondt i øret», jamres det fra barneværelset. Her kan du selvfølgelig skjære igjennom og brøle: «For noe tull! Legg deg og sov! Ellers ..!» Det er tre grunner til at man ikke bør gjøre det:

1. Det virker ikke.

2. Du får dårlig samvittighet og lurer på om krapylet faktisk lider av en lumsk, dødelig barnesykdom.

3. Du er redd for at barnevern og samtlige barnepsykologer skal ta deg.

Prøv følgende:

Mors hypokondertest: Den kan anvendes på barn fra 3 år og oppover. Metoden bygger på vitenskapelig teori, også kalt placeboeffekten.

Anvend rikelig dose medlidenhet og overøs pasienten med sympatierklæringer. Snørr og tårer tørkes vekk og øret inspiseres nøye.

Gi uttrykk for at det ser ut som et riktig stygt tilfelle, men at du tror du har akkurat den riktige medisinen på lur. Deretter går du ut i laboratoriet (les: kjøkkenet) og lager supermedisin.

Min hemmelige oppskrift er et glass vann tilsatt Nyco fruktsalt.

Det er to mulige resultater av testen:

1. Medisinen virker og pasienten sovner, hvilket betyr at du har en hypokonder i huset.

2. Medisinen virker ikke, og øret er like vondt. Det er antagelig øreverk, kontakt lege.

SUTRETE BARN

HYPOKONDERTESTEN: Kan anvendes på barn fra 3 år og oppover. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com

Glemte leker var heller ikke mitt problem, jeg konsentrerte meg i stedet om livsviktige ting som kosebamsen og mine egne klær.

Sutring

Dette skjer:

Det er en helt vanlig tirsdag, og du forsøker å lage en helt vanlig middag. Planen er å ha den på bordet før sulten tar overhånd hos familien. Så skjærer en sutrende barnestemme: «Mammaaa, jeg kjeeeeder meg!»

Du kikker ned, og der står 5-åringen med anklagende blikk. Du skrur ned plata og henter et puslespill. «Du kan bygge dette, se så fint det blir!» Han stønner mens han tømmer brikkene utover bordet.

Idet du vender tilbake til karbonadene, innhentes du av den klagende stemmen: «Det er så vanskelig!» Du prøver å bygge opp selvtilliten hans samtidig som du begynner på salaten. Han ser seg nødt til å benytte trumfesset som krever øyeblikkelig aksjon:

«Mammaaa, jeg må tisse». Og det fortsetter: «Jeg er så sulten!» Sutring kan kureres, og det er viktig at dette skjer før barnet låser seg i sutremodus.

Vedvarende sutring kan gi tilhøreren varig hørselsskade. Skaden viser seg ved at offeret utvikler immunitet og ikke lenger er i stand til å oppfatte sutringen.

Prøv følgende (hvis avledning ikke virker):

1. Svar med samme mynt, kopier sutrerens tonefall når du svarer.

2. Stikk fingrene i ørene og syng «la-la-la» med høy stemme.

3. La være å svare, ignorer henvendelsen.

Sleipe hverdagstriks for småbarnsforeldre

SVAR MED SAMME MYNT PÅ SUTRING: Vedvarende sutring kan gi tilhøreren varig hørselsskade. Skaden viser seg ved at offeret utvikler immunitet og ikke lenger er i stand til å oppfatte sutringen. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com

Enslige votter

Dette skjer:

Avleggeren står i entreen, klar til avgang. Hvor er vottene mine? spør han. Du har ofte lurt på det samme i tidlige morgentimer mens du vender haugen med venstrevotter i kommoden.

Problemet - ekstremt forbruk av votter, sokker og luer - øker gjerne til ukjente høyder når barnet begynner på skole og SFO. Da er forvirringen maksimal, og det lille som finnes av konsentrasjonsevne, reserveres til andre mer nødvendige formål. Jeg kjøpte votter i dusinvis, og det gikk med to-tre par i uka.

Formaninger, reprimander og trusler hadde like dårlig virkning, poden ante ikke hvor klærne hans tok veien og kunne ikke bidra med noe som helst i leteaksjonene.

Prøv følgende:

Utlov finnerlønn. Finnerlønna ble utbetalt pr. gjenfunnet plagg, og dette må ha stimulert korttidsminnet og økt hjernekapasiteten til junior. Vottene strømmet på, og nesten avskrevne plagg begynte å dukke opp fra skolesekken.

Metoden må vurderes på økonomisk grunnlag, den anses som lønnsom hvis utgifter til finnerlønn ikke overstiger innspart beløp for vottekjøp.

Sleipe hverdagstriks for småbarnsforeldre

IKKE GI ETTER FOR PRESS: Før du vet ordet av det er du restaurantarbeider. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com

All mat er god mat, tenk på barna i Afrika

All mat er god mat

Dette skjer:

«Middagen er servert!» sier du og venter at dine anstrengelser ved grytene skal belønnes med fullt oppmøte av glade, sultne familiemedlemmer. Den gang ei.

Resten av familien er dypt konsentrert om yndlingsbeskjeftigelsene sine. «Jeg skal bare se ferdig programmet», sier tv-slaven.

«Er ikke sulten, spiste hos Tor», sier datanerden. «Kommer snart», sies det bak avisa.

Du setter deg ned og forsyner deg. Du er halvferdig da gjengen motvillig innfinner seg ved bordet. «Hva er det til middag?» spør tv-slaven. «Æsj, det liker ikke jeg», sier datanerden. «All mat er god mat, tenk på barna i Afrika», sier far.

Argumenter om hungersnød biter ikke på velfødde, kresne norske unger. Det sies fra pålitelig hold at barn spiser hvis de blir sultne nok. Det trodde jeg også den gang jeg var ettbarnsmor.

Jeg var fast i troen og ga følgende ultimatum: «Spis eller dø!»

Så kom nummer to. Med en sann skrekk for fremmede konsistenser og med minimal interesse for bordets gleder.

Prøv følgende:

Belønningsmetoden i form av krav om et visst minimumskonsum før desserten serveres, virker på noen.

Hvis dagens rett er helt uutholdelig, kan det inngås kompromiss i form av brødskiver.

Ikke legg opp til à la carte-servering. Spesialforpleining vil føre til at resten av familien henger seg på med sine egne, sære ønsker. Før du vet ordet av det er du restaurantarbeider.

Det er heller ingen varig løsning å servere yndlingsretten hver dag. Før eller siden går matvraket nemlig i metning, og da er den middagsretten brukt opp for all fremtid.

Din oppgave er å sørge for at den kresne overlever oppveksten uten mangelsykdommer og varige mén. Deretter kan du hvile på dine laurbær og trygt regne med at samfunnet og jevnaldrende venner klarer det du aldri klarte, nemlig å få poden til å ta sjansen på nye smaksinntrykk.

img Del på Facebook



Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!