Barn og oppdragelse:
Slik blir du kvitt barnas uvaner
- Å plukke av barna uvaner er din jobb, sier barnepsykolog.
Ekspertene:
Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og forfatter. Tidligere har hun gitt ut boken Gode knep for småbarnsforeldre, over jul kommer boken Å takle barn i "trassalderen".
Lars H. Fengsrud er klinisk sosionom, familieterapeut og daglig leder av Familiehjelp AS, som arbeider forebyggende og behandlende med barn, unge, voksne og familier som av ulike årsaker har behov for hjelp og støtte for ulike vansker.
- Ikke overlat oppdragelsen til andre. Å plukke av barna uvaner er din jobb, sier Elisabeth Gerhardsen.
Gerhardsen, som er barnepsykolog og forfatter, mener foreldre ikke bør se mellom fingrene på uvaner som folk flest ser negativt på.
- Noen tenker nok at barna lærer riktig oppførsel i barnehagen. Men da lærer de det ofte etter negative sanksjoner fra andre barn eller de ansatte. Er det verdt det, bare fordi du ikke orker kampen?, spør Gerhardsen.
Positiv forsterkning
- Barn har i utgangspunktet ikke tanker om at noe er flaut eller sjenerende, sier Lars H. Fengsrud, klinisk sosionom og familieterapeut.
Han har tro på positiv forsterkning for å endre barns uvaner.
- Barn vil gjøre mer av det de får positiv tilbakemelding på. Det er viktig at du vektlegger det du vil de skal gjøre, ikke motsatt, forklarer Fengsrud.
Det kan for eksempel bety å rose barna når de har vasket seg på hendene.
- Sett ord på det barna gjør som er bra.
Ignorere og korrigere
- Å forsøke å ignorere den uønskede oppførselen er første steg, kanskje vil det gå over av seg selv, sier Fengsrud.
Sosionomen understreker at noen handlinger er såpass overskridende at vi ikke kan tolerere dem. Da kommer korrigeringen inn.
- Å gi barna en "time-out" hver gang de gjør noe galt, det er utdatert. Jeg er mer for en "time-in". Bruk tid, sett deg ned med barnet, og snakk gjennom hva som skjedde nå som ikke var ålreit. Forklar barnet atferden, råder han.
Skille person og handling
Fengsrud anbefaler foreldrene å jobbe med å gi barnet et positivt selvbilde.
- Det viktigste er å skille mellom person og handling. Om de blir korrigert fordi de promper med vilje, for eksempel, så er det viktig at barnet tenker "Det jeg gjør er ikke ok, men det betyr ikke at det er noe galt med meg", sier sosionomen.
Her er barnepsykolog Elisabeth Gerhardsens råd om hvordan du kan plukke av barna noen vanlige uvaner:
1. Barn som ikke vasker hendene etter toalettbesøk
Mange foreldre opplever at mens det er veldig lett å lære barna å trekke ned etter seg, så er det mindre enkelt å få dem til å huske å vaske hendene etter toalettbesøket.
Ifølge Gerhardsen er det en vane som må innarbeides, og du må begynne tidlig.
- Det er lettere å innarbeide tidlig, enn å reparere senere. Begynn mens barnet er veldig lite, når dere er på badet sammen. Si "og nå må du også vaske hender", selv om ikke barnet har tørket seg selv. Innarbeid det fra barnet er veldig lite, også selv om det ikke er skittent, sier hun.
Om du skal lære barna det etter at de er blitt litt eldre, kan det lønne seg å henge litt rundt badet.
- Å be dem snu for å vaske seg etter at de har kommet ut fra badet skaper irritasjon hos dere begge, pluss at det ofte ikke fører til at barnet husker å gjøre det av seg selv neste gang det er på do. Ved å være i nærheten, og så gi en påminnelse i det ungen trekker ned, kan du få innarbeidet vanen lettere, sier Gerhardsen.
2. Barn som tar på seg selv
- Hvis det var en ett-toåring, så ville jeg ikke gjort så mye ut av det. De har jo stort sett bare fri tilgang på underlivet når de ikke har bleie på seg, for eksempel på stellebordet. De færreste foreldrene tenker at unger ikke skal få lov til å utforsker seg selv, men de misliker at ungen får avføring på hendene. Foreldrenes irriterte ansikt kan imidlertid lett misforstås av det lille barnet.
- Ved å utbryte "æsj, ikke gjør det!", kan ungen fort føle at det å ta på seg selv er noe stygt, sier Gerhardsen.
Hun foreslår at man heller sier noe som "Vent litt, først må vi vaske deg ferdig".
- Du kan jo også la barnet ligge der litt og fikle, og så si noe som at "nå er vi ferdige, nå skal vi vaske hender".
Kan være et tegn
Hvis barnet er tre år eller eldre, og stadig stikker hendene i buksa i alle mulige situasjoner, ville Gerhardsen sagt noe annet.
- Kommuniser at det er greit, men at det er feil tidspunkt. Det er viktig at det å ta på seg selv ikke blir negativt, så unngå å si "æsj, slutt med det der". Du kan for eksempel si "ja, det er godt å ta der, men det kan du gjøre når du er alene, eller på rommet ditt". Eller "det er greit at du tar deg på tissen, men nå spiser vi middag". Det er viktig å ha et avslappet forhold til det, selv om du skal prøve å lære ungen å ikke gjøre dette mens andre ser på, mener Gerhardsen.
Men hun understreker også at dersom barnet trekker seg unna annen lek for å ta på seg selv, eller generelt tar veldig mye på seg selv, så skal man ta det på alvor.
- Om barn fortrekker å ta på seg selv istedenfor lek, så kan det være et tegn på at barnet ikke har det så bra, sier barnepsykologen.
3. Barn som avbryter når de voksne snakker
- For barn er det vanskelig å forstå når det passer. Det å stå ved siden av noen som prater, og forstå når det er høflig å bryte inn, eller når det er en liten pause, det er ganske avansert kunnskap, sier Gerhardsen.
Siden barn ikke forstår når det passer å bryte inn, er det din jobb å vise når det passer.
- Det er lurt å ikke alltid la seg avbryte, lurt å trene barna til at de må vente litt av og til. Men når du sier "vent litt", kom tilbake til barnet etter maks en setning eller halvannen. På den måten opplever de ikke at det ikke nytter å vente, sier barnepsykologen.
Oppmerksom uten oppmerksomhet
- Vær oppmerksom på barnet uten å gi oppmerksomhet. Når barnet avbryter, si "vent litt", men ikke gi oppmerksomhet umiddelbart. Om barnet kommer bort til deg når du står og snakker med noen, kan du se kjapt ned, si "vent litt", og holde barnet lett på skulderen eller hodet. Slik forstår barnet at det har blitt sett, og at du er klar over at det står og venter, sier Gerhardsen.
Ifølge barnepsykologen er det to viktige grunner til at du skal trene barna i å vente på tur.
- Det første er at denne opplæringen er en del av sosialiseringen. Barna skal lære å fungere ute i samfunnet. Å lære å vente på tur, være litt tålmodig, og kunne utsette egne behov, er noe av det viktigste du lærer barnet ditt. For det andre skal du også fungere. Å få fullføre en setning eller to uten at barna hyler på deg, er ikke et urimelig krav å stille, sier Gerhardsen.
4. Barn som spiser buser
Selv om vi alle piller oss i nesa av og til, er det vel knapt noe som er så udelikat som barn (og voksne!) som putter resultatet av nesegravingen i munnen.
Gerhardsen synes det går et skille mellom å plukke seg i nesa, og det å spise buser. Hun synes det er et paradoks at foreldre plukker babyer og små barn i nesa stadig vekk, men så fort de begynner å gjøre det selv, så er det "æsj".
- Men umiddelbart tenker jeg du kan si at "å pille deg i nesa kan du gjøre på badet, og så vasker du hendene etterpå". Å spise buser derimot - det er få der ute som synes det er greit å gjøre det. Si "hvis du er sulten kan du få en brødskive", eller "ikke gjør det der, det er skittent og fullt av bakterier. Du kan heller hive den i vasken eller i søpla".
Negative reaksjoner fra andre
Gerhardsen mener det er greit å sette inn litt krefter på å plukke av barna denne uvanen.
- At barna spiser buser er ikke noe som skaper ekstra velvilje hos besteforeldre eller hos barnehageansatte. Barn vet ikke at det er ugreit, og det er neppe helseskadelig. Men det er sosialt uakseptabelt, og det vil barnet ditt oppdage via negative reaksjoner. Da er det bedre å lære det hjemme.
5. Barn som promper med vilje
- Når babyer og ett-toåringer promper, så er det ikke noe de gjør med vilje. Det er først når de slutter med bleier at de får mer kontroll på hva som kommer ut. De får mer bevisst kontroll over musklene, og lærer seg å holde igjen.
Hvis tre-fireåringen promper kan det være lurt å bare overse det, et vil si at du later som det ikke har skjedd.
- Ikke smil, le, eller kjeft. Bare fortsett med det du hadde tenkt å gjøre eller si, som om lyden aldri nådde dine ører, foreslår Gerhardsen.
Om de promper med vilje når de er 5-6 år er det vanskeligere å overse det, og de er så store at de vet at det irriterer deg selv om du prøver å ikke vise det. Da har barnepsykologen følgende forslag til hva man kan si:
- Si for eksempel helt rolig "Du synes kanskje det der var morsomt, men det synes ikke vi andre". Om det er skolebarn som promper med vilje, så bør de få kommentarer på det. Promping er jo ikke akkurat noe som skaper stor lykke i selskapslivet, sier Gerhardsen.
Følg oss på Facebook - trykk på liker!
På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget
Les også:
Hvordan takle barns raseriutbrudd
Denne saken ble første gang publisert 12/11 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.