Merethe og Johan Mikkel lærer barna å ferdes både til vanns med båt og på scooter over viddene.

BRUKER NATUREN: Merethe og Johan Mikkel lærer barna å ferdes både til vanns med båt og på scooter over viddene. © FOTO:Johan Mikkel Logje

Oppdragende samiske verdier

Frihet

Disiplin

Indre kontroll

Selvstendighet

Respekt

Prøve og feile

Lære av erfaringer

Identifikasjon til samisk kultur og språk

- Jeg synes at det er synd at barna mine ikke får oppleve den selvreguleringen av søvn og spising som jeg fikk, sier firebarnspappaen Johan Mikkel Logje (39).

Samiske familier har tradisjonelt lagt vekt på andre normer og regler i oppdragelsen enn de norske. Ofte bruker Johan Mikkel knep fra egen oppdragelse. Han skulle gjerne ha gitt barna enda mer av det samiske, men mange samiske familier slites mellom det tradisjonelle og det moderne.

Hans norske kone Merethe (37) bekrefter at forskjellene på samisk og norsk oppdragelse er at samiske barn har en friere oppdragelse.

- Spesielt godt merkes dette når vi drar til indre strøk hvor det samiske dominerer. Barna får mye større ansvar og får ta del i alt som de ønsker, de får håndtere kniver og kjøretøy, de spiser når de er sultne og sover når de blir trøtte, sier hun.

I oppdragelsen av sine fire barn forsøker det norsk-samiske paret å bevare tradisjonell, samisk oppdragelse som de tilpasser det moderne livet. Men ikke alt er lett å integrere i et samfunn hvor man må passe klokka og legge seg til faste tider.

Tett på naturen

Å skremme barna med overnaturlige vesener, er en del av barneoppdragelsen. Hos Merethe og Johan Mikkel brukes blant annet Draugen til å holde barna effektivt unna vannet.

- For å få barna til å unngå en trafikkert vei, kan vi for eksempel advare dem mot «veitrollet», sier firebarnspappaen.

Han er opprinnelig fra en reindriftsfamilie fra Láhpoluoppal i Kautokeino kommune, født og oppvokst på vidda. Nå bor han i Alta med familien og er vararepresentant på Sametinget.

- Samer er fra gammelt av et folkeslag som har levd tett på naturen. Samiske barn har lært å berge seg ute på fjell og vidde fra de er bitte små. Det er ikke lenger en selvfølge fordi den moderne tid har nådd helt til de innerste kriker og kroker av det samiske samfunnet også, sier Johan Mikkel.

Vil helst glemme klokka

Det er et uttrykk som heter den «samiske halvtimen» - kommer jeg ikke i dag, så kommer jeg i morgen.

- En slik holdning til tiden egner seg lite godt i en hverdag der barna skal på skolen, i barnehagen og på ulike aktiviteter. Folk forventer jo at vi møter opp til en avtale. Det forsøker jeg å fortelle barna mine, samtidig som jeg egentlig ønsker at de skal leve et friere liv, innrømmer Johan Mikkel.

Eldstejenta Marianne har mange ganger vært med pappaen sin på fjellet. Der har de ingen klokkeslett å forholde seg til.

- Vi sover og spiser når det passer oss. Så fort hun har hatt fri på skolen, har jeg tatt henne med til hjemstedet mitt. Med en gang vi er ute av Alta, glemmer vi klokka, forteller Johan Mikkel.

Styrer Heidi Bjerkås i Studentsamskipnadens barnehage i Alta bekrefter at det kan være vanskelig for enkelte av de samiske foreldrene å forholde seg til klokkeslett. Det gjør at personalet fra tid til annen må vente på dem som kommer for sent hvis barna skal på tur eller til en aktivitet.

Både store og små er med ut på vidda.

UT PÅ TUR: Både store og små er med ut på vidda. - Med en gang vi er ute av Alta, glemmer vi klokka, forteller Johan Mikkel. © FOTO: Johan Mikkel Logje

Færre regler og større frihet

- Den tradisjonelle samiske barneoppdragelsen står fremdeles sterkt i mange familier. Norske og samiske barn oppdras fremdeles forskjellig. Samiske barn har ofte hatt færre regler og større frihet enn norske barn, konkluderer forsker og barnepsykiater Cecilie Jávo, som for noen år siden gjorde en undersøkelse av nærmere 200 småbarnsfamilier med 4-åringer i de fem samiske kommunene i Finnmark.

Hennes doktorgradsarbeid bekrefter at samiske familier har andre normer og regler enn norske. De har også andre kontrollmetoder. Indre selvkontroll og selvhjulpenhet er felles verdier som går igjen hos både samer og flere andre urbefolkningsgrupper.

- Disse kulturene er ofte det vi kaller «risk-taking cultures», der barna oppmuntres til fri utforskning av omgivelsene uten for mye beskyttelse og «dulling» fra voksne. Samiske foreldre legger også vekt på selvstendighet og frihet som viktige verdier i barneoppdragelsen, sier Javo.

Tidlig ansvar var også et viktig element i oppdragelsen som Johan Mikkel Logje selv fikk. Som 6-åring gikk han i fjellet alene og hadde kniv i beltet. Som 10-åring hjalp han onkelen med reinflokken, håndterte gevær og rifle og kjørte snøscooter, men alt dette er vanskelig å gjennomføre i en by.

Barna får bestemme selv

- Hjemme hos meg satt vi sjelden alle samtidig ved middagsbordet. Vi hadde ikke plass nok, så familien kom og spiste når de var sultne, minnes Johan Mikkel. I dag har han vært nødt til å justere disse vanene.

Samiske foreldre har et mer avslappet forhold til å spise opp maten, til bordmanerer og til det å forlate bordet før måltidet er ferdig, viser Cecilie Jávos doktorgrad.

Selvregulering er mer vanlig i samiske hjem. Det vil si at de samiske barna i større grad selv får bestemme når de skal spise, og sovereglene er heller ikke så strenge.

- Mange flere samiske 4-åringer sov sammen med foreldrene sine, og det var vanlig å la barna gjøre det så lenge de selv ville. Også når det gjaldt søvn, praktiserte samiske hjem en større grad selvregulering. Sengetiden var i gjennomsnitt en time senere enn for norske barn, sier Cecilie Jávo.

- Jeg tar med barna mine på reinslakting og gir dem kniv for at de skal lære naturen å kjenne og klare seg selv, sier Johan Mikkel.

ER MED PÅ SLAKT: - Jeg tar med barna mine på reinslakting og gir dem kniv for at de skal lære naturen å kjenne og klare seg selv, sier Johan Mikkel. © FOTO: Johan Mikkel Logje

Firebarnspappaen har tro på at den tradisjonelle samiske oppdragelsen gir selvstendige og frie barn som tidlig er i stand til å passe på seg selv.

SELVSTENDIGE: Johan Mikkel har tro på at den tradisjonelle samiske oppdragelsen gir selvstendige og frie barn som tidlig er i stand til å passe på seg selv. © FOTO: Johan Mikkel Logje

Flere oppdragere

Disiplin har alltid stått sentralt i samisk oppdragelse. Barna skal vise respekt for foreldrene og ikke svare stygt. Johan Mikkel er vokst opp i en storfamilie, og er vant til at alle bryr seg om oppdragelsen til barna.

Forsker Cecilie Jávo bekrefter at samiske familier oftere kan bruke en røffere oppdragelsesstil enn norske. Men denne stilen balanseres samtidig med mye nærhet, både fysisk og psykisk, understreker hun.

- Det er mange utenom mine foreldre som har vært med på å oppdra meg. Det var familiens rett og plikt til å irettesette de barna de omgikk, sier Johan Mikkel.

I dag har ikke hans barn så mange andre oppdragere i umiddelbar nærhet. Det synes han er synd, for han mener at mange omsorgspersoner er en fordel for barna.

Får lære av egne feil

Prøving og feiling har også vært en del av oppdragelsen. Det skal trene opp indre kontroll og selvstendighet hos barnet.

- I dag er vi jo livredde for at barnet skal fryse på hendene, kutte seg i fingeren med en kniv eller bli sliten av å være mye ute. Hvis jeg ville gå ut uten votter da jeg var barn, fikk jeg lov til det. Jeg fikk lov til å kjenne på hvordan det var å fryse og ta dumme avgjørelser, sier Johan Mikkel.

Han vil gjerne at egne barn skal få lov til å gjøre noen av de samme erfaringene selv om de bor i by og ikke på vidda. Firebarnspappaen har tro på at den tradisjonelle samiske oppdragelsen gir selvstendige og frie barn som tidlig er i stand til å passe på seg selv.

- Jeg tar med barna mine på reinslakting og gir dem kniv for at de skal lære naturen å kjenne og klare seg selv, forteller Johan Mikkel.

Kjemper for samiske verdier

Firebarnspappaens største frykt er at identitet, tradisjon og kultur vannes ut fra generasjon til generasjon.

- Det vanskeligste er helt klart å bevare språket. Årsaken er at vi lever i et samfunn som er dominert av det norske språket.

Skolene sliter med å rekruttere kvalifiserte samisklærere, og i tillegg tilrettelegger ikke skolen undervisningen på en slik måte at det stimulerer til økt interesse for språket. Det er en tøff utfordring å beholde det samiske i det norske samfunnet, sier Johan Mikkel Logje.

Han snakker kun samisk til barna, og de svarer ham på samisk. De tre yngste går i to forskjellige samiske barnehager i Alta, og får inn samisk kultur både hjemme og i barnehagen, men Johan Mikkel tror mye går tapt på grunn av for liten bevissthet.

- For barnas skyld må vi fokusere på å beholde noen av de gamle verdiene. Kanskje det norske samfunnet kan lære noe av den tradisjonelle samiske kulturen og måten vi oppdrar barna våre på også? Vi har jo klart oss bra i mange generasjoner.

Les også:

Er barna mye ute? Her er de beste solkremene

Slik takler du barn som biter

Unngå disse foreldretabbene

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!