- Andre kvartalsrapport fra Politidirektoratet viser at antall anmeldte overgrep mot barn har økt med 82 prosent siden 2013, sier Ida Dahl Nilssen, presseansvarlig i Kripos.

Årsakene til økningen er ifølge Nilssen at det avdekkes flere overgrep enn før, og at det har vært en stor økning i internett-relaterte overgrep.

Ekspertene mener det er viktig at foreldre lærer barna om seksuelle overgrep.

- Det forhindrer neppe det første overgrepet, men kan forhindre at det andre eller det tredje overgrepet skjer, forteller Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning ved Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo.

Hun har jobbet med seksuelle overgrep mot barn i over 30 år.

Et barn som vet sier lettere ifra

- Forskning viser at barn som har kunnskap om seksualitet og seksuelle overgrep har lettere for å si ifra om de har vært utsatt for overgrep, sammenlignet med andre barn.  De vet hva et seksuelt overgrep er, og at det ikke skal skje. Det er derfor kjempeviktig at foreldre snakker med barna sine om dette, sier Aasland.

Psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch, mener det er lurt å ta opp temaet tidlig.

- Allerede ned i 3-årsalderen kan foreldrene snakke med barna om overgrep dersom det faller seg naturlig.

Aasland støtter Mørch i at foreldre kan ta opp temaet i så ung alder, men mener at barna bør lære om de gode sidene ved kropp og seksualitet først.

- Barna må først lære seg grunnleggende ting om hele kroppen. Kjønnsorganene er en like naturlig del av kroppen som armer og bein, så jeg mener at barna i språkopplæringen skal lære seg «penis», «testikler» og «skjede» på en like selvsagt måte som de lærer om «nese», og «øyne». Når foreldrene i neste steg snakker om forplantning kan de lære barna om «eggstokker» og «sædceller», sier Aasland.

Dårlige berøringer og vonde hemmeligheter

- Fortell at gode berøringer er noe som er gøy og gir en god følelse, mens dårlige berøringer gir vonde følelser. Forklar forskjellen mellom det som kjennes godt og vondt – for eksempel å stryke sammenlignet med å slå, forklarer Aasland.

Fordi overgripere ofte sier til barnet at overgrepet må holdes hemmelig, er Aasland opptatt av at barna lærer seg å skille mellom gode og vonde hemmeligheter.

- Foreldrene kan forklare at en god hemmelighet kan kile i magen, mens en vond hemmelighet kan gjøre vondt i magen. En vond hemmelighet gjelder ikke – den skal man fortelle til andre, sier hun.

Tydeliggjør hva som ikke er lov

- Til små barn kan man si at det finnes voksne som ikke er snille mot barn. Foreldrene må fortelle barna at ingen får lov til å ta på tissen deres bortsett fra vask, dobesøk og hos legen. Det er heller ikke lov til å si at barnet skal ta på tissen til andre. Dersom dette skjer så må barnet si ifra til noen voksne, sier Mørch.

Aasland er opptatt av å bryte ned myten om at overgrep er noe som gjøres av fremmede.

- Over 80 prosent av overgrep skjer av noen barnet kjenner. Barna må derfor å vite at både fremmede og voksne de kjenner kan gjøre slemme ting. Den ansatte som forgrep seg på mange barn i en barnehage i Tromsø var jo nettopp en person som barna kjente, og hadde tillit til. Man må også huske på at overgrep kan utføres av større barn, sier hun.

Kan skje i alle situasjoner

Fordi fire av fem barn kjenner overgriperen, kan også overgrep skje i alle slags situasjoner.

I stedet for å ha fokus på bestemte situasjoner, sier Aasland at foreldrene må fokusere på hvilke berøringer av barnets kjønnsorgan som er ulovlig, og at ingen har lov å be barnet om å ta på andres kjønnsorgan. Barna må også få vite at det aldri er deres skyld om et overgrep skulle skje.

Mørch foreslår at foreldre og barn kan øve på for eksempel varsling via rollespill. 

Snakk om hvem som kan varsles

- Sammen med barnet bør foreldrene kartlegge hvem barnet kan varsle. Det kan være mamma, pappa, lærer, helsesøster eller andre barnet er trygg på. Dersom barnet opplever ikke å bli trodd, må hun eller han fortelle det videre til noen andre, forteller Aasland.

Stine Sofies Stiftelse har laget nettsiden Jeg Vil Vite. Her kan du lese mer om hvordan man kan snakke med barn om vold og overgrep. Ifølge veilederen bør alle barn kunne nummeret til Alarmtelefonen, som er 116 111.

Respekter barnas intimgrenser

Dersom foreldre stadig overskrider barnas grenser når de er små, mener Aasland at barna kan bli usikre på å trekke egne grenser. «Dersom mamma sier at tante blir lei seg hvis hun ikke får klem, blir hun kanskje også lei seg om hun ikke får lov å ta meg på tissen?»

- Foreldre må være bevisst på at barn har sin fulle rett til å si nei til å gi en klem, eller sitte på fanget til andre. Noen barn åpner armene opp for alle, mens andre barn bare vil klemme mamma og pappa. Vi må respektere deres ulike intimitetsgrenser, sier Aasland.

Alle trenger praten - også ungdom

Når man har større barn og ungdom er det ifølge ekspertene viktig å snakke om å respektere både egne og andres grenser.

- Når ungdommene kommer i puberteten må foreldrene snakke med dem om hva som er akseptabelt og uakseptabelt. Legg vekt på at det er ungdommen som bestemmer hva de vil være med på, og at ingen kan tvinge dem til noe. Tema som seksuell lavalder og straffebestemmelser er også viktig å ta opp, sier Mørch.

- Mange unge ser på porno. De må få vite at porno handler om fantasi, og at seksualitet mellom to mennesker handler om samspill og gode følelser. Både barn og unge må lære å respektere egne og andres grenser, sier Aasland.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!