Nattskrekk

  • Uskyldig søvnforstyrrelse hos barn. Oppstår under dyp søvn tidlig på natten, 1-2 timer etter at de har sovnet.
  • Under anfallet skriker plutselig barnet til og hopper i mange tilfeller ut av sengen. Typisk at barnet er rød og oppkavet i ansiktet, og har hurtig puls, puster raskt og svetter, og virker engstelig. Barnet virker våkent, men er forvirret, vet ikke hvor det er og reagerer ikke på tilsnakk. Under anfallet er det utrøstelig.
  • De fleste episodene varer bare 1-2 minutter, men barnet kan forbli utrøstelig i opptil 30 minutter før det slapper av og vender tilbake til rolig søvn.
  • Barnet husker ikke noe av episoden morgenen etter.
  • Tilstanden er like vanlig blant jenter og gutter. Kan forekomme fra 1-årsalderen, men tilstanden er hyppigst i alderen 3-12 år. De fleste får sitt første anfall omkring 3,5 årsalderen. De yngste barna kan oppleve minst en episode per uke. Eldre barn opplever vanligvis 1-2 episoder per måned.
  • I noen tilfeller kan episoder med natteskrekk være forutgått av feber, eller komme i perioder med underskudd på søvn. Det er sett at anfall noen ganger kan komme i forbindelse med opprivende livshendelser, eller medisiner som påvirker sentralnervesystemet.

(Kilde: NHI.no )

Barnet er lagt for kvelden, og det sover dypt. Plutselig hører dere skriking og hyling fra soverommet. Når dere kommer inn til barnet, ser dere den lille sitte i sengen sin. Barnet virker hysterisk, vettskremt og livredd!

Hva i all verden er det som foregår? Har poden et forferdelig mareritt? Har vesla fryktelig vondt i magen?

Dere forsøker å trøste barnet, ta det opp og holde rundt det, men det nytter ikke. Barnet spreller og sparker vilt rundt seg, og dere klarer ikke å roe situasjonen.

Forskjell på nattskrekk og mareritt

- Tilstanden barnet er i kalles nattskrekk, det oppstår fra dyp søvn og kommer tidlig på natten.

Det forteller professor Ståle Pallesen ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Dersom barnet setter seg opp, skriker, ser redd og skremt ut, men gir dårlig verbal- og dårlig øyekontakt, og dette skjer cirka 30-90 minutter etter innsovning om kvelden, kan foreldre være ganske sikker på at det er nattskrekk, opplyser professoren.

Selv om det kan se ut som om barnet har mareritt, stemmer ikke dette. Det er nemlig vesentlig forskjell på nattskrekk og mareritt:

- Nattskrekk er en aktivering av deler av hjernen under søvn som blant annet innebefatter områder som styrer bevegelser og følelser. Selv om barnet sitter i sengen og hyler, er det likevel i dyp søvn, og det er ikke mulig å få god kontakt eller normal respons fra barnet, forklarer Pallesen.

Dagen etter vil barnet høyst sannsynlig ikke huske noen ting av hendelsen.

Når barnet har mareritt, innebærer dette at det som regel våkner fra en ubehagelig drøm. Mareritt inntreffer mest langt ut på natten i siste halvdel av hovedsøvnsperioden.

- Barnet er da klart og orientert umiddelbart og gir god kontakt med personer rundt. Om morgenen vil barnet som regel huske meget godt det som hendte, forteller professoren.

Oppstår hos barn fra 2 til 10 år

Det er fryktelig slitsomt for foreldrene når barnet opplever nattskrekk, mange er redde for at dette vil få alvorlige konsekvenser i livet til den lille.

Men Pallesen kan derimot berolige engstelige foreldre:

- Normalt påvirker ikke dette barnet selv om hendelsen ser veldig dramatisk ut for foreldrene og andre rundt barnet. Barnet husker kanskje bare bruddstykker av noe ubehagelig, eller ingenting. Men dersom nattskrekkanfallene er mange, kan barnet noen ganger få litt mindre god søvn enn vanlig, sier han.

Nattskrekk kan forekomme i 2-årsalderen og helt opp til 10-årsalder. For noen barn kan det også oppstå før 2-årsalder, opplyser professoren.

- Men de fleste slutter med dette. Særlig gjennom puberteten, da mengden dyp søvn avtar. De fleste vokse det av seg, sier Pallesen videre.

Ubearbeidede konflikter i barnehagen

Karin Naphaug, barnesykepleier og helsesøster, jobber som søvnterapeut for småbarn ved Sovekarin AS.

Hun har møtt mange foreldre med barn som sliter med nattskrekk, og kan fortelle at foreldrene synes dette er veldig ekkelt.

Dessuten har hun sett flere likhetstrekk på barna med nattskrekk:

- Jeg erfarer at anfallet kan provoseres ved at barnet er overtrøtt når det legger seg. I tillegg kan det virke som om ubearbeidede konflikter i for eksempel barnehagen kan trigge nattskrekk, forteller Naphaug.

Hvis barnet roper ut ting som "Nei, nei! Vil ha den, min!" eller lignende, kan dette muligens ha noe med konflikten tidligere på dagen å gjøre.

- Da kan det være lurt å ta dette opp med barnehagen og snakke om det som skjer med barnet på natten. Hør litt om hvordan barnet har det i barnehagen, råder Naphaug.

Søskensjalusi kan fremprovosere skrekken

Hun forteller også at nattskrekk muligens kan provoseres frem ved at barnet opplever nye erfaringer som de ikke takler.

- Et annet tema som også ofte dukker opp i forbindelse med nattskrekk, er søskensjalusi, sier søvnterapeuten videre.

Når barnet går gjennom anfall som varer så lenge som i opp til en time, vil dette også bety at barnet får en time mindre søvn på nattestid.

Desto viktigere er det da å passe på at barnet ikke blir overtrøtt om kvelden, ifølge Naphaug:

- Jeg vil råde foreldre å heller legge barnet litt tidligere på kvelden om dette har skjedd. Da blir de ikke overtrøtte, og det kan hjelpe på å forebygge nattskrekken, sier hun.

Foreldre kan bli forskrekket dersom de nattlige anfallene kommer tilbake etter at de har vært borte over lengre tid, men dette er ifølge søvnterapeuten helt normalt:

- Nattskrekken kan vare over en periode, så gå bort og deretter komme tilbake igjen. For eksempel hver 14.dag, dette vil variere, sier hun.

Slik takler dere barnets nattskrekk

Når ikke barnet responderer på trøsten som foreldrene forsøker å gi, kan mange føle seg fullstendig maktesløse og fortvilet. Dessuten kan det være svært vondt å se at barnet er så livredd.

Men det er flere måter foreldrene kan takle situasjonen på. Her er Pallesens tips:

  • Sørg for at barnet får nok søvn siden søvnunderskudd øker anfallene.
  • Stress øker også nattskrekk, samt feber.
  • Foreldre bør ikke aktivt forsøke å vekke barnet under anfallene, bare snakke rolig til det og passe på at det ikke skader seg.
  • Å vekke barnet opp fra søvnen slik at det såvidt gir kontakt cirka 20 min før anfallene pleier å komme, kan hjelpe.

Professoren understreker samtidig:

- Anfallene ser voldsomme og dramatiske ut, men nattskrekkanfall er i seg selv ikke farlig.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss på Facebook.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!