Nå ser Marius fremover
Populær pappablogger takker for seg
Marius Holmsen (36) mistet kona Soad i kreft. For å samle minner til datteren Maria (3) begynte han å blogge. Etter ett år takker den populære pappabloggeren for seg. Les hva han skal gjøre videre.
Da Maria var knapt halvannet år døde mammaen Soad av kreft. For å bearbeide sorgen, startet pappa Marius bloggen Maria og pappa som skulle handle om deres nye hverdag. I ett år har han skrevet ned sine tanker, og nå har han postet Den aller siste historien. Bloggen har vært en av de mest populære bloggene det siste året, og tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg. Mest kvinner har svart, men også noen menn. Og Marius har tatt seg tid til å svare på innleggene også. Mellom 30 og 70 tilbakemeldinger på hverdagsglimtene han har delt, har ikke vært uvanlig.
Fortsetter i Foreldre & Barn
Marius skal fremdels skrive. Mye.
Bloggen er jo egentlig ikke ferdig, den fortsetter på papir.
- Foreldre & Barn har gitt meg en hel side der jeg kan fortsette dagboken hver måned, sier enkemann og alenepappa Marius Holmsen.
- Det betyr så enormt mye for meg. På den måten blir det ikke bare trist, men også fokus på det som skjer nå. Jeg gleder meg hver gang deadlinen nærmer seg. Hele tiden går jeg og tenker på hva jeg skal skrive, sier han.
En bok til Maria
Den fantastiske historien om Marius, Maria og Soad blir også bok.
- Juritzen forlag ga meg muligheten til å gi Maria den perfekte gaven. Denne boken skrives til Maria og handler om Soad, meg og henne. Den siste historien til Maria. Pappaen hennes har opplevd den fantastiske kjærligheten og den historien skal fortelles fra start til slutt. Soad og jeg måtte kjempe for kjærligheten, og jeg tror denne boken vil bli et eventyr for Maria. Tanken er at Maria skal bli kjent med mammaen sin når hun leser boken, sier Marius.
Boka skal ikke bli en samling av bloggene, men en egen historie. Noen av bloggene vil bli lagt inn som hvilepauser I boken.
- Kanskje vil boken gi en forklaring på blogginnleggene? I boka blir jo hele historien fortalt. Det blir nok sikkert litt rart for dem som leser. Soad vil fortsette å leve på støvete loft og i bokhyller. Hun kommer aldri å dø. Planen er at den skal utgis 28.9.2011. Nøyaktig to år etter Soad døde, sier Marius.
Viktig blogg
De første månedene etter at bloggen startet, hadde Marius et stort behov for å skrive fra seg. I april i fjor postet han hele 26 innlegg på en måned. Andre måneder har vært roligere. Rundt 70 innlegg er det blitt totalt. På innlegget Mamma Marius fikk han mange tilbakemeldinger.
- Etter hvert roet det seg heldigvis og perioden frem til nå har vært en fin reise mellom triste, fine og morsomme minner. Selv om det har vært vondt har det også vært veldig godt. Når jeg leser igjennom alt som er skrevet, er jeg så uendelig glad for bloggen, sier han.
Leserne så kjærligheten
Til å begynne med skrev han bare for seg og Maria.
- Da tilbakemeldingene fra lesere kom, ble jeg først overrasket. Jeg var helt sikker på at ingen leste bloggen. Etterhvert skjedde det noe. Rundt i landet var det mennesker som skrev tilbake. Kommentarene handlet om å se menneskene rundt seg, sette pris på livet, stoppe opp i hverdagen og være glad i hverandre. De så kjærligheten mellom Maria, Soad og meg. Disse kommentarene gjorde meg glad. Menneskene der ute satt igjen med følelsen av Soad. Sånn var det å være sammen med henne. Akkurat sånn var det å bli elsket av henne. Kommentarene gjorde meg glad, men også trist. Mange mennesker der ute opplever en stor sorg, og ikke alle er like heldige som meg. Jeg har familie og venner rundt meg. Andre har kanskje ingen. Soad fortsatte å forandre andre menneskers liv, selv etter hun var død, sier Marius rørt.
Flere pappaer enn Marius blogger om pappalivet.
Maria og pappa har gitt håp
Marius tror at bloggen kan ha vært til hjelp for andre mennesker i sorg.
- Det kan være fint å se at andre har følt akkurat det samme. For meg har det gitt styrke når en datter forteller meg at hun har vært i Marias situasjon. Hun er nå voksen og har hatt en far som har fungert som både mamma og pappa for henne, sier Marius. - Sånne historier forteller meg at denne bloggen vil være gull verdt for Maria. Noen har fått håp fordi de ser at Maria og jeg greier oss. Jeg savnet dette selv da jeg hadde det som verst. For noen kan det være vanskelig å sitte i et rom med andre som sørger, derfor kan en blogg være til hjelp. Kanskje de første ordene er de første stegene ut av sorgen.
Utdrag fra bloggen: Den aller siste historien
Min lille fine Maria, du mistet Mammaen din så alftor tidlig. Soad mistet deg så altfor tidlig. Du
har så mange spørsmål, og alt jeg ønsker er at du skal få føle øyeblikket i din Mammas armer igjen.
At du igjen skal kjenne kjærligheten hun hadde for deg. Du fikk aldri muligheten til å kjenne Soad
som jeg gjorde, derfor vil jeg ta deg med på en liten reise. Nei det blir ikke bare en reise, men også
en liten skattejakt. Jeg håper at du finner skatten vennen min, fordi den vil gi deg så mye.
Maria jeg elsker deg like mye som jeg savner Mammaen din. Ta tak i hånden min vennen, så skal
du få møte henne.
Mammaen din, Soad Saidali.
Les mer i bloggen: Den aller siste historien
Veldig åpen
Marius har vært åpen og delt sine tanker i en vanskelig periode av livet. Det angrer han ikke på.
- Da jeg begynte å skrive, ville jeg bare lagre minnene. Lage en dagbok til Maria som skulle inneholde følelsene jeg hadde. Av erfaring vet jeg hvor fort minner forsvinner og derfor ble det så viktig for meg at bloggen ble personlig. Hvis ikke, ville jeg aldri greie å få Maria til å føle mammaen sin, sier Marius. - Når jeg nå leser gamle innlegg, synes jeg det fungerer bra. Følelsene kommer tilbake og jeg vet at Maria vil forstå. Hvis ikke det hadde vært for åpenheten, ville hele bloggen vært en fiasko. Det har vært mye jeg ikke har skrevet om, noe som kanskje kom frem i det siste innlegget (nesten 70 personer har kommentart innlegget). Der har jeg kledd meg fullstendig naken, og mine helt innerste tanker ligger der. Sånn må det bli med boken. Jeg må kvitte meg med alle spøkelsene og følelsene. Det er den eneste måten jeg kan få Maria til å bli kjent med Soad.
Utleverer Maria?
Ingen har skrevet stygge ting på bloggen Maria og pappa. Kun noen få har kritisert ham for å utlevere datteren for mye.
- Jeg tror jeg gevinsten av denne bloggen er mye større enn at Maria blir utlevert. Samtidig forstår jeg argumentasjonen. Å skrive blogg er som å skrive dagbok. Du tenker ikke at andre kommer til å lese dette og det er lett å glemme konsekvensene. Internett distanserer deg og gir deg følelsen av å være trygg. Samtidig er sorg noe som alltid gjemmes bort. Maria vil skjønne hvorfor jeg gjorde dette. Nå når jeg sitter her med bloggen, boken og alle kommentarene, vet jeg at valget var riktig. Kanskje hadde ikke menneskene som mente jeg utleverte henne, satt seg inn i denne bloggen. Sorg gjør noe med deg og du leter etter veien ut. Bloggen ble min vei, sier Marius.
Finn meningen med livet
Marius synes det er vanskelig å gi andre som sørger over noen gode råd på veien.
- Sorg er så individuelt. For meg fungerte det å møte alt det vanskelige. Jeg gjemte meg ikke fra minnene eller menneskene som ville vite. Etter å ha skrevet, tenkt og grått ble det enklere neste gang. Tankene ble ikke lengre så triste og jeg kunne gå videre. Siden jeg ikke alltid har vært så flink til å uttrykke meg muntlig, skrev jeg. På den måten fikk jeg satt ord på alt det vonde. Når vonde ting som dette skjer må du slåss hele tiden. Du må endre fokus. Tenke på det som gjør deg glad, det som hjelper. Finne meninger i livet. Når du gjør dette oppdager du alt livet har å by på. Du stopper opp og ser livet på en ny måte. Det viktigste er å se alt det fine rundt seg og huske alle de gode minnene. Det hjalp meg. Jeg var jo heldig. Fikk oppleve kjærligheten og fikk være sammen med et unikt menneske. Jeg har vært heldig. Dessuten har jeg Maria. Da er det lett å gå videre.
Les også:
Derfor skryter vi av familien på Facebook
NYTT I NORGE: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill
Denne saken ble første gang publisert 28/02 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.