De fleste mødre har vel opplevd å ha toåringen hengende etter seg i buksebenet. Og at ungen hyler og skriker når man forlater rommet. Mange foreldre opplever at små barn foretrekker mor når de begge to er tilstede. Er barnet ditt en mammadalt kan det skyldes både medfødte tendenser og tilknytningen mellom foreldre og barn.

- Lukten av hud, varme og kroppsnærhet når barnet ammes er viktig i begynnelsen, og mor vil derfor ha et fortrinn i forhold til far. Barn foretrekker den som er mest tilgjengelig og som tilfredsstiller barnets behov for trygghet og nærhet, sier psykolog Egil Launes, kjent fra familiedokumentaren "I de beste familier".

Tilknytningen skjer de første årene

Tilknytningen til voksne foregår i barnets to til tre første leveår, og mange mener denne perioden danner grunnlaget for barnets senere utvikling av trygghet og sosial kompetanse. Barnet kan knytte seg til flere personer, men vil som regel foretrekke en eller to som tilknytningspersoner. Også foreldrene knytter seg til barnet, det er altså en gjensidig prosess.

Han forteller at barn særlig er knyttet til omsorgspersonen i alderen 7 til 9 måneder. Da er de store nok til å skjønne at verden kan være skummel, og at det er tryggest hos den som det kjenner. Rundt to års alder har barnet en bedre forståelse av at den trygge basen er der selv om de utforsker verden. Samtidig lærer de seg å tolke faresignaler mer detaljert - fremmede personer for eksempel. Dette kan føre til at det søker mer trygg base igjen. Ved treårs alder skjønner barnet at de voksne passer på selv om de er i et annet rom. De kan også tolke blikksignaler og er ikke så avhengig av kroppslig nærhet for å føle seg ivaretatt. Å klenge på mor eller andre er en overlevelsesstrategi når barnet opplever redsel. Dette er en helt normal prosess.

Henger fast i benet

- Noen barn fortsetter å klenge eller vise utrygghet i nye situasjoner eller når de møter fremmede. Dette kan være tydelig ved levering i barnehagen for eksempel. Hjemme kan foreldre bli nektet å forlate rommet av to - treåringen som vil være med overalt, og som henger fast i benet til den voksne. Det å klenge og ikke ville forlate omsorgspersonen pleier å gå over når barnet får mer kontroll over egen motorikk og språk. Da kan de gradvis selv sørge for å utforske og eventuelt gjemme seg når det opplever fare. De kan forlate basen, og vende tilbake ved behov. Foreldre kan støtte dem i denne utforskingen av verden, tillate dem å utforske og samtidig tilkjennegi at mor eller far er her hvis det trengs.

Mammadalt

KOSESTUND: Barn er særlig knyttet til mor i alderen 7-9 måneder. © http://www.colourbox.com/

Skjørtene til mor

At noen barn henger mer i skjørtene til mor kan skyldes både medfødte tendenser og tilknytningen mellom foreldrene og barnet, mener psykolog Egil Launes.

- For meg er det å være mammadalt et sunnhetstegn. Det viser at barnet er knyttet til sin mor, og sånn skal det være. Det er et tegn på en sunn følelsesmessig utvikling at man faktisk gjør det godt som mor og forelder, har danske Helen Lyng Hansen sagt til Vi Forældre. Hun driver nettstedet Netsundhedsplejerske.dk og er forfatter av flere bøker om barn og oppvekst. Psykolog Egil Launes er enig i det.

- Men hvis man opplever at det ikke gir seg, og klengingen får et preg av maktkamp, bør man hente hjelp. Mammadalt er et tosidig begrep, en som viser nærhet (de minste barna), og en som viser for mye redsel og uselvstendighet (litt eldre barn, vedvarende).

- Hva bør man gjøre hvis det ikke går over?

- Unngå å forsterke frykten hos barnet ved å være for overømfintlig selv i forhold til barnets signaler. Hvis du er på gråten selv eller klenger, samtidig som du for eksempel skal levere barnet i barnehagen, kan det øke barnets gråt og klenging. Det er ofte vellykket hvis den andre forelderen tar over leveringen.

Tren barnet i å leke med andre eller være litt borte fra deg i små sekvenser. Hvis du fjerner deg gradvis, samtidig som barnet vet hvor du er, vil barnet øve opp selvstendighet.

- Det første steget kan være å snakke med barnet, gjerne fra de er ganske små. Du kan få ganske kloke svar av det. Det andre er observere seg selv, det er ikke uvanlig at barnet klenger ikke foreldrene er mentalt tilstede. Det siste steget er å søke profesjonell hjelp, sier psykolog Karen Kollien Nygaard.

Hun ser på alle trassalderne som potesielle mammadalt-perioder.

- I disse periodene utforsker barnet gjerne grenser og er mer sårbare. Det er også normalt at store hendelser i livet, som det å få søsken, skilsmisse, sykdom og skolestart, utløser klenging.

Uheldig hvis andre voksne utestenges

Å knytte seg sterkt til foreldre er en naturlig og positiv prosess som viser barnets og foreldrenes evne til hengivenhet og nær kontakt. Hvis disse tette båndene ødelegger for barnets daglige fungering ved at andre voksne utestenges, eller det ikke får utfolde seg fritt i lek og kontakt med barn, er det uheldig. Barnet mister da muligheter til selvstendig livsutfoldelse.

Gravid? Foreldre & Barn-redaksjonen har laget et spesialmagasin til deg som er spekket med nyttig og inspirerende innhold om graviditet, fødsel og den første tiden etterpå.

Råd ved klengete barn

  • Vær tilstede for barnet. Ikke bare fysisk, men også mentalt
  • Vær trygg når du overlater barnet til andre, for eksempel barnehagen
  • Snakk med barnet om det
  • Tren barnet i å leke med andre eller være litt borte fra deg i små sekvenser. Hvis du fjerner deg gradvis, samtidig som barnet vet hvor du er, vil barnet øve opp selvstendighet
  • La far bidra så mor får avlastning
  • Ta ansvaret sammen og bli enige om strategier for barneoppdragelsen. Spill på lag.
  • Søk profesjonell hjelp hvis problemet vedvarer

Kilde: Psykologene Egil Launes og Karen Kollien Nygaard

Mammadalter kan også skape splid mellom foreldrene.

- Ikke alle foreldre takler ubalansen som skapes hvis barnet foretrekker den ene, og avviser den andre. Det kan oppleves deilig å være den foretrukne, og tilsvarende vanskelig å føle seg avvist eller ikke god nok. Det er i begge foreldrenes interesse at begge har en betydning for barnet, og at de får spille en aktiv rolle som foreldre. Det er viktig at den foretrukne forelderen inkluderer den andre, deler på de små daglige oppgavene som måltid, vask, legging og lek. Den som strever med å komme i posisjon kan være aktivt opptatt av å være med barnet, sier psykolog Egil Launes.

- Det kan bli maktkamp mellom far og mor, og da er det lurt å snakke om det. Dette skjer oftest når barnet er pappadalt.

- Noen barn er pappadalter. Det forekommer hvis barnet ligner mer på far, hvis det er far som er best match. Hvis far er mest tilstede eller hvis mor har hatt en fødselsdepresjon, er det også mer vanlig at barnet klenger mer på far. Hvis mamma dør, er det også naturlig at barnet blir en pappadalt. Da har barnet opplevd en reel redsel for at foreldrene kan bli borte, sier psykolog Karen Kollien Nygaard.

Mange fedre opplever mer nærhet når barnet blir mer aktiv, mobil og lekende i tre - fire års alder. For å komme på banen tidligere må den som føler seg utestengt tidlig lage en plan sammen med den andre forelderen, om arbeidsfordeling, tid med barnet, og hvordan man møter barnet mest mulig likt. I stedet for å la barnets klenging styre foreldrene, burde foreldrene ta større del av ansvaret sammen og enes om strategier for barneoppdragelsen; spille på lag.

Lurt å utvide fars posisjon

- Bør man la barnet få viljen sin og komme til mor?

- Her må man balansere, det er ikke enten far eller mor. Hvis barnet tviholder på mor, bør man gradvis utvide fars posisjon, mens barnet vet at mor er tilgjengelig senere. Jo større barnet er, jo mer grenser setter man for barnet i slike situasjoner.

Det er rom for begge foreldre hos et barn. Men mens barnets kjennskap til mor starter i svangerskapet, må far jobbe for å være aktivt på banen fra dag én. Tilknytning handler om å bruke anledningene, ha gjensidig blikkontakt, og få barnet til å føle seg vel i samværet med deg.

Pappadalt

- Hvordan går man frem for at barnet skal bli pappadalt?

- Vis interesse for barnet, og prioriter den nære kontakten som bleieskift, mating og kos gir. Det kan virke som barn gjenkjenner trekk det liker hos den voksne. Hos større barn ser vi dette tydeligere i for eksempel barnefordelingssaker, hvor barn kan uttrykke en tydelig preferanse for den ene forelderen fordi de føler seg mest lik eller mest vel sammen med vedkommende. Jeg tror det er tilfeldigheter i det vi kaller mikrosamspillet, de små gi-og-ta sekvensene, som avgjør hvem barnet knytter seg mest til.

Les mer:

Sjenerte barn kan hjelpes

Slik får du selvstendige barn

Derfor er bare mamma god nok

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!