- Mange har i utgangspunktet et sterkt ønske om å være den perfekte bonusmamma, forteller Bente Ramholt, psykolog med familieterapi som spesialfelt, til Kamille Kids.

De går gjerne ut med 100 prosent engasjement, men tar ikke alltid høyde for utfordringene som dukker opp underveis.

Når hverdagen setter inn, og man stadig vekk må tåle å høre at «du er ikke mamma'n min» og «jeg skulle ønske pappa ikke var glad i deg», er det mange som mister motet etter hvert.

Usikre, sinte barn kan by på mye gift formidlet med et karakteristisk, direkte språk.

Gjennom jobben har Ramholt møtt mange bonusmødre som føler at rollen har vokst dem over hodet.

Det finnes dessverre ikke noen fasit på hvordan man best fyller bonusmammarollen,

Alliert eller trussel?

En av de vanligste fallgruvene for bonusmødre er biologiske mødre på krigsstien.

Hun kan føle sjalusi, misunnelse og uvilje. Kanskje har hun et markeringsbehov i forhold til den nye kvinnen i eksens liv, for naturlig nok er hun redd for å miste plassen i barnets hjerte.

I sin desperasjon etter å klamre seg fast til mammatronen, kan hun faktisk både si og gjøre ting som ikke nødvendigvis er til barnets beste.

Som bonusmamma gjelder det å reagere voksent.

Forsøk å sette deg inn i hennes situasjon, se saken fra hennes ståsted før du spontanreagerer.

Klarer du å møte den biologiske mammaen med raushet og en klar beskjed om at du ikke er ute etter å fryse henne ut, så har du uendelig mye å vinne med tanke på barnets trygghet og tilpasningsevne.

Dumsnill pappa

En annen vanlig utfordring for bonusmødre er når barnets far føler dårlig samvittighet overfor barnet fordi han og barnets mor ikke klarte å holde sammen.

En vanlig fallgruve er biologiske mødre på krigsstien.

Han synes synd på barnet og kan ha en tendens til overkompensering; det vil si at han bøyer seg for langt for å komme barnet i møte på alle plan, slik at barnet blir den som setter premissene.

Dette skaper ubalanse også i forholdet til bonusmoren, som må se på at det ikke er de voksne som er de trygge autoritetene, men at tilværelsen styres av et barn.

Da krever det nesten et overmenneske for å kunne kommunisere konstruktivt og unngå konflikter. Og dette overmennesket, ja, det er bonusmammaen!

Finslipt rettferdighetssans

Sist, men ikke minst, er det et potensielt minefeltet hvis man som bonusforelder har egne barn fra et tidligere forhold.

Da gjelder det å være rustet med en finslipt rettferdighetssans, slik at barna ikke føler seg forskjellsbehandlet.

Barn kan være raskt ute med å skape konfrontasjoner dersom de føler at de får færre godord, smil eller ros enn bonusmammaens biologiske barn.

Rollen som bonusmamma er altså sammensatt, aldri forutsigbar, og det er vanlig å bruke litt tid på å finne sin egen tilnærming. Underveis kan det være nyttig å ha noen å snakke med som ikke er direkte involvert i familien.

Noen å lufte frustrasjonene for. For det er ikke så enkelt: Ikke skal man være forelder, man skal ikke være for snill og i hvert fall ikke for streng.

Hvordan går man så fram?

Gudskjelov finnes det noen tips å ta med seg på veien (se nedenfor), som for øvrig blir til mens man går.

Det viktigste er nok likevel å gi seg selv tid til å bli ordentlig kjent.

Ikke nødvendigvis i rollene som bonusmor og bonusbarn, men som ekte, nyanserte personer.

12 kjøreregler fra psykologen

1. Bonusmor og far bør være et team som er enige om grensesetting i deres felles hjem.

2. Bruk tid på å klargjøre forventninger til barneoppdragelse, samt rolleavklaring før situasjonen er der.

3. Bruk mye tid på bli kjent-fasen for bonusmor og barn.

4. Far må vise støtte til bonusmor når hun er i gang med å «oppdra» hans barn, ikke undergrave hennes autoritet der og da. Uenigheter må diskuteres på tomannshånd.

5. Bonusmor og biologisk mor bør samarbeide om barnets beste. Uansett hvor betent situasjonen er, må dere aldri baksnakke hverandre eller ha vanskelige diskusjoner i barnets hørevidde.

6. Regelverk i de to hjem bør ikke sprike for mye.

7. Bonusmor må respektere at far og biologisk mor har behov for å diskutere felles barn regelmessig. De kan trenge å gjøre dette med eller uten bonusmor til stede.

8. Store høytider kan være en utfordring i familier der man ikke kan samarbeide. Bruk tid og tålmodighet til å diskutere gjennom alle aspekter av dette, bruk familieterapeut om nødvendig. De voksne må være rause i forhold til hverandre, hevnbehov må avdekkes og helst elimineres. Barnets behov må bli hørt.

9. Har bonusmor egne barn, blir sosialisering med disse også avgjørende for suksessen framover. Vær varsom, bruk tid, og vær rettferdig! Barn er veldig opptatte av rettferdighet, så deres oppfatninger må lyttes til.

10. Ha regelmessige husmøter der alles stemme blir hørt. Dere kan bestemme prøveperioder med etterfølgende evaluering etter en viss tid. I slike møter er det viktig å huske at de voksnes stemme er siste instans.

11. Oppdragelse. Skal det være et skille mellom hvem som oppdrar barnet? Er det riktig at den biologiske forelderen skal være «oppdrageren»? Hvis barnet sier: «Du er ikke min mamma, så du bestemmer ikke over meg», hva da? Det er viktig at de voksne er enige på forhånd slik at barna ikke får slått inn en kile mellom dem. Det mest hensiktsmessige vil være at begge de voksne tar felles ansvar, men det forutsetter selvsagt at man har god kommunikasjon og en felles forståelse av oppdragelsen.

12. Bonusmor og far må med god samvittighet ta seg tid til å pleie sitt kjæresteforhold. Deres kjærlighet er tross alt selve grunnmuren i barnas nye tilværelse, så kjærlig vedlikehold er til alles beste. Ta tid til å være alene, i timer eller dager. Engasjer besteforeldre og annet nettverk om mulig.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!