BARN OG ADFERD

Hjelp, jeg har et monsterbarn

Er barnet ditt en engel i barnehagen, men forvandles til et monster hjemme ? Her er forklaringen.

The child in anger. hjelp, jeg har et monsterbarn
nettsak foreldre og barn august 2012
thinkstock

The child in anger. hjelp, jeg har et monsterbarn nettsak foreldre og barn august 2012 thinkstock Foto: Refat Mamutov thinkstock

Publisert Oppdatert

"Hun er så flink med de små, hører på alle beskjeder og er helt super," sier de i barnehagen.

Vel hjemme starter marerittet: Barnet ditt er utagerende, slår og sparker mindre søsken, konfliktene står i kø og du føler det har 14 poser med gulrøtter i øra til enhver tid.

Hjemmets trygge havn

- Mange "englebarn" får en reaksjon når de kommer hjem etter en slitsom, stressende dag i barnehagen eller på skolen, sier Ida Brandtzæg, psykologspesialist ved spe- og småbarnsavdelingen på Nic Waals institutt i Oslo.

- De kan ha opplevd vanskelige hendelser, som å bli snakket strengt til eller blitt holdt utenfor. Det kan være mange følelser i sving i løpet av en dag, som de ikke tar ut før de kommer hjem til den trygge havnen, forklarer Brandtzæg til Foreldre & Barn.

- Derfor er det viktig at foreldrene ikke møter dem med stress, men er tilgjengelige for barna.

Hjelp barnet med følelsene

Barn kan bli monstre fordi de har opplevd noe som rett og slett blir for mye for dem. Denne vanskelige, indre tilstanden trenger de foreldrenes hjelp til å håndtere.

- Barnet er ikke et monster i seg selv, påpeker Brandtzæg.

- Det er lett for foreldrene å tenke at barnet må skjerpe seg. Mange voksne reagerer med sinne, der de heller burde se seg selv som de store og sterke som skal hjelpe barnet sitt med en emosjonell tilstand det ikke selv greier å takle.

Vær barnas batterilader

En annen grunn til at englebarn blir monstre, er at de trenger nærhet, omsorg og oppmerksomhet - på et tidspunkt der foreldrene gjerne har det veldig travelt.

Psykologens råd

  • Husk å lade barnet ditt, og se til at barnet er ladet. Vær til stede og gi barnet den oppmerksomheten det trenger.
  • Å lade barnet betyr å sørge for å ha mange gode øyeblikk med barnet. Har dere hatt en god, nær og koselig kveld, går neste morgen gjerne bedre.
  • Noen trenger mer lading enn andre - ikke bare om ettermiddagen, men også om morgenen.
  • Husk at også eldstemann i søskenflokken trenger oppladning.

- Når barnet er utladet etter en dag atskilt fra foreldrene, trenger det kanskje en emosjonell oppladning. Selv om du føler at du ikke har tid, kan det være lurt å sette seg ned og vise at du er opptatt av barnet, sier Brandtzæg, som er medforfatter av boka "Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling".

- Gi barnet nærhet og oppmerksomhet før alle skal stresse videre og rekke ting. Se på deg selv om barnets batterilader!

Brandtzæg påpeker hvor viktig det er at foreldre beholder roen:

- Ikke press barnet i vanskelige situasjoner. Da eskalerer det gjerne i styrke.

To forskjellige roller

Ivar Haug er pedagog og forfatter av bøkene "LØFT for barn i barnehagen" og "LØFT for barn i SFO". Han mener det er logisk at barnets tilnærming er annerledes hjemme enn i barnehagen eller på skolen:

- Hjemme forventes det andre ting, og barnet har en annen rolle. I barnehagen tilhører barnet en gruppe der alle er tilnærmet like. Hjemme har det kanskje flere søsken som krever mye oppmerksomhet.

Rose og bekrefte

Hensikten med LØFT er å rette mest mulig oppmerksomhet mot alle de små hendelsene som viser at barnet er på rett vei.

- Vi roser og bekrefter, leverer personlige, konkrete tilbakemeldinger som ferskvare og sørger for at alle viktige personer i barnets liv får vite om lysglimtene. Disse prinsippene er absolutt overførbare til hjemmet, sier Haug, som holder kurs både for foreldre og ansatte i barnehager, på skoler og skolefritidsordninger.

- Bruk de små suksessene barnet har på skolen eller i barnehagen også på hjemmebane. Du som forelder er barnets hovedstøttespiller. Fokusér på det han eller hun er god på, finn de små lysglimtene i hverdagen som barnet kan få ros for.

Knip barnet på fersken

Lysglimtjakt er bare et av nyordene Haug bruker i sin LØFT-teori. Det hele går ut på å knipe barnet på fersken mens det gjør noe bra, dette vil hjelpe barnet å bygge trygghet, tillit og et positivt selvbilde.

- Hvis du som mamma eller pappa klarer å justere din egen atferd til å bli to prosent bedre i løpet av en vanlig ettermiddag - og knipe barnet på fersken to ganger for positiv atferd - er mye gjort, sier Haug.

- Hvis du merker at monsteratferden er på vei, grip tak i de små lysglimtene og hjelp barnet til å bli opptatt av noe hun er god på, anbefaler Haug.

- Men ikke få dårlig samvittighet hver gang du får tips om noe som kan være bra for barnet. Dette er destruktivt, men dessverre veldig utbredt. Som småbarnsforelder klarer du å nullstarte deg selv oftere enn du tror.

IKKE TIL Å KJENNE IGJEN: Kankje barnet har opplevd noe vanskelig i løpet av dagen?

IKKE TIL Å KJENNE IGJEN: Kankje barnet har opplevd noe vanskelig i løpet av dagen? Foto: iStockphoto

Be om hjelp

Ansatte i barnehagen har en annen emosjonell tilknytning til barna enn man har som foreldre. Derfor kan enkelte ting være enklere å få til der enn hjemme.

- Spør om de barnehageansatte kan hjelpe deg med å dra veksler på det som går bra i barnehagen, råder Ivar Haug.

- Når tror du barnet ditt utvikler seg best og mest? I en hverdag med fokus på bommerter og uønsket atferd eller i en hverdag der mest oppmerksomhet gis til de små positive hendelsene?

Her er noen konkrete sitasjoner fra hverdagen og hvordan du kan løse dem:

LØFT: råd og uttrykk

Lysglimtjakt: Ta barnet på fersken i å gjøre noe bra, og skryt av barnet. Gi barnet oppmerksomhet for den positive atferden. Skryt så av barnet til så mange som mulig.

Positiv supertilbakemelding: I stedet for å si til barnet at du er grei, så si hvorfor. For eksempel: "Jeg så at du hjalp søsteren din opp den trappen, det var veldig fint gjort av deg." Barnet får æren for at det går bra, også på ting som er forventet atferd. Hvis du er konkret når du sier hva du er fornøyd med, kan de nyttiggjøre seg av det.

"Lapp i lomma": Går det fint i barnehagen eller på skolen, så bruk dette proaktivt. Hent ut de små suksessene derfra, og utnytt på hjemmebane.

Ros uten hale: Ikke bland ros med korrigering, ikke si at det var kjempefint at du hjalp søsteren din, men kan du ikke gjøre det litt oftere? Dropp halen.

Godpraten: En samtale mellom barn og voksen, der det handler om gode hendelser, ikke at barnet skal få kjeft for noe. Den voksne setter seg ned med barnet og sier for eksempel at jeg er så imponert over at du hjalp Martin i stad, Fredrik. Jeg synes det er så bra, kom så går vi og forteller det til flere.

1. EKSEMPEL: Lise (5) er sint og vrang på vei hjem fra barnehagen. Hun gråter i butikken fordi hun ikke får bestemme hva som skal havne i handlekurven. I bilen sparker hun med beina og gråter videre. Hjemme kaster hun støvlene ut over gulvet og klyper lillebror(2 ). Du forstår ikke atferden hennes. I barnehagen sa de jo at alt hadde gått fint i dag.

LØSNING: Ta barnet på fanget og tilby at dere kan være sammen. Barnet er slitent etter en barnehagedag. Etter hvert forteller Lise at hun ikke hadde fått leke med Marthe, som er den jenta i barnehagen hun liker best. I stedet hadde hun lekt med noen andre barn, men hadde inne i seg blitt lei seg for avvisningen fra Marthe. Etter at Lise har fått snakket om dette - og foreldrene har vist forståelse for at dette ble leit for henne - roer Lise seg og blir mer fornøyd.

2. EKSEMPEL: Alle kommer hjem fra hvert sitt etter en lang dag. Alle er slitne, mor og far skal lage mat , barna skal gjøre lekser, spise og slappe litt av før de skal videre på aktiviteter. Det forventes fra mor og far at eldstemann tar medansvar for at ettermiddagen blir harmonisk, men i stedet blir det konfrontasjon med både foreldre og småsøsken. Ettermiddagen, som skulle være en hyggestund, blir et mareritt for hele familien.

LØSNING: Forsøk å tenke på familien som et prosjekt, akkurat som man har prosjekter på jobben. Ta et skritt tilbake og gå litt ut av den emosjonelle rollen du har som forelder. Tenk på ro og harmoni i familien som et prosjekt, sett inn støtet i et par uker og bestem dere for at nå skal dere jobbe med det. Det høres banalt ut, men alle kan ha godt av å tenke slik på familien i blant.

3. EKSEMPEL: Lotte hjelper en av venninnene i klassen som blir mobbet for navnet sitt. Lotte forsøker å si til mobberne at de skal stoppe, hun trøster venninnen og går og sier fra til en av lærerne. I denne situasjonen har Lotte vist mye bra.

LØSNING: Læreren eller voksenpersonen kan da gi Lotte en konkret tilbakemelding på at hun bidro på en positiv måte samt skrive stikkord på en signert lapp som Lotte putter i lomma, og viser når hun kommer hjem. På den måten kan man drive overføring mellom arenaene, og suksessen for barnet blir enda tydeligere. Om familien kan starte ettermiddagen på en god måte med en fornøyd Lotte, er det større sjanse for god stemning resten av dagen.

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

Les også:

Den beste aldersforskjellen mellom barna

3 situasjoner der du kan bruke LØFT hjemme:

1) Når dere skal ut av døra om morgenen, alle har dårlig tid og barna slår seg vrange.

2) Når alle kommer hjem hvert fra sitt, er sultne, skal lage mat, oppfylle forventninger om et harmonisk måltid, og barna slår seg vrange.

3) Leggesituasjonen, om noen av barna tyr til monsteratferd.

Hvordan gjør du det:

  • Lag en rollelek ut av de tre situasjonene med masse glimt i øyet.
  • La 6-åringen være mamma som maser om at vi må skynde oss, lek dere fram til en god løsning på hvordan alt bør være.
  • Ikke gi dere før dere kommer fram til en god avtale.
  • Kall det noe eget, eller lag et tegn på at nå skal vi få til det vi lekte, og bruk det i de tre konkrete situasjonene.
  • Prøv dette gjerne en lørdag etter at man har gjort alt man skal gjøre, og har god tid og det er god stemning.

Hvor attraktiv er du som far?

Skraper sammen 150.000 for å få Elias (5) operert i utlandet

De mest populære navnene i år 2016

Monsterbarn: Noen barn er utagerende, slår og sparker mindre søsken når de er hjemme, mens er snill og lydig når de er borte.

Monsterbarn: Noen barn er utagerende, slår og sparker mindre søsken når de er hjemme, mens er snill og lydig når de er borte. Foto: Foto: Thinkstock

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag