- Å sette grenser betyr å vise hva man vil ha, være tydelig og ikke gi seg før man får det som man vil, sier Inger-Lise Køltzow, firebarnsmor, pedagog og forfatter av boken Tiden med barn som kom ut i 2015. 

Appellen hennes i Bergens Tidende til foreldre om å være ansvarlige voksne, var avisens åttende mest leste og delte artikkel i fjor på sosiale medier.

Køltzow mener at foreldrerollen aldri har vært vanskeligere. Tidligere tiders oppleste sannheter er byttet ut med langt mer mangfoldige og diffuse råd som forvirrer. Utydelige retningslinjer skaper utydelige voksne, som er redde for å gjøre feil, som ikke vil være gammeldagse, men ikke helt vet hva den nye rollen krever.

- I dag leker vi mye med barna våre, involverer oss og skaper et samspill. Når vi skal sette grenser, ønsker vi å finne strategier for å slippe å være autoritære, sier Køltzow.

Mye handler om forebygging og styring av forventninger for å redusere antall situasjoner der vi må sette foten ned.

- Du reduserer konfliktene ved hele tiden å fokusere på å si hva barnet kan. Litt tid til lek hver dag virker også forebyggende og gjør barnet mindre obsternasig, sier Køltzow.

Forklar grensene

Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og har skrevet flere bøker om grensesetting. Hun mener det er viktig å forklare barnet hvorfor man setter grenser.

- Det handler ikke om å tvinge barn til å underkaste seg, men å vise hvilke handlinger som går utover andre: «Ikke lugg søsteren din, for da får hun vondt». Det er også viktig å forklare hvorfor man ikke kan få is hver gang man er butikken. Hensikten med grenser er både å få en bedre hverdag, men også å lære barna hva som forventes av dem i ulike situasjoner.

For å unngå at alt ender i mas, må grenser holdes.

- En ettåring må kanskje løftes bort fra situasjonen, en to-treåring hentes rolig inn når han løper av gårde, men når en femåring løper sin vei, er det ikke galt å vise at man er litt opprørt, for det bør barnet skjønne er feil. Jo eldre barnet er, jo mer kan du vise at du reagerer følelsesmessig, mener Gerhardsen.

Morgen klokken fem

Hva gjør du når pjokken er lys våken klokken fem og syns det er på tide å stå opp?

Noen anskaffer barnevennlig vekkerklokke som tegner opp grensen mellom dag og natt, andre benytter utradisjonelle hjelpemidler.

- Fyll en tøypose med ulike leker avhengig av barnets alder og gi den til barnet når det våkner. Det inspirerer til alenelek. Man kan variere det som ligger i posen, noe som er spennende for barna, foreslår Køltzow, som oppfordrer foreldre til å begynne dagen med å gi barnet en klem for å få en god start på dagen.

Bråk rundt brødskiva

Frokosten er en arena der grenser gjerne utfordres.

- Lag frokost i fellesskap, prat sammen. La de minste spise yoghurten sin selv, og la dem få søle. Hvis maten blir kastet rundt, ta tallerkenen og si «Nå skal vi spise», og la barnet få en ny sjanse, sier Køltzow.

Hun mener rutiner og grenser er avgjørende.

- Det hjelper oss med å sile konflikter. Det er lov å ville ha et annet pålegg, men det er ikke lov å gå fra bordet.

Foreldre skal heller ikke tvinge, mate eller lokke barn til å spise.

- Du kan sette grenser for oppførsel, men ikke tving i barnet mat. Din jobb som voksen er å servere maten, mens barnet bestemmer om det skal spise. Mennesker har en iboende drift etter å spise, og barn vil spise til slutt uten masing. Men vær oppmerksom på at det er normalt at barnets appetitt synker kraftig i ettårsalderen, tilføyer Gerhardsen.

Frost-kjole i minusgrader

Krevende kamper om klær når tiden er knapp, er for mange foreldre et fast morgenritual. Stillongs er seig materie når toåringen er sprellemann. 

- Legg fram klærne og la barnet kle på seg selv på de gode dagene. Hvis det ikke går og du må være streng, så si: «Nå må du kle på deg, ellers må jeg kle på deg på en ikke så hyggelig måte. Nå teller jeg til tre …», foreslår Køltzow.

En metode som er mye brukt, er å legge fram to sett med klær, slik at barnet selv kan velge. Men noen barn synes det er vanskelig å ta valg.

- Mange ombestemmer seg, og det er et tegn på at barnet ikke alltid klarer det ansvaret det er å velge. Jeg tror vi overvurderer barna innimellom, bemerker Køltzow.

Frokosten er en arena der grenser gjerne utfordres. © Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tårevåte klemmer

Det kan være like vanskelig å levere en etåring i barnehagen som en fireåring. Det er hardt å gå fra et gråtende barn. Hvordan sette grenser på antall klemmer?

- Det er vanskelig hvis barnet er limt fast i beinet ditt. Be de som jobber i barnehagen om hjelp. Det har jeg gjort, sier Køltzow, som selv drev en familiebarnehage i åtte år.

Henting kan være tilsvarende vanskelig, men med motsatt fortegn. Barna vil plutselig ikke hjem.

- Møt barna med en klem! Da er dere på nett, og det er en hyggelig og god start. Bli gjerne med inn og se på plastelinaen, men gi et lite varsel når du vil at dere skal dra hjem: «Om ett minutt nå, så skal vi dra», selv om en ettåring eller fireåring ikke vet hva tid er.

I garderoben kan avledning være nyttig.

- Snakk om hva dere skal gjøre etterpå. Spille Ludo? Ake? Få til en dialog og pust med magen. Be også gjerne om hjelp fra barnehagepersonalet.

Bæljing i butikken

Ettåringen vil ha is, toåringen plyndrer godterihyllene, treåringen tørster etter brus, fireåringen tviholder på bladet med den morsomme duppeditten og femåringen stjeler. Kan handleturer med barn noen gang bli hyggelige?

Køltzow mener vi bør ta med barna så tidlig som mulig i butikken.

- Det er veldig hyggelig å kunne handle sammen, og barna stråler av mestring. Men du bestemmer hva dere skal handle. Hvis de minste løper sin vei etter mange beskjeder om at de skal gå: sett ham i vognen og fortsett med å gi nye sjanser. Når de eldste spør etter godteri, kan du svare: «Ja, det kan du få på lørdag, men i dag skal vi ha sånn og sånn.» Når barnet spør: «Kan vi kjøpe boller?», svar «nei, men fuglemat. Kan du hente det?»

- La dem få egen vogn, holde handlelisten, engasjer dem. Dere kan kjøpe Stratos, men spis den først på lørdag. Hvis barnet står ved godtehyllen og hyler, la barnet hyle. Hold ut. Alle forstår det. Ikke gi deg før du får det som du vil, understreker Køltzow.

Service på senga

Mange barn er eksperter på å hale ut kveldsritualet. Det er ikke måte på hvor tørste og lesesugne de minste er når de har krøpet under dyna. Hvor går grensen for service?

- La gjerne barnet få med seg et kosedyr og få litt vann før dere sier god natt, men så bør du være streng og avslå alle ønsker om nye kosedyr og stadig mer drikke. Avvis nye runder med lesing, ellers stopper det aldri for en treåring. Hvis du veksler mellom å si nei og gi etter, får du et ekstremt utholdende barn, advarer Gerhardsen.

Har du latt ting gå for langt og endt opp med et kaotisk familieliv med mye mas, fortvil ikke.

- Det er aldri for sent om du har vært for ettergivende eller for streng. Velg én kampsak og revitaliser forholdet ved å gjøre noe helhjertet sammen med barnet. Målet er å få en god hverdag som fungerer for alle, sier Køltzow.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!