Klikk.no har tidligere skrevet om barn som faller utenfor i barnehagen.

Les saken: Tegn på at barnet mistrives i barnehagen

Typisk vil da være at barnet reagerer med å bli mer innesluttet og ta mindre kontakt med andre barn enn før.

- Små babyer har ofte en sunn selvfølelse. Og den vil bli styrket når barnet få gode tilbakemeldinger fra foreldrene fra de er født, sier familierådgiver Cecilie Hamm, som er seminarleder for Jesper Juuls Famlab Norge og kursleder for Modum Bads kurs «Fortsatt foreldre».

Famlab er den norske avdelingen av en internasjonal undervisnings- og rådgivningsorganisasjon basert på den danske familieterapeuten Jesper Juuls prinsipper for barneoppdragelse.

Foreldre kan ta grep

Men er det slik at barnet blir mobbet i barnehagen, vil selvfølelsen skades, og da kan det være en idé å se om det er noen forandringer som foreldrene kan ta initativ til for å hjelpe barnet.

Les også: Test deg selv: Hva kan du om svineinfluensa?

Det trenger ikke være store forandringer som skal til.

- Det kan jo handle om noe så enkelt at femåringen er den eneste som ikke har hørt om Hannah Montana. Kanskje synes foreldrene at det er morsomt å holde på med forming om kvelden og klarer seg fint uten tv. Men barnet vil kunne falle utenfor, sier Cecilie Hamm.

- Gi barnet mestringsopplevelser

Psykolog Peder Kjøs, aktuell med pappaboka «God pappa», tror at mestringsopplevelser kan være en nøkkel for foreldre som ønsker å øke barnets selvfølelse.

- Akkurat som voksne trives barn med å få ting til. Barnet kan bygge opp identiteten sin ved hjelp av gode opplevelser og erfaringer som foreldrene kan bidra til, sier han til klikk.no.

Han minner om at foreldre ikke må ha bestemt seg for hva barnet skal være flink til.

- Ha høy toleranse for at barnet kan ha en annen personlighet enn deg. Ikke la din gamle drøm om å bli fotballspiller gå ut over sønnen din, om han aller helst vil sitte inne og tegne.

Men det er de færreste forunt å ha et spesielt talent. Peder Kjøs understreker at selvfølelsen til barnet blir styrket når det opplever at det blir satt pris på av foreldrene, uten at det nødvendigvis må briljere i en ferdighet.

Har barnet en sunn selvfølelse, da er det ikke så farlig om han eller hun ikke er så flink i fotball.

Skiller selvtillit og selvfølelse

Familierådgiver Cecilie Hamm holder kurs som nettopp skal bevisstgjøre rundt barns selvtillit og selvfølelse.

- Jeg skiller mellom selvtillit og selvfølelse. Selvtillit får barnet når det presterer og er flink til noe. For eksempel sykle, spille fotball eller tegne. Foreldre kan styrke barnets selvtillit ved å gi ros og konstruktive tilbakemeldinger på barnets innsats, forklarer Hamm.

Mens selvtillit er noe du får ved å prestere, handler selvfølelse om egenverdi.

Les også: Slik kler du barnet i kulda

Selvfølelse får man når man føler seg anerkjent for den man er, uavhengig av hva man er flink til.

- Selvfølelse er jorden som selvtilliten vokser i. Det handler om hvordan det er å være meg. Har barnet en sunn selvfølelse, da er det ikke så farlig om han eller hun ikke er så flink i fotball.

Et barn med en sunn selvfølelse vil ikke så lett falle utenfor i barnehagen eller i lek med andre barn, fordi det vil ha et nøkternt og aksepterende syn på seg selv.

- Barnet vil kjenne det inni seg: Jeg er god nok som jeg er, forklarer familierådgiveren.

Man kan ha høy selvtillit, men dårlig selvfølelse.

- Eksploderer barnet når det ikke mestrer noe, kan det handle om at barnet knytter sin eksistens til det å prestere, sier Cecilie Hamm.

Gi mest ros

Barnepsykolog Knut Halfdan Svendsen skriver om selvtillit på BarnetMitt.com.

Han mener at foreldre kan styrke barnets indre selvbilde ved gi mange gode «kvitteringer» på hvem det er og hva det kan.

«Ideelt sett bør foholdet mellom oppmuntring og kritikk være 5:1. Det er ikke lett i alle situasjoner, det kan alle kjenne seg igjen i. Men enhver økning opp mot 5:1 prinsippet merker barnet. Pluss at vi foreldre får tilbake det vi gir i form av bedre samarbeid, triveligere barn og et bedre klima i hus og heim», skriver Svendsen.

Les også: Denne barnematen er best i test

Gi personlige tilbakemeldinger

Også Cecilie Hamm tror at foreldre kan gi barnet input som styrker selvfølelsen.

- Det kan foreldre gjøre ved å gi selv små barn personlige tilbakemeldinger. Det hjelper barnet til å bli kjent med seg selv. Gir du babyen et smil om morgenen, gir du det samtidig en anerkjennelse, forklarer familierådgiveren.

Hjelper du barnet med å finne et språk for det det føler, vil det kunne styrke selvfølelsen. For eksempel når babyen får grøt, og snur hodet bort fordi det er mett, kan du si: «oi, er du mett, kanskje?» i stedet for å mase om at hun ikke har spist opp alt og må spise mer.

- Det handler om å møte barnet, som kanskje mangler språk, men som viser hva det mener med kroppen, utdyper Hamm.

- Tar du barnet på alvor, og forsøker å se barnet som en egen person, vil det føle seg anerkjent og få styrket selvfølelsen.

God selvfølelse gir god læring

Blir barnet surt og grinete om kvelden fordi det er trøtt, er det ikke anerkjennende å skjenne og si: «Nå er du slem».

- Si heller: «Det virker som om du er veldig trøtt nå, kan det stemme?» og ta barnet på fanget eller si :kom så pusser vi tenner også kan jeg lese litt i en bok for deg.

Har barnet god selvfølelse, er det et svært godt utgangspunkt for læring.

- Når det begynner på skolen, vil et barn med god selvfølelse kunne bruke energien på det ta til seg ny kunnskap, i stedet for å bekymre seg over om de andre barna eller læreren liker ham eller henne, sier Hamm.

Vold, kritikk, krenkelser eller seksuelt misbruk, bryter ned selvfølelsen.

- Det å være bevisst på å gi input som styrker barnets selvfølelse, vil være forebyggende for den psykiske helsen til barnet, sier Hamm.

Les også:

Hvordan unngå floke på kabelen

Ligner kjendisbarna mest på mamma eller pappa?

Les mer på Klikk Foreldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!