Vi vet alle at det ikke er pent å lyve, men de aller fleste bryter det åttende bud med ujevne mellomrom.

Barn er som regel ivrige løgnere. Heldigvis er det å kunne lyve en del av den naturlige utviklingen. Det krever nemlig intelligens for å overbevise andre om en historie som ikke er sann.

3000 hvite løgner

Vi foreldre lyver også. En vanlig mor eller far forteller gjerne barna sine 3000 hvite løgner i løpet av barndommen, viser en undersøkelse publisert på The Baby Website.

Ifølge denne uhøytidelige undersøkelsen svarte 8 av 10 foreldre at de løy for å beskytte barna mot sannheten, mens nesten halvparten svarte at de løy fordi de ikke visste svaret på barnets spørsmål.

Vær et forbilde

- Som et generelt prinsipp mener jeg man ikke bør lyve om noe som det betyr mye for den andre å få et ordentlig svar på. Dette prinsippet gjelder overfor både voksne og barn, sier Peder Kjøs, barnepsykolog og forfatter av boka God pappa.

- Utgangspunktet bør være at du ikke bør lyve for barn. Hvis du ofte lyver for barna, vil de oppdage det. Da hjelper det lite å fortelle barn i andre sammenhenger at det er dumt å lyve. Barn lærer like mye av å se hva foreldrene gjør, som å høre på hva de sier. Barna vil med andre ord lære at det er greit å lyve, sier Are Karlsen, forfatter av boka Foreldrelappen og fagutviklingsleder i Bufetat.

Barna mister tillit til foreldrene

Det kan dessuten få konsekvenser om du blir avslørt når du lyver.

- Barna vil miste tillit til deg om de tar deg i løgn. Det gjør dem forvirret, desorienterte og skuffet, sier Kjøs.

Løgner du kanskje kjenner igjen

* Nei, mamma drikker aldri cola eller spiser sjokolade på hverdager. (Bare noen ganger. Ganske ofte faktisk.)

* Nei, du kan ikke stå opp nå. Det er midt på natta. (Klokka 06.00 er jo nesten midt på natta. På en søndag.)

* Ja, mamma og pappa skal også legge seg snart (Etter å ha sett en film, drukket et glass vin og tømt en pose potetgull.)

* Hva mamma og pappa tjener? Tja, noen tusenlapper i måneden. (Er ikke direkte feil.)

* Joda, pappa liker mormor veldig godt. (På veldig lang avstand.)

* Du får veldig vondt i magen din om du spiser snø. (Sannsynligvis ikke.)

* Tran er jo kjempegodt! (Absolutt ikke.)

* Åh, for en fin dorullnisse du har laget. (Alt er relativt.)

* Ja, mamma synes det er gøy å leke med deg. (Ikke alltid, dessverre.)

* Oida, vi har visst ikke Cartoon Network lenger. (Fordi vi helt bevisst har fjernet den.)

Vanlige løgner

Ifølge en undersøkelse publisert på The Baby Website, var det disse løgnene som skårte høyest når foreldrene fikk beskjed om å krysse av for hva de løy om:

1. Julenissen kommer bare til snille barn. (84 prosent)

2. Julenissen kommer bare til barn som legger seg tidlig (81 prosent)

3. Du blir firkantet i øynene av å sitte for nærme tv (60 prosent)

4. Spinat gjør deg kjempesterk (48 prosent)

Greit å lyve om røyking

Han mener likevel det bør være greit å servere en hvit løgn om noe som ikke betyr noe for barnet. Det er heller ikke alt barn trenger å vite.

Et eksempel er om 5-åringen spør om du røyker.

- Om du smugrøyker på fest en gang i blant, er ikke dette noe barnet trenger å vite. Jeg mener det er helt uproblematisk å lyve i en slik sammenheng. Da sparer du 5-åringen for informasjon han eller hun ikke klarer å forvalte, og som kanskje ville skapt unødvendig bekymring, sier Kjøs.

Han understreker imidlertid at det ville vært noe helt annet om det var 15-åringen som spurte. Da ville du ødelagt tilliten fullstendig om du serverte en løgn.

Syke familiemedlemmer

Også Karlsen mener det finnes saker og ting små barn ikke trenger å vite, og at det noen ganger kan være smart å holde igjen informasjon.

- Det gjelder for eksempel om et nært familiemedlem er alvorlig sykt. En må vurdere hvor mye en skal fortelle, og til hvilket tidspunkt. Det er imidlertid lite hensiktsmessig å lyve, sier Karlsen.

Voksenting

Han synes dessuten det bør være greit å fortelle barna at noe faktisk er forbeholdt de voksne. Ikke alle spørsmål må besvares.

- Et alternativ til å lyve kan da være å si til barna at dette er noe som angår voksne. Om barna overhører en samtale om noe de egentlig ikke trenger å vite noe om, og de spør "hva sa dere?", er det greit å svare at "nå snakker vi om voksenting," sier Karlsen.

Lyver om godteri

De aller fleste foreldre har nok mer enn én gang løyet om noe så uskyldig som godterispising:

"Mamma og pappa spiser godteri baaare på lørdager."

"Vi har absolutt ikke sjokolade i skapet."

"Lukter det sjokolade av munnen min, sier du? Det var rart, for jeg har selvfølgelig ikke spist sjokolade nå før middag."

Innrøm godterispising

Ifølge Kjøs er ikke dette alvorlige løgner, men du kan likevel prøve å unngå dem.

- Vær ærlig på at det hender du spiser godteri på en helt vanlig onsdag, men at du egentlig ikke bør gjøre det, og at barna uansett ikke kommer til å få godteri på onsdager. Da bevarer du det moralske poenget, samtidig som du ikke fremmer et urealistisk prinsipp som du ikke klarer å holde selv.

Det er forskjell på folk

Karlsen har samme holdning. Vær ærlig om du kan, selv om barnet kan oppfatte svaret som urettferdig.

- Om barnet spør, kan du for eksempel si at "av og til spiser jeg sjokolade også når det ikke er lørdag, men det betyr ikke at du får noe."

Usmakelig underholdning

Kjøs misliker sterkt når voksne serverer barna løgner for underholdningens skyld, når de for eksempel gir barna rare forklaringer på hvor babyer kommer fra, bare fordi det er så morsomt at barna misforstår.

- Jeg liker for eksempel ikke bøker med "søte ting barn gjør og sier fordi de er så dumme". Det er en usmakelig form for underholdning.

Lyv om julenissen

Unntaket er selvfølgelig julenissen. Det er lov å lyve om julenissen, mener Kjøs.

- Fra de er fem-seks år vil de uansett avsløre nissen, og da klarer de som regel å spille med og ha to virkelighetsbilder i hodet samtidig. De er gøy med julenisse selv når de vet at foreldrene lyver om ham. Vi lurer barna på barnas egne premisser når vi sier at julenissen finnes.

Les også:

24 barnemyter - holder de vann?

Gir fæle julegaver til barna

Slik merker du at hun er gravid

Temaside: Alt om oppdragelse

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!