Barneoppdragelse

- Foreldre er altfor feige

Våg å være en autoritet, ikke kompis, råder psykiater og seksbarnspappa David Eberhard.

LYKKELIGE BARN, USIKRE FORELDRE: Dagens foreldre har mye dårlig samvittighet og er altfor opptatt av å gjøre alt etter boka, mener psykiater David Eberhard, som mener foreldre bør stole mer på egen magefølelse.

LYKKELIGE BARN, USIKRE FORELDRE: Dagens foreldre har mye dårlig samvittighet og er altfor opptatt av å gjøre alt etter boka, mener psykiater David Eberhard, som mener foreldre bør stole mer på egen magefølelse. Foto: Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos.com

Publisert Oppdatert

Den svenske psykiateren og seksbarnspappaen David Eberhard er aktuell med boka «Hvordan barna tar makten» på norsk.

Boka handler hvordan dagens curlingforeldre strekker seg altfor langt for å beskytte barna.

Curlingforeldre er uttrykket den danske barnepsykologen Bent Hougaard tok i bruk for å beskrive foreldre som gjør alt for å koste rent foran barna sine slik at de raskt, lett og smertefritt skal ta seg fram i livet.

Budskapet i boka har blitt omtalt og diskutert over hele verden.

- Til og med i land som Kina, Malaysia, Ecuador og Brasil, hvor boka ikke en gang er oversatt, forteller Eberhard til Foreldre.no, da vi møter ham i Oslo i forbindelse med lanseringen i Norge.

Forfatteren tar det som et tegn på at han har truffet en nerve:

- Jeg vil gi autoriteten tilbake til foreldrene. De er de beste foreldrene for sine barn, sier seksbarnspappen, som mener at foreldre i større grad bør stole på sin egen magefølelse, og ikke støtte seg på hva ekspertene sier - for eksempel at man ved å si «så flink du er» for ofte, kan skade barnets selvtillit.

Foreldre har mindre påvirkningskraft

I boka går han hardt ut mot familieterapeuter som Jesper Juul og andre eksperter, som representerer den moderne barneoppdragelsen.

Jesper Juul mener blant annet at det er «groteskt å oppdra små barn».

- Dagens foreldre er usikre og sliter med dårlig samvittighet. De er livredde, ikke bare for at barna skal skade seg fysisk, men også for at de som foreldre skal si eller gjøre noe feil. Derfor støtter de seg på autoriterer som Jesper Juul, som i realiteten bare synser, uten belegg i forskning, mener psykiateren.

I boka beskriver Eberhad hvordan foreldre i virkeligheten har svært liten påvirkningskraft på barnas personlighet. I stedet vektlegger han genenes betydning, og omgivelsene - ikke minst barnas kamerater.

- Foreldre kan senke skuldrene og puste lettet ut. De har svært liten innflytelse på barnets temperament og personlighet, sier han til Foreldre.no.

Vil ha en oppskrift

TA MAKTEN TILBAKE FRA BARNA: Psykiater David Eberhard mener at foreldre må få tilbake troen på seg selv og sin egen autoritet. Boka hans har blitt en bestselger i Sverige.

TA MAKTEN TILBAKE FRA BARNA: Psykiater David Eberhard mener at foreldre må få tilbake troen på seg selv og sin egen autoritet. Boka hans har blitt en bestselger i Sverige. Foto: Foto: Pysse Holmberg

Barn er ikke er skjøre porselensdukker, slik mange tilsynelatende tror.

Helsesøster og førstelektor Nina Misvær er enig med David Eberhard i at dagens foreldre kan være svært opptatt av hva som er den «riktige oppskriften».

- Det tror jeg skyldes at utdanningsnivået er høyt, og at stadig flere er godt voksne før de får sitt første barn. De er vant å kunne det de driver med, og at det finnes en fasit, en riktig måte å gjøre ting på. De liker ikke så godt prøving og feiling, sier helsesøsteren.

Hun tror det er noe av forklaringen på hvorfor moderne foreldre føler seg usikre i foreldrerollen og i verste fall «lammes», av redsel for å gjøre feil.

- Jeg opplever at en del foreldre blir frustrerte når vi ikke kan si dem nøyaktig hvordan de skal behandle barna. Det er et tegn i tiden, hvor det finnes en selvhjelpsbok for alle problemer og aviser, blader og nettsider skriver om "10 tips til lykkelige barn" eller "Dette ødelegger barns selvtillit", sier Misvær.

Tør ikke oppdra barna

I Vesten er kulturen blitt usedvanlig sentrert omkring barn, mener Eberhard.

«Tanken er at den beste forelderen er den som aldri hever stemmen, aldri sier imot og alltid «møter» barna på deres premisser», skriver han i boka.

- Foreldre er altfor engstelige for at det jeg vil kalle oppdragelse og sunn fornuft skal gi barna varig psykiske mén. Men faktum er at barn ikke er skjøre porselensdukker, slik mange tilsynelatende tror. De er tvert i mot svært robuste vesener, som overhodet ikke tar skade av å lære seg alminnelig folkeskikk og møte litt motstand i livet. De tar heller ikke varig skade av at mamma eller pappa mister beherskelsen eller gjør feil innimellom.

Han tror mange foreldre tror at grensesetting er skadelig for barnet, og at barnet alltid må bli hørt - og for all del ikke hysjes på.

Det finnes så klart udugelige foreldre, som skader barna sine psykisk, men de tilhører sjeldenhetene, ifølge psykiateren.

Barn tåler mye

Helsesøster Nina Misvær er enig.

Tips til usikre foreldre

David Eberhard understreker at han ikke gir råd som ekspert, men som seksbarnsfar.

Her er hans 6 enkle råd til usikre foreldre:

  • Ikke vær redd for å gjøre feil.
  • Våg å sette grenser, og stå for dem, selv om barnet skriker og maser.
  • Tenk at du er forelder, ikke kompis.
  • Ikke ha dårlig samvittighet, barn klarer mer enn du tror.
  • Ikke forsøk å beskytte barnet fra alt.
  • Våg å rettlede og oppdra barnet. Lærer du barnet enkel høflighet som å hilse, se folk i øynene og takke for maten, kommer det langt.

- Det skal meget til for å gjøre noe ordentlig galt. De aller fleste foreldre er selvsagt mer enn gode nok for barna sine, og barn tåler mye. Så lenge far og mor er enige om reglene og om oppdragelsen, så går det som regel greit, mener hun.

- Men skulle det oppstå problemer, for eksempel at foreldrene sliter med parforholdet, mor er deprimert etter fødselen eller foreldrene er bekymret for barnets utvikling, så er det viktig å oppsøke hjelp. Helsestasjonen er der for foreldrene, så bruk denne for å få konkrete råd tilpasset ditt barn.

Misvær tror også at naboer, familie og venner med egne barn kan gi usikre foreldre mye støtte:

- Bruk andre voksne, som kjenner ditt barn, for å få støtte og råd. Det kan være mer fruktbart enn å lytte til alskens eksperter i aviser og på nettet, sier hun.

Gjør barna en bjørnetjeneste

Når foreldrene ikke lenger har tro på seg selv, så blir barna sjefene i familien.

- I dag er det ikke uvanlig at barna bestemmer alt fra leggetider og middag, til hva slags tv-program familien skal se på, eller hvor årets ferie skal gå, sier Eberhard.

Barn kan ikke passe på seg selv. De kan ikke ta gjennomtenkte beslutninger som er til det beste for familien, og er ikke jevnbyrdig med foreldrene, understreker psykiateren, og trekker frem hvor hvor meningsløst han synest det er å prøve å bli barnets kompis - du vil uansett aldri bli like kul som andre, jevnaldrende barn, og blir fort utkonkurrrert.

- Min mening er at foreldre gjør barna en bjørnetjeneste ved å alltid sette dem i sentrum, og skåne dem for alle typer farer og ubehageligheter. Det gir barna urealistiske forventninger til livet. Tenåringer får det tøft når de oppdager at livet ikke er kravløst og smertefritt, men tvert i mot kan være både strevsomt og krevende.

Glade barn, ulykkelige tenåringer

Eberhard viser til forskning som viser at Sverige har glade barn, men ulykkelige tenåringer.

Ifølge svensk statistikk er svenske 11-åringer nest lykkeligst i verden. Ved 13-årsalderen har lykkefølelsen minsket, og når barna er 15 år, er de minst lykkelige i verden.

- Det å bli såret og være lei seg, og det å være skikkelig dårlig i noe, men øve til man blir bedre, er en del av livet. Hvis barn aldri blir oversett, aldri opplever vanskeligheter, så skaper det en falsk opplevelse av hvordan verden fungerer. Jeg mener det er et svik mot unge voksne, sier Eberhard.

- Dagens barn er opplært til at alt kan forhandles. Ikke rart de får problemer i tenårene, når det plutselig blir stilt krav til dem på skolen, eller i arbeidslivet, og de må jobbe for å lykkes, sier seksbarnspappaen, som beskriver seg selv som en autoritær pappa.

- Jeg har vært bad cop i atten år, men mine tenåringer er svært knyttet til meg. De vet at jeg er tydelig på hva jeg mener, sier han.

Les også:

Ikke la kjeftingen bli en vane

Timeout er den nye skammekroken

SETT GRENSER: Hvis barn aldri opplever vanskeligheter, så skaper det en falsk opplevelse av hvordan verden fungerer.

SETT GRENSER: Hvis barn aldri opplever vanskeligheter, så skaper det en falsk opplevelse av hvordan verden fungerer. Foto: FOTO: www.thinkstockphotos.com

Trass: Hvordan takle rasende barn

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag