PROFESJONELL FORTELLER: Anette S. Thorbjørnsen © Foto: Privat

Anette S. Thorbjørnsen (35)

Jobber som: Frilansforteller

Nestleder i Norsk Fortellerforum

Bor: Med mann og katt i Oslo.

Favoritteventyr som barn: De tolv villendene

Favoritteventyr akkurat nå: Morsomme skjemteventyr fra Asbjørnsen og Moe

Favorittforteller: Min kollega Hilde Eskild

Favorittbarnebok nå: Morovers av André Bjerke

Min hjemmeside: fortellerifortellera.no

Spiser iPad og dataspill opp den gode, gamle lesestunden på fanget eller sengekanten? Ta den tilbake! Du trenger ikke annet enn deg selv for å skape et nært og fantasifullt møte mellom deg og barnet.

Høytlesing er en god opplevelse for både store og små, og barn som blir lest for gjør det bedre på skolen senere.

Vi spurte en profesjonell forteller, Anette S. Thorbjørnsen (35), om tips til hvordan vi kan bruke hele oss i høytlesing og fortelling, og skape en magisk lesestund for og med barna våre.

Her er fortellerens beste råd:

1. Fang minuttene.

Lesestunden trenger ikke være så lang, det aller viktigste er at du setter av tid, og bestemmer deg for at i disse minuttene skal jeg være helt til stede. Glem alt du skulle og burde ha gjort, og la verden innskrenke seg til deg, barnet og fortellingen. Problemet er jo ofte at vi er så mange steder i hodet.

2. Skap øyekontakt.

Se inn i barnets øyne og kjenn på kontakten som skapes når blikkene deres møtes. Det er dere, her og nå, som gjelder. Alle barn trenger å bli sett og kjenne nærhet fra sine nærmeste. Roen kan senke seg eller iveren kan blomstre, det vil garantert kjennes godt for sjela.

3. Tenn et lys.

Det kan være fint å markere at fortellerstunden begynner og slutter. Du kan tenne et lys og la barnet blåse det ut til slutt, spille en trudelutt på et instrument (selv om du ikke kan spille), eller la en spesiell bamse være fortellerbamse som tas fram ved start og settes tilbake ved eventyrslutt. Det åpner for å sette en spesiell stemning, og vil også skape gode minner.

4. Lag lyder.

Hvilke ord i fortellingen har lyd? Vær oppmerksom på ordene som kan lydsettes, og bruk den stemmen du har. Kanskje reven har høy, nasal stemme og bjørnen dyp bass, det viktige er bare at de ulike karakterene i fortellingen har ulik stemme og lett kan skilles fra hverandre. Husk at barna synes bare det er gøy om du lager rare lyder og dummer deg litt ut. Ul som stormen, blås som vinden, flapp som helikoptervingene. Du kan også stoppe opp og la barnet lage lyden: «Og så møtte han ei ku ... og hva sier kua?».

5. Les med kroppen.

Hvilke ord har bevegelse? Les med hele kroppen og la den utfolde seg i store bevegelser. La hendene rulle sammen med pannekaka, skyt håndflata ut når du roper: «Stopp!» og rist på hodet når du sier: «Nei!». Kroppsspråket ditt gir ordene liv og vekker interesse, særlig for barn under tre år. Du kan også involvere barnet ved å repetere og lage øvelser, som for eksempel at noen «gikk og gikk, og gikk og gikk», mens håndflatene vekselvis klapper på lårene.

Fortellertips på nett

Fantasifantasten:

Førskolelærer Trude Annette Brendeland jobber mye med samlingsstunder for barn. Her er mange gode historier og ideer.

Fortellerdagen:

Den store fortellerdagen markeres 15. januar hvert år. Forteller Heidi Dahlsveen lager en oversikt over hva som skjer og tipser om fortellinger og øvelser på denne siden.

6. Frigjør dere fra boka.

Har du lest den samme boka 50 ganger? Er du en smule lei Emmas besøk hos doktoren? Frigjør dere fra boka! Du kan spørre barnet om ikke hun har lyst å fortelle historien i kveld, hun kan den jo så godt. Eller du kan forsøke å fabulere litt rundt den samme historien. Hva hadde skjedd om Emma hadde mistet bussen på vei dit? Hvor hadde hun da gått? Slike spørsmål kan dra i gang en helt ny fortelling, og skape en spennende toveiskommunikasjon, hvor barnet selv sitter på mange av svarene.

7. Bytt ut det kjente.

Du kan også variere innholdet i kjente fortellinger. Eventyret om Bukkene Bruse kan for eksempel gjøres om til eventyret om den minste, mellomste og største brusflaska med en stor brusåpner under brua. Et annet utgangspunkt for å sette i gang fortellergleden, er drømmene våre. Vær nysgjerrig og spør: Hva drømte du i natt? Kan du fortelle videre der det sluttet? Skriver du ned disse historiene en gang iblant, så har du iallfall sikret gullkorn til konfirmasjonstalen!

Tre takknemlige eventyr for nybegynnerfortellere

1. Pannekaka

2. De tre bukkene bruse

3. Gullhår og de tre bjørnene

8. Skap nære bånd.

Det oppstår et nært møte mellom den som forteller og den som blir fortalt for, så fortellingen utvikler bånd mellom mennesker. Barnet har så mye å gi deg med all sin fantasi, av og til kan det være litt deilig å bare seile med i barnets undrende spørsmål og være med å fantasere. Bli tatt av fortellingen!

9. Stimulere til indre bilder.

I dataskjermens tid får barna så mange ferdigboksa inntrykk. Fortellingen utvikler vår fantasi og evne til å skape indre bilder. Dette stimulerer du ved å holde fast på lesestunden. Kanskje barna våre trenger vår hjelp til dette, mer enn noen gang?

10. Tips til lydmalende ord.

Her er noen enkle lydmalende ord som får deg i gang:

Helikopter: Flapp, flapp, flapp, flapp

Klokke: Tikk, takk

Sko: Klikk, klakk

Bil: Brum, brum

Dyrelyder: De gir seg jo selv ... gjør de ikke? Slipp løs dyret i deg!

Regn: Drypp, drypp

Vind: Vooosj

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!