Tegn på trygghet

  • Her er tegnene som ekspertene mener gjør at du kan slappe helt av:
  • Barnet er viser glede over å komme til barnehagen
  • Barnet krabber gledesstrålende inn i barnehagen
  • Er engasjert i leken
  • Virker glad og entusiastisk
  • Barnet har det ikke travelt med å komme seg vekk når det blir hentet
  • God appetitt
  • At barnet søker og tar i mot trøst av personalet
  • Barnet bruker de voksne som en trygg base å utforske fra
  • Veksler mellom å søke nærhet og leke/utforske
  • Barnet deler sine erfaringer med de voksne ved å vise, peke eller si noe.
  • Barnet søker trøst og tar i mot trøst når det blir redd, får vondt eller blir frustrert.
  • Barnet lener seg godt inntil den voksne når hun/han blir tatt opp på fanget
  • Det lyser av øynene når barnet ser personalet

Kilder: May Britt Drugli og Elisabeth Gerhardsen

Debatten om ettåringer bør sendes i barnehage, har rast de siste årene. Politikerne har vedtatt lovfestet rett til barnehageplass, og de aller fleste foreldre sender i dag sine ettåringer i barnehagen.

Men mange eksperter mener de minste har det best hjemme hos mamma eller pappa.

Forhøyet kortisol

En tysk studie har kommet frem til at ettåringenes kortisolnivå ble fordoblet da de begynte i barnehagen, og stressnivået sank ikke selv da barna etterhvert sluttet å gråte. Ni dager etter barnehagestart hadde ettåringene høyere kortisolverdier enn den første dagen. Fem måneder senere var stressnivået fortsatt høyere enn da de var hjemme hos mor.

Det er den tyske professoren i atferdspsykologi, Liselotte Ahnert, som har ledet forskerteamet bak barnehageundersøkelsen som omfattet ettåringer i 37 tyske barnehager.

Svaret på hvem som hadde det høyeste kortisolnivået i kroppen, var overraskende. Analysene av barnas spyttprøver viste nemlig at barna med det høyeste stressnivået ikke var barna som gråt mest. Det var derimot de tause barna.

Fikk så vondt av en baby i barnehagen i dag, skriver en mamma i vårt forum Dinbaby.

Vanskelig uten foreldre

May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved NTNU. Hun har deltatt og deltar i flere forskningsprosjekter som gjelder barn i barnehage, og hun har blant annet skrevet fagboken "Liten i barnehagen". Til høsten skal hun starte opp en studie der hun skal måle stress hos norske barn i barnehage - i samarbeid med nettopp den tyske professoren Liselotte Ahnert.

- Det er vanskelig for alle små barn å skulle være uten foreldrene sine. Noen viser dette med å gråte - og får med det ofte trøst og nærhet til voksne i barnehagen som forsøker å roe barnet. Da får de dekket sine behov for trygghet og de utvikler et nært forhold til de voksne, sier Drugli til Foreldre & Barn.

Hun mener det er ulike faktorer som avgjør om et barn gråter eller ikke når det skal være i barnehagen. Barnets temperament vil virke inn, noen barn reagerer negativt på forandringer mens andre barn er mer robuste og tåler endringer bedre. Forholdet til både foreldrene og personalet vil også virke inn. Det samme vil barnehagens rutiner for tilvenningsperioden og morgensituasjonene.

barn,barnehage,gråt

GRÅT: Som oftest får barna som gråter i barnehagen god trøst og hjelp til å føle seg bedre, sier professor i pedagogikk, May Britt Drugli. © Foto: Thinkstock

barn,barnehage,kortisol,stress

PROFESSOR: May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved NTNU. Til høsten skal hun sjekke ettåringers stressnivå. © Foto: privat

Hun understreker at barna som ikke gråter, kan ha det vanskelig selv om de ikke viser det.

- De kan være utrygge, uten at de viser frem følelsene. Disse barna kan få et svært høyt indre stressnivå som ingen ser, sier professoren i pedagogikk.

Alene om å ha det vondt

Problemet er at barna ofte ikke får den støtten og trøsten de trenger, og at de blir alene om å ha det vondt. Man tolker det lett slik at barna raskt finner seg til rette.

- Noen av barna er ikke vant til at deres følelser blir forstått og viser dem derfor heller ikke frem når de begynner i barnehagen. Andre er ikke trygge nok på de voksne i barnehagen til at de får til å vise hvordan de har det. Det kan være en fare for at de blir gående for mye alene, siden det ser ut som de har slått seg til ro. Alle små barn skal oppleve nærhet og varme i samspillet med de voksne i barnehagen, ikke bare de som selv viser at de trenger det, sier professoren til Foreldre & Barn.

barn,barnehage,glede

GODT TEGN: At barnet veksler mellom å søke nærhet til voksne og leke/utforske også på egen hånd, er et bra tegn. © Foto: Thinkstock

At barn ikke gråter, behøver ikke nødvendigvis være et problem. Noen barn kan ha det helt greit og opplever det ikke som veldig vanskelig at foreldrene går. Dette er robuste og fleksible barn som har det bra der de er.

Som oftest får barna som gråter god trøst og hjelp til å føle seg bedre.

- Slik kan dette være en god strategi for å få god omsorg! Men det hender også at ansatte ikke tar imot barnets reaksjon, og blir alt for rask med å avlede barnet, mener pedagogen.

Elisabeth Gerhardsen

BARNEPSYKOLOG: Elisabeth Gerhardsen. © FOTO: Privat

Observer barnet ved henting

At barnet gråter ved levering betyr ikke nødvendigvis at barnet er utrygg eller mistrives i barnehagen. Det kan også bety at barnet har det greit, men at det ville hatt deg der i tillegg. Fra nærmere toårsalder får du et bilde av trivsel ved å se hvordan barnet oppfører seg ved henting. Hvis barnet som regel klamrer seg til deg og vil fortest mulig ut, kan det tyde på at barnet mistrives.

- Vil barnet heller leke når du kommer er det et bedre tegn, selv om det ikke er en garanti for at hun eller han har følt seg trygg hele dagen. Det kan være at barnet endelig slipper seg løs for nå har "bodygarden" kommet. Barnepsykologen forteller at grunnen til de minstes høye kortisolnivå er at barnehagehverdagen fort fremstår som skummel og stressende på de aller yngste, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen til Foreldre & Barn.

Barn i ett- og toårsalder er ofte hardhente med hverandre, så barnet ditt risikere når som helst å bli dyttet, lugget, få en leke revet ut av hendene eller se et annet barn som hyler i sinne eller redsel.

Hun råder foreldre som er usikre til å spørre personalet om å observere barnet grundig. Sitter barnet stille i en krok kan det være at det er utrygt selv om det ikke gråter. Noen hyler i protest hvis de blir forlatt, andre blir passivt sittende og venter på at dagen skal være over.

- Det blir som når et menneske møter en løve: enten løper man eller så sitter man sammenkrøpet til faren er over, illustrerer Gerhardsen.

Utrygg tilknytning

Du begynner derimot ikke å skravle, le eller utforske omgivelsene, så hvis barnet ditt gjør slike ting er det et meget godt tegn. Barn reagerer forskjellig fordi de er ulike av natur, men det kan også være at barnet har lært seg at foreldrene misliker at det viser tegn på utrygghet.

- Helt fra de er babyer kan de merke at foreldrene blir avvisende ved klenging, gråt eller uro. Dette gjelder ca. hvert tiende barn og kalles utrygg tilknytning. Dette er gjerne barn som tilsynelatende ikke bryr seg om foreldrene forlater de i nye situasjoner, men som likevel er stresset inni seg.

barnehage,gråt,kortisol

TRIVSEL: Krabber minsten fornøyd inn i barnehagen, er det et tegn på trivsel. © Foto: Thinkstock

Gerhardsen mener det egentlig er for tidlig for barn å begynne i barnehagen når de er snaut ett år.

- Skal de klare seg bra må de i såfall være i små grupper med nok voksne. Jeg pleier å si at alle barn er født utrygge, og trenger å ha en voksen de kjenner godt og er trygg på i nærheten. De knytter seg til én voksen av gangen og ved ettårsalder er de vanligvis kun trygge på 3-4 personer, sier barnepsykologen til Foreldre & Barn.

Bør være hjemme i halvannet år

Hun mener ikke at de minste nødvendigvis tar skade av å begynne så tidlig i barnehagen, men at de heller ikke har godt av det.

- Jeg er absolutt ikke negativ til barnehager, og tenker det var verre før da man var helt avhengig av det private dagmammamarkedet. Foreldre til ettåringer bør imidlertid prøve å finne barnehager med små barnegrupper og nok voksne. Basebarnehager har jeg ikke noe tro på til de aller yngste, sier Gerhardsen.

Hun mener det er feil med tre dagers standardopplegg for tilvenning uten å ta hensyn til barnets alder. Ettåringer bør minst ha én uke tilvenning, og du bør overhode ikke gå fra barnet de første tre dagene. Det er viktig å bruke god tid og være tilstede så barnet tør å utforske, bli kjent og dermed blir trygt.

- Jeg synes foreldrepermisjonen burde vært halvannet år, det er en helt annen verden å starte i barnehagen da. Barna er mer modne både mentalt og motorisk, slik at de takler bedre å være blant andre småbarn. At foreldre i andre land har kortere permisjon enn oss, er ikke noe godt argument. I mange andre land småbarnsmødre ofte hjemmeværende, mens vi i Norge har veldig høy arbeidsdeltagelse blant kvinner. Dessuten, hvorfor skal ikke norske barn ha det tryggest mulig selv om andre barn i verden har det verre? Det argumentet holder ikke vann, mener barnepsykologen.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!