Plassering i søskenflokken
Eldstemann får høyest IQ
Den eldste i søskenflokken er mer intelligent enn yngre søsken.
Slik blir søskenflokken
Storesøsken:
De eldste i søskenflokken er lojale ovenfor autoriteter som foreldre og arbeidsgivere. Lov og orden er viktig for dem. De er ikke redd for ansvar, er flittige og ambisiøse, og naturlige ledere.
Kjendiser: Paul McCartney, President Bush og Angela Merkel.
Mellomsøsken:
Barn som kommer mellom eldst og yngst, blir gjerne et både-og-menneske. Vedkommende er flink til å lytte både oppover og nedover. De er gode lagspillere, for de kan dette med dialog. De kompromisser, mekler og er fleksible.
Kjendiser: Martin Luther King, Jens Stoltenberg og Madonna.
Småsøsken:
Det yngste barnet blir det ikke stilt like stor krav til. De er drømmende kunstnere og livsnytere. Satser ofte på spennende og risikofylte prosjekter og elsker å være i opposisjon.
Kjendiser: Jonas Gahr Støre, Bill Gates, Carola Häggkvist, Erling Kagge og Maria Haukaas Storeng.
Enebarn:
Barn uten søsken kan i noen tilfeller være den lille babyen hele livet, men stort sett er de ekstremt ansvarsfulle, ambisøse og fokusert på det de gjør. De er dårlige til å dele, for det har de jo aldri vært vant til. De er ofte bedre på å lede en gruppe enn å befinne seg midt i den. Til enebarn regnes også de som er seks år eller eldre/yngre enn sine søsken.
Kjendiser: Alexander Rybak, Tiger Woods, Vladimir Putin og Bjørn Borg. Dessuten Barack Obama og Ingmar Stenmark (stor aldersforskjell til søsken).
Kilde: Hjemmet
Pseudotvilling:
Begrepet «pseudotvilling» blir brukt om søsken der aldersforskjellen er mindre enn 18 måneder, men selv barn født med opptil drøyt to års mellomrom kan bli preget av pseudotvillingeffekten.
Er det liten aldersforskjell mellom søsken, fungerer de ofte som pseudotvillinger med mange felles leker og utviklingsmuligheter, men også med en risiko for at den eldste kommer i klemme hvis den yngste går forbi i utvikling eller tar hovedparten av foreldrenes oppmerksomhet.
For å gi barna plass, skal det helst være tre til fire år mellom dem, mener psykiater Oluf Martensen-Larsen, som har skrevet boken: «Storesøster, lillebror. Hvordan plasseringen i søskenflokken gjør deg til den du er».
Rebelske småsøsken, ansvarsfulle storesøsken og diplomatiske mellombarn - stemmer det virkelig at plasseringen i søskenflokken setter så tydelige spor i personligheten?
Ja, mener den svenske adferdsforskeren og småbarnspedagogen Elisabeth Schönbeck.
- Foreldre behandler aldri sine barn likedan, selv om de tror det. Plasseringen i søskenflokken har helt avgjørende betydning for hvordan vi blir, hvem vi forelsker oss i, hvem vi kommer til å leve sammen med, hvilken utdannelse og hvilket arbeid vi får og hvordan livsløpet vårt blir, sier Schönbeck.
Hun har forsket på søskenrelasjoner og blant annet skrevet boken «Lillesøster hopper fallskjerm. Eldst, yngst eller midt imellom - din plassering i søskenrekken avgjør hvem du er.»
Storebror er smartest
Flere forskere har interessert seg for hvilke konsekvenser plasseringen i søskenflokken kan ha.
De to norske forskerne Petter Kristensen og Tor Bjerkedal har funnet ut at storebror skårer høyere på IQ-tester enn yngre brødre.
Studien ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet «Science» i 2007, og vakte oppsikt.
Kristensen og Bjerkedal samlet fødselstall for 250.000 menn fra 1967 til 1986 og koblet de sammen med IQ-testene på sesjonen i Forsvaret fra 1985 til 2004.
IQ-en hos storebrødre viste seg å være i gjennomsnitt 2,3 poeng høyere enn hos de yngre.
Det var 57 prosent sannsynlighet for at den eldste av søsknene fikk best resultater på en IQ-test, og 43 prosent sjanse for at nummer to fikk det.
Et viktig funn i denne studien, er at det er den sosiale rekkefølgen som er avgjør dette, og ikke den biologiske.
I de tilfeller der den førstefødte dør like etter fødselen, overtar søsken nummer to rollen til den førstefødte, og IQ-en blir noe høyere - i gjennomsnitt 2,3 poeng - enn hos de yngre.
Miljøet som avgjør
Adferdsforsker Elisabeth Schönbeck kjenner godt til den norske studien.
- Denne studien viser at det er miljøet, ikke biologien, som er avgjørende for at eldstemann er den mest intelligente i søskenflokken. Høy IQ er ikke nødvendigvis et personlighetstrekk de eldste blir født med, men et resultat av hvordan de har blitt behandlet av foreldre og søsken i barndommen.
De norske forskerne tror at årsaken til intelligensforskjellen kan handle om at de som er eldst, drar fordel av å være født før de andre, fordi foreldrene en stund kan bruke alle ressursene på han.
Jo flere en er i søskenflokken, dess færre ressurser blir det på hvert enkelt barn.
- Dessuten fungerer eldstebarnet som lærer for yngre søsken, poengterer Schönbeck.
Traumatisk å bli dyttet fra tronen
Den eldste opplever å bli detronisert, dyttet fra tronen, når neste barn kommer til verden. Det er en stor omveltning å plutselig måtte konkurrere om foreldrenes gunst.
Foreldre som får barn nummer to, synes plutselig at det første barnet er blitt så veldig stor, og sier ofte til barnet: «Du som er så stor og flink!»
Da vil eldstemann forsøke å være enda dyktigere, for slik å vinne tilbake kjærligheten fra foreldrene, sier Schönbeck.
- Foreldre kan stille store krav til en treåring som er eldst, men overhodet ikke stille krav til en 23-åring som er yngst, fordi han eller hun fortsatt er «mammas lille baby», sier hun.
Det er en stor oppgave for foreldre som får sitt andre barn, å sørge for at det første barnet ikke blir glemt eller får for mye ansvar, understreker hun.
Barn som kommer mellom eldst og yngst, blir gjerne et både-og-menneske. Vedkommende er flink til å lytte både oppover og nedover. De er gode lagspillere, for de kan dette med dialog. De kompromisser, mekler og er fleksible, ifølge Schönbec.
De eldste tar høyest utdanning
Om man har småsøken eller ikke har også innvirkning på utdanningsnivå. Førstefødte har noe lengre utdanning enn nummer to, som igjen har litt lengre enn nummer tre, ifølge en undersøkelse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
I undersøkelsen av cirka 400 000 nordmenn hadde rundt 109 000 ikke fullført videregående skole. Hadde alle oppnådd samme utdanning som førstefødte ville mer enn 2000 ekstra ha fullført.
Jenter og gutter som er født inn som nummer to i søskenflokken, men der førstefødte er død i spebarnsalder, har samme evner og utdanningsnivå som om de skulle vært eldst.
Yngstemann melder seg på «Idol»
Dette stemmer også med Elisabeth Schönbecks erfaring.
- Mange fremgangsrike personer er storesøstre eller storebrødre. Lederstillinger er ofte besatt av de som var eldste i en søskenflokk, sier Schönbeck, som tror det henger sammen med at eldstbarnet har blitt gitt den ansvarsfulle rollen av foreldrene.
Mellombarnet og yngstebarnet derimot vil ikke ha den samme ansvarsfølelsen som eldstebarnet, og dermed ikke ha det samme presset om en utdanning.
Spesielt ikke yngstebarnet, som kanskje til og med kan opptre rebelsk for å gjøre ting annerledes enn eldstebarnet, og av den grunn følge lystene sine istedenfor å følge det fornuftige eldstebarnets fotspor.
- Det vi har trent på siden vi var små, blir vi som regel gode på, bemerker Schönbeck.
Der den eldste står for plikt, står den yngste for lyst. Det er yngstebarnet som blir med i talentkonkurranser som «Idol» eller «X-factor».
Mellomsøsken blir de smidige diplomatene, og opptrer ofte som meglere på arbeidsplassen.
Storesøsken er mer ansvarsfulle, og ender ofte opp som ledere. De viser lederskap, om det så bare er å være sjef for fotballaget eller klassekontakt åtte år på rad.
Storesøsken blir politikere
Politikere, og særlig partiledere, er ofte eldst eller enebarn. Hillary Clinton, den svenske politikeren Mona Sahlin og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland er alle storesøstre.
Storesøsken har ofte god selvtillit, knyttet til det å prestere.
- På et tidspunkt var det i Brundtlands regjering hele 13 førstefødte, kan Schönbeck fortelle.
Enebarn gjør karriere
Obama, Bill Clinton og Putin er enebarn.
Som enebarn regnes også «funksjonelle enebarn», altså barn som for eksempel Barack Obama som har søsken som er mye eldre eller yngre.
Skiller det mer enn cirka seks år, så oppfører barnet seg som et enebarn.
- Det å vokse opp uten søsken og med et nært forhold til foreldrene, fører ikke sjelden til en glimrende karriere, sier Schönbeck.
Et typisk enebarn går sine egne veier og følger egne mål. Mange Nobelprisvinnere er for eksempel enebarn.
Skap gode søskenrelasjoner
Men Schönbeck mener likevel at det ikke går an å si at det ene er bedre enn det andre, bare ulikt.
- Det finnes fordeler og ulemper uansett hvor i søskenflokken man befinner seg. Det viktigste er at foreldrene ser og elsker hvert barn for det han eller hun er, og sammenlign aldri barna. La hver og en få bli flink på det som passer dem. Da hjelper du som forelder til med å skape gode søskenrelasjoner, sier hun.
Kilder: «Storesøster lillebror. Hvordan plassering i søskenflokken gjør deg til den du er», av Oluf Martensen-Larsen og Kirsten Sørrige, «Lillesøster hopper fallskjerm» av Elisabeth Schönbeck, STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt).
Les også:
Slik oppdrar du den førstefødte
PRØV NÅ: Foreldre & Barn 3til7 - trygge og morsomme dataspill
Denne saken ble første gang publisert 15/05 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.