Barnekjendiser

Drømmen om en barnestjerne

De smiler til oss fra leverposteiboksen, Lano-flaska og tv-skjermen , og mange foreldre ønsker sterkt at det var deres barn som var der.

STJERNE I SIKTE: Mange foreldre drømmer om å gjøre barnet sitt til en stjerne
STJERNE I SIKTE: Mange foreldre drømmer om å gjøre barnet sitt til en stjerne Foto: Istockphoto
Sist oppdatert

Utdrag fra NRKs retningslilnjer

  • Det skal lages egne produksjonsplaner for barn hvor fordeling mellom opptakstid, lek, pauser og eventuelt skolearbeid kommer tydelig fram.
  • Fokus på sårbarhetsfaktorer: Foresatte skal alltid spørres om det er spesielle hensyn som må kal tas( f.eks. familieære forhold eller skolesituasjon).
  • Man har et særskilt ansvar for barn som medvirker. De skal ikke bli små stjerner, men vi skal gi dem vekst og god selvfølelse.

Hvert år sender foreldre, besteforeldre, tanter og onkler inn rundt 6000 barnebilder til Lilleborg. Alle håper adderes bilde skal vinne konkurransen om å komme på Lanos refillflaske.

- Mange gjør seg ekstra flid med bildene og sender inn flere varianter. Noen ringer og spør hvordan det ligger an med deres bilde, sier informasjonssjef i Lilleborg, Anne Gjemdal.

Lano-konkurransen begynte allerede på 1950-tallet, og da ble de innsendte bildene brukt i annonser og reklamemateriell. Etter flere års pause ble det i 1995 blåst liv i konkurransen igjen.

- Det er ingen skjønnhetskonkurranse. Juryen leter etter morsomme, originale og sjarmerende bilder, sier Gjemdal.

Juryen består av fire personer, og de luker først ut en kandidat fra hvert fylke. Deretter kan det norske folkstemme fram årets Lano-barn blant fylkesvinnerne. Også Stabburet får inn mellom 5000 og 6000 barnebilder hvert år. Alle ønsker sitt barn på baksiden av leverposteiboksen.

Nå er det imidlertid ikke nok å sende inn et bilde. Du må delta i en konkurranse på Internett, samt skrive den bestebegrunnelsen for hvorfor ditt bilde skal komme med. Åtte vinnere blir plukket ut, og de får komme på boksen i en begrenset periode hver. Men det skjer ikke hvert år.

- Vi har ikke byttet bilde siden 2003, sier informasjonssjef i Stabburet, Robert Rønning.

Castingbyrå

Et annet sted foreldrene sender barnebilder til, er de ulike castingbyråene. Disse byråene jobber med å finne folk til foto, film og reklamer. Pål Ulfstein er rollebesetter iCasting.no som har kontor i Bergen og Oslo.

- Mange foreldre skryter: «Jeg har verdens skjønneste barn, og mitt barn vil passe perfekt», forteller han. Det holder imidlertid ikke at barnet ditt er det skjønneste på jord. Barnet må være samarbeidsvillig og kunne gjøre det regissøren sier.

- På et fotoopptak er detgjerne mange mennesker. Det er fotografer, stylister og assistenter, og dette må barnet kunne forholde seg til, sier Ulfstein.

Han har mange barn i arkivet sitt, men har flest oppdrag til voksne over18 år. Når han trenger barn til et oppdrag, går han like gjerne ut på gaten. De barna som ligger i arkivet kan nemlig ha forandret seg mye siden bildet ble tatt.

- Vi har nettopp jobbet med en reklamefilm der vi trengte barn i bleiealder. Da spurte vi rett og slett foreldre med barnevogn som kom trillende på gata, sier Ulfstein.

Han mener vi er inne i en tid der mange ønsker å komme på tv. Han opplever at noen foreldre er vel engasjerte, mens barna ikke er like interesserte. Betaling for oppdraget varierer ut ifra hvor det skal brukes og hvor mye. Barneår gjerne mindre betalt enn voksne, men det kan fortsatt bli noen tusenlapper på et reklameoppdrag.

- Foreldrene synes jo det er kjekt medpengene, men det er nok det å få gode bilder av barna som er den største motivasjonen, tror Ulfstein.

Å gå til filmen

Kjersti Paulsen i Kampen Casting har jobbet med film siden 1985. De siste 17 årene har hun arbeidet med casting, der hun skal finne de rette skuespillerne til filmroller. Ofte er det ikke samsvar mellom hva foreldrene forteller om barna og det Kjersti er ute etter.

- Barn som tør å være viking på juleavslutningen, er ofte ikke det samme barnet som vi trenger til film, sier Kjersti Paulsen.

Hun har jobbet med 20 spillefilmer opp gjennom årene. Det hun leter etter er barn med en unik innlevelsesevne og stor tålmodighet. Den samme scenen kan bli gjort 10 ganger, mens man fryser på beina og vil hjem.

- Det er sjelden at vi annonserer offentlig etter barn til en film. Vi oppsøker heller barnehager og skoler, så slipper vi de foreldrene som vil skinne i lyset av barna sine, sier hun.

Etter at hun har kontaktet en barnehage og sendt ut brev til foreldrene, registrerer hun de barna som får tillatelse til å være med. Hun tar også bilde av barna hun tror kan passe, og kaller så inn til prøvefilming.

- På prøvefilmingen ser vi om barnet har utholdenhet, innlevelse, disiplin og evne til å fokusere på det hun driver med, forklarer Paulsen. Alt dette skjermens foreldrene for, for de sitter pågangen. En oppgave barna kan få er å late som om de har funnet en skadet kanin. Noen lever seg veldig inn i situasjonen og blir rørt til tårer. Det Kjersti er ute etter, er å se uttrykket og følelsene til barnet. Mangeganger må man prøvefilmes flere ganger.

- I Pittbullterje prøvefilmet vi en gutt sju ganger, men det ble ikke han som fikk rollen, sier Kjersti Paulsen.

Coverjente

Flere ganger i uken får journalist Iren Evensen i Foreldre & Barn e-post fra foreldre som vil ha barnet sitt på forsiden av bladet. «Hvordan melder jeg på barnet mitt som modell?» er spørsmål som går igjen.

- Som regel bruker vi barn vi kjenner til fra før. Barn av venner eller barn som går i samme barnehage som våre egne, sier Evensen.

Bare en sjelden gang bruker de barn etter at foreldrene selv har tatt kontakt med bladet.

- Å ta et coverbilde til et ukeblad er ekstremt vanskelig. Barnet må være trygg i situasjonen og ha det morsomt. Av og til kan det kanskje ta firetimer før fotografen er fornøyd. Og noen ganger synes barnet at det ikke er så morsomt, og da kan det skje at vi ikke får ett eneste bilde som er bra nok.

Det er også krevende for foreldrene som må være til stede hele tiden. Når Foreldre & Barn leter etter barnemodeller, ser de på alder, kjønn og hårfarge.

- Er det penger å hente på slike oppdrag?

- Penger er nok ikke grunnen til at mødre og fedre tar kontakt med oss. Mange synes det er hyggelig å få barnet på forsiden, og fint å få tatt profesjonelle bilder av barnet. Noen tenker kanskje mer på fremtiden, at de kan skryte av å ha hatt barnet sitt på coversiden med tanke på fremtidige modelloppdrag, sier Evensen.

Barnet får et gavekort på 300 kroner for å stille opp.

Er stort ansvar

- Vi har et stort ansvar for barna som medvirker i barne-tv, sier Vibeke Fürst Haugen. Hun er prosjektsjef for Småbarnsredaksjonen i NRK. Det finnes svært lite forskning på barn som blir kjendiser og virkningen av dette. Det er de siste 20-30 årene at det er blitt vanlig å bruke barn i film og barne-tv. Mange har det ikke gått bra for. Skrekkeksempler fra USA finnes det rikelig av, der barnestjerner er blitt rusmisbrukere.

- Derfor er vi vært opptatt av å lage et skikkelig opplegg rundt barna vi har med oss i våre programmer. Vi bruker mye tid og krefter på å tilrettelegge for at barna skal ha det bra, og at de skal sitte igjen med en positiv erfaring, sier Fürst Haugen.

NRKs aller første utsiling starter når de mottar brev fra foreldrene. De som er aller ivrigst på barnas vegne, siles bort med en gang. Noen foreldre sier rett ut at barne-tv kan gjøre det lettere å selge barna til reklame. I NRK er man svært opptatt av å ikke gjøre barna til små stjerner.

- Mange foreldre synes det er stas å se barna på tv eller på forsiden av et blad, og det er jo viktig å være stolt av dem. Men det er nødvendigvis ikke stas for en 12-åring å se seg selv i reprise fra da han var 6 år, sier Vibeke Fürst Haugen. NRK har et stort apparat rundt barna som er med. Apparatet settes i gang allerede under audition. Prosjektsjefen mener det er viktig at barnet ikke skal føle seg mislykket selv om det ikke fikk rollen.

- Vi bruker ekstremt mye ressurser på å beskytte barna, sier hun. NRK har kontakt med både lærer, psykolog og foreldre når de lager barne-tv.

Denne saken ble første gang publisert 19/05 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også