Barneoppdragelse

Derfor hjelper ikke kjeftingen

Føler du at mye av dagen går med til kjefting som egentlig ikke fører til noe som helst? Her er nye taktikker som kan hjelpe.

FOR DØVE ØRER: Det å kjefte har sjelden noe for seg.

FOR DØVE ØRER: Det å kjefte har sjelden noe for seg. Foto: www.colourbox.com

Publisert Oppdatert

Det å kjefte på barna fører sjelden til noe godt. Barna blir triste, sure og sinte, og vi foreldre blir slitne og lei. Kjeftingen tapper både små og store for krefter, og da er det enda mer frustrerende å se at det faktisk ikke hjelper det aller minste.

Ofte vil det fungere bedre med en litt mer positiv barneoppdragelsen.

Av og til nødvendig

- I noen tilfeller er det viktig at foreldre sier klart i fra til barna. Det kan for eksempel være hvis de slår eller gjør andre ting som ikke er bra for dem selv eller andre, sier Belinda Ekornås. Hun er psykologspesialist ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk, BUP Follo, Akershus Universitetssykehus og doktorgradsstipendiat ved Regionalt kunnskapssenter for barn og ungdom, RKBU Vest,

Som strategi for å oppdra barn, vil hun imidlertid ikke anbefale kjefting.

Barn i magens forum diskuterer foreldre hvilke tiltak de syns hjelper når barna ikke hører.

Bedre med belønning

Dette skjer hvis du kjefter mye

- Barnet blir ydmyket

- Barnet blir skremt

- Barnet blir sint og engstelig

- Barnet vil konsekvent skylde på andre for å forsvare seg selv

- Barnet slutter å ta inn beskjeder

- Barnet går glipp av viktig læring

- Kjeft og annen form for negative tilbakemeldinger er virksomme hvis en ønsker at barna skal slutte å gjøre noe, men som oftest ønsker foreldrene at barnet skal slutte med noe og begynne å gjøre noe annet, sier Ekornås til Foreldre & Barn.

Da mener psykologspesialisten at belønning og motivering er de mest effektive strategiene.

- Bruk for eksempel belønningssystemer med klistremerker og motiver barna ved å gjøre aktiviteter mer lekpregede. Mange foreldre vil nok kjenne igjen "klar-ferdig-nå går vi" eller det å ha et ark med gullstjerner hengende på kjøleskapet når de små skal begynne å gå på do, sier hun.

Kreativ dotrening

Bleieavvenningen har ført til stor kreativitet blant foreldre. Når de små skal slutte med bleie, har nemlig kjefting ved uhell liten funksjon.

- Noen kreative fedre og mødre har også laget blink i doskålen. Dette skal være svært effektivt for å få små og store gutter til å treffe skålen og ikke gulvet, sier Ekornås.

Kjeft mindre

Heller ikke førsteamanuensis ved den psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist i klinisk barne og ungdomspsykologi, Linda Helen Munkvold, tror kjefting er rette metoden når du skal få barna til å forstå at de har gjort noe galt. Du bør rett og slett kjefte mindre.

- Kjefting utløser som regel bare dårlige følelser hos barnet, og dette kan føre til at barnet ikke klarer å tenke klart nok til å finne ut hva han eller hun bør gjøre i situasjonen. Slik er det jo for både voksne og barn, at jo mer følelsesmessig aktivert du er desto dårligere blir du til å tenke fornuftig, sier Munkvold. Hun legger til at barn også ofte opplever kjefting som ydmykende og til dels skremmende. De vil derfor ofte ha behov for å forsvare seg og beskytte seg mot dette.

- Noen reagerer med å bli engstelige, andre blir sinte og noen vil konsekvent skylde på andre for å beskytte sitt eget selvverd, sier hun.

Husk også at det er forskjell på trass og alvorlige adferdsproblemer.

Stress skaper uhygge

Ofte vil kjefting og krangler oppstå i stressede situasjoner. Når alle står klare til å reise på jobb og i barnehagen om morgen, er det ikke de store tingene som skal til før de voksne begynner å kjefte litt mer enn nødvendig.

Dette bør du gjøre i stedet for å kjefte

- Vær bestemt, men vennlig

- Fortell barnet hva det skal gjøre i stedet for å fokusere på hva det ikke skal gjøre

- Løs problemene når du er våken og opplagt

- Bruk belønningssystemer for å unngå konflikter

- Det er ikke da en er mest kreativ eller har overskudd til å finne gode løsninger. Det kan derfor være lurt å sette seg ned i ro og mak, når ungene har lagt seg, og tenke gjennom hva som utløste konflikten og hvordan man kan løse situasjonen på en smidigere måte neste morgen, sier Ekornås.

For de fleste vil nemlig ikke kjefting og konflikter på morgenen være konstruktivt, men bare føre til at både foreldre og barn får en dårlig start på dagen.

Nei, nei og atter...

Men hva skal man da heller gjøre når sinnet bobler og man føler for å kjefte og smelle litt.

- Noe av det viktigste er at voksne har et bevisst forhold til måten de snakker til barn på. Hvis voksne klarer å være bestemte, men vennlige, overfor barn er det lettere å nå frem med budskapet sitt. Når barn gjør noe som voksne ikke ønsker at de skal gjøre, er det lett å komme inn i "nei-sirkler" hvor baret bare får høre hva det ikke skal gjøre, sier Munkvold til Foreldre & Barn.

Dette lærer barn lite av, og det er da mer effektivt å fortelle barnet hva det kan gjøre. Si for eksempel at barnet kan gå inn på badet og pusse tennene i stedet for å si at han eller hun må slutte å se på TV.

Mestring gir læring

- Barn lærer best av å mestre nye aktiviteter. Ved at vi voksne hjelper dem til å gjøre dette, vil det også påvirke selvfølelsen til barnet positivt, sier Ekornås.

I tillegg til at barna får større tro på seg selv, blir det mye hyggeligere for både barn og voksne å fokusere på det barnet får til i stedet for å kjefte om det de ikke burde gjøre hele tiden.

- Jeg holder nå på med en doktoravhandling fra Barn i Bergen-studien, og der undersøker jeg selvfølelse, venneforhold og motorikk hos barn som har emosjonelle vansker og atferdsvansker. Studien viser at de som har atferdsvansker eller er engstelige, har dårligere selvfølelse enn barn uten disse vanskene, sier hun.

Følsomme barn

Hos engstelige barn tror en ifølge Ekornås at den dårlige selvfølelsen kommer av at de er spesielt sensitive for og legger ekstra godt merke til negative tilbakemeldinger - som for eksempel kjeft.

- For barn med atferdsvansker, tenker en at den lave selvfølelsen kommer av at de får så mange negative tilbakemeldinger på oppførselen sin. Noen barn med atferdsvansker lager seg også en urealistisk høy selvfølelse som en beskyttelse mot kjeft og følelsen av å ikke mestre ulike oppgaver. Dette gjør det igjen vanskelig for dem å ta i mot konstruktive tilbakemeldinger fra foreldre og andre som kunne ha hjulpet dem, sier hun.

Sperrer for beskjeder

Belinda Ekornås tror dette også kan skje med andre barn som opplever å få mye kjeft. Etter hvert slutter de å ta inn beskjedene fra foreldrene- enten de er positive eller negative.

- Dermed går de glipp av viktige korrigeringer fra foreldrene, som kunne gjort dem bedre i stand til å mestre ulike situasjoner og som kunne vært med på å gi dem en bedre selvfølelse, sier hun.

Les også.

12 råd til positiv barneoppdragelse

10 strategier for å takle trass

Ni ting du sverget på aldri å gjøre før du selv fikk barn

Foreldretabbene du kan unngå

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag