Besteforeldre som ikke har tid

- Hva skal jeg si til sønnen min når bestefar ikke vil treffe ham?

Bestefar har ikke tid til barnebarna. Hvordan forklarer man det for en såret femåring?

LURER: Hva skal man si når femåringen lurer på hvorfor bestefar aldri dukker opp og vil finne på noe?
LURER: Hva skal man si når femåringen lurer på hvorfor bestefar aldri dukker opp og vil finne på noe? Foto: Illustrasjonsfoto: GettyImages
Sist oppdatert

For «Sara» er det vanskelig å vite hva hun skal svare når minstemann på snart seks lurer på hvorfor ikke bestefar vil finne på noe. Og hvorfor sier han at han vil, uten at noe skjer?

- Det virker ikke som familien passer inn i livet til bestefar, sier hun.

Sara og mannen har barn på fem og to år.

Mens lillesøster ennå ikke forstår at de aldri finner på noe med besteforeldrene, begynner storebror å stille spørsmål. Mange spørsmål.

- Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg prøver å fortelle at bestefar ikke har tid til noen, så han skal forstå at det ikke er personlig, men det er ikke så lett å forklare når sønnen min spør hvorfor han ikke har tid, og «har han virkelig aldri tid til meg»?

Følger ikke opp

Barna har én aktiv besteforelder i livet sitt, en engasjert bestemor. Den andre bestemoren er alkoholiker.

- Jeg vet jo det er en sykdom som hun ikke har kontroll over, men det er vanskelig likevel. Vi forteller femåringen at hun heller ikke har tid, men siden hun ikke tar initiativet selv heller har det vært lettere for ham å akseptere, forteller Sara.

Verre er det med en bestefar som sier han vil finne på ting med gutten, for så å aldri følge opp løftene.

- Sønnen vår snakker veldig mye om det. Jeg vet selv hvor stor ressurs det er å ha besteforeldre i livet sitt, og hvor mye kjærlighet det kan gi. Derfor er det vondt at ikke barna mine får oppleve det når bestefar velger dem bort hele tiden, sier Sara.

Har aldri tid

Familien blir aldri bedt på besøk. Bestefar og kona har aldri passet barna, aldri hentet i barnehage.

- Den nye kona er heller ikke interessert, og de forsterker nok hverandre. De har aldri tid, eller vil ikke ta seg tid. Det er alltid noe annet å finne på som er viktigere. Men det sårende er at han kan ringe og være interessert, og virke som han vil være sammen med barna når vi først er på besøk, men løftene følges ikke opp, sier Sara.

Bestefar foreslår stadig at han og barnebarnet skal dra på fisketur eller andre ting, bare de to. Men det blir aldri noe av.

- Gutten vår er veldig familiekjær og opptatt av å være sammen med oss, og når han også ser venner som har nære og trygge besteforeldre lurer han på hvorfor det aldri blir noe av fisketurene med bestefar, sier Sara.

Kjenner dem ikke

I høytidene ser barnebarna besteforeldrene. Ellers går det flere måneder mellom hver gang.

- Man gir opp å spørre. Datteren min kjenner dem ikke. Sønnen min spør mye, og jeg slipper opp for forklaringer etter hvert.

Det vanskeligste synes Sara er at bestefaren lover, men ikke vil holde det han lover.

- Da sier sønnen min at «han sa vi skulle gjøre det og det», men det blir jo ikke noe av. Det blir aldri noen avtaler, bare vage løfter. Han kan også leke med dem, men det er alltid på hans premisser. Hvis han blir lei etter ti minutter bare reiser han seg opp og går, og sønnen min skjønner ikke hvorfor leken plutselig ble avbrutt.

Familien skulle ønske det var annerledes, og synes det er trist både for barn og for besteforeldrene som går glipp av barnebarnas oppvekst.

- Det er jo for det meste deres tap, de går jo glipp av alt. At ikke de vil være sammen med barna forstår jeg ikke. Kanskje de ikke bryr seg om at de går glipp av det.

Paret har nesten gitt opp å skape gode relasjoner mellom besteforeldre og barnebarn.

Belastende for forholdet

Sara har flere venner som også opplever fraværende besteforeldre. Noen ganger har det med boavstand å gjøre, men ofte bor besteforeldrene rett i nærheten uten å være interessert.

- I lengden blir det en belastning for forholdet. Du har aldri avlastning i hverdagen, og det er ingen som er interessert i å hjelpe til eller møte barnebarna sine. Da må du gjøre alt alene.

- Det er klart man selv velger å få barn og hvor mange man vil ha, men det er jo likevel vanskelig å finne tid til å være kjærester. Og det er sårt når svigerforeldre og foreldre ikke ønsker å være sammen med barnebarna sine.

Kan virke selvsentrert

Barne- og familiepsykolog Elisabeth Gerhardsen forteller at det er stor forskjell i ulike kulturer og miljøer hvor mye du kan forvente av slektninger og besteforeldre. I Norge føler de færreste at de kan kreve av foreldrene at de stiller opp, men det ligger likevel en sterk forventning om at de skal ønske å bidra når vi får barn.

- Folk er forskjellige, og det fortsetter de med å være selv om de får barnebarn. Hvis besteforeldrene stadig prioriterer bort barnebarna, og heller gjør seg veldig travle, er de kanskje mer selvsentrert av natur. Det betyr ikke at de er bevisst egoistiske, men de ser ikke hvordan egne valg går utover andre.

Hun mener det aller viktigste er å beskytte barna.

- Ikke haus opp besteforeldrenes løfter hvis du vet de sjeldent blir overholdt. Hvis bestefar snakker om fisketur og sønnen din blir oppglødd og ivrig går det an å si etterpå at «det høres hyggelig ut, men det kan hende det blir lenge til, og du må huske at han har mye å gjøre».

Hun mener det er viktig å kjøle ned forventningen uten å klage åpent til barnet over at bestefar aldri stiller opp.

- Du kan for eksempel også si at «bestefar har nok veldig lyst, men så glemmer han at han ikke har tid».

Skjul egen skuffelse

- Hovedproblemet er å love uten å holde. Hvis han bare ikke er til stede vil han bli som en fjern onkel, og barna vil ikke tenke så mye over det. Men når det kommer løfter som brytes hele tiden vil det bli et savn.

Hun forklarer at det for barnas skyld er viktig at de voksne skjuler sin egen skuffelse over manglende deltagelse fra besteforeldre. Å innse at du blir prioritert bort gir en dårlig selvfølelse.

- Husk også at barn er gode på å lese kroppsspråket, og de vil merke at du reagerer. Ligger det ikke en pakke under treet fra bestefar eller bestemor på julaften vil de kanskje ikke legge merke til det med mindre det blir påpekt av andre. I alle fall ikke mens de ennå er små.

- Etterspør derimot barnet en gave fra bestefar, bør du støtte barnet ved å uttrykke overraskelse over at det ikke er noe der. Du kan samtidig dempe følelsen av å være uinteressant og ikke verdt en julegave ved å si noe i retning av «huffda, men bestefar begynner å bli gammel, og da glemmer man så lett». At bestefar så vidt er fylt seksti og fortsatt er i full jobb reflekterer ikke barnet over.

Må ta praten

Gerhardsen synes den som er sønn eller datter av den besteforelderen som holder seg unna må tåle å ta en prat med vedkommende på tomannshånd.

- Det er ikke så lett som svigerdatter eller svigersønn å irettesette den eldre genreasjonen. Du må sette deg ned og fortelle at barnebarnet blir skuffet. «Han snakker veldig mye om det når du lover fisketur, og han gleder seg veldig. Du må passe på hva du lover så han ikke blir så skuffa hvis det ikke blir noe av».

Hun advarer mot å trekke inn egen barndom eller å komme med personrettet kritikk, men rolig fortelle at vedkommende må slutte å skape høye forventninger med å love ting han ikke kan holde.

- Forklar at barnet tar løftene bokstavelig. Det er ikke som når voksne avtaler å ta en kaffe en dag og vet at det egentlig ikke blir noe av. Barn begynner å glede seg, de forstår ikke vage løfter som ikke følges opp.

Hun mener også det er mulig å tvinge fram en avtale når løftene kommer.

- Du kan for eksempel si «det høres hyggelig ut, hva med neste helg?» Da kan det bli mer vanskelig å trekke seg unna.

Skap egne «besteforeldre»

Hun foreslår også å skaffe barna reservebesteforeldre.

- Det går an å finne kompensasjoner. Kanskje har bestefar eller bestemor et søsken som kunne være der, eller andre eldre slektninger? Hvis barna knytter bånd til en annen person kan du si «Ja, kompisen din har bestefaren sin, men du har jo den personen, det har ikke han».

Hun anbefaler å spørre eldre slektninger om de kunne tenke seg å stille opp som ekstrabesteforeldre.

- Si at barnet ditt ikke har besteforeldre som stiller opp, og at de har lyst til å ha kontakt med noen som kan være som en besteforelder for dem. Understrek at dere liker personen og at dere tror vedkommende vil kunne ha stor betydning for barna. Mange vil se på det som en ære.

Familien i saken er anonymisert av hensyn til barna.

Denne saken ble første gang publisert 16/09 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også