Barn og belønning
Belønner du barnet ditt for selvfølgeligheter?
Forvent i så fall å høre "Hva får jeg for det, da?" ofte i årene som kommer.
Har du også lovet barnet ditt smågodt eller en ny leke, hvis det tar på skoene sine NÅ?
Eller har du laget smileys i et skjema hver gang barnet ditt har vært glad om morgenen?
I så fall er du ute på glattisen, mener ekspertene, og du gjør klokt i å stoppe umiddelbart.
For det er ikke bra for barnet ditt. Det er et tegn på at du har det altfor travelt og heller handler ut av avmakt.
- Hvis du belønner barnet ditt for helt vanlige hverdagsting som å ta på seg skoene eller bære tallerkenen sin bort etter middag, gjør du barnet ditt til lønnsarbeider i sin egen familie. Det er i strid med ønsket de fleste foreldre har om at barna bidrar til felleskapet fordi det er naturlig, ikke fordi de får penger for det. Det vi vil oppleve ved å belønne barna våre på denne måten er at når vi tilfeldigvis spør dem om de vil gå ut med søpla, svarer de "hva får jeg for det?". Det blir vanskelig å få dem til å hjelpe til overhodet uten en belønning. De fleste foreldre setter i gang noe som slett ikke munner ut i det de ønsket med oppdragelsen, sier familieterapeut Fie Hørby.
Psykolog Dan Svarre er heller ikke begeistret for belønningstendensen han særlig ser blant travle barnefamilier. Og han tar konsekvensene et skritt videre.
Les også hvorfor du ikke skal klage til barnet ditt og si at det er masete.
- Ved å bruke belønning for noe selvfølgelig, kan du utvikle en form for korrupsjon i barnet ditt. Barnet vil bli korrupt i tankegangen og væremåten sin. Hvis du absolutt skal belønne noe, skal du belønne det ekstraordinære og ikke det selvfølgelige. Det å etter hvert kle på seg selv, knyte skolissene sine, spise opp maten sin, gå på toalettet, rydde opp etter seg og bidra med andre ting i husholdningen er en selvfølgelighet. Å ha oppgaver, å delta i et fellesskap og bidra er en plikt og en nødvendighet, som skal være en del av hele oppdragelsen. Å være en del av et fellesskap er et gode, en forpliktelse og en nødvendighet som menneske, sier han.
Bryter ned fellesskapstanken
Dan Svarre mener faktisk at vi bryter ned fellesskapstanken ved å belønne barna våre sånn at de tror at det venter sjokolade i den andre enden når søpleposen er båret ut. Og det er helt feil.
- Når premisset i utgangspunktet er at man oppfører seg korrupt eller oppfordrer til noe-for-noe-mentaliteten, ender det galt. For det ender med at vi kompromitterer de basale reglene for deltagelse i fellesskapet. Det å være menneske er dypt forbundet med å være et betydningsfullt, bidragende medlem av fellesskapet. Barnet skal lære at det er en selvfølge at man bidrar med det man kan på det nivået man er.
- Foreldrenes oppgave er å finne ut hvordan det lille mennesket kan bidra til fellesskapet som en selvfølgelighet. Og barnet vil ikke gjøre det som en selvfølgelighet hvis det å bidra til fellesskapet krever en gave i den andre enden, sier Dan Sverre.
Fie Hørby anser det å for eksempel belønne barnet ditt for godt humør om morgenen vil være den verste formen for belønning.
- Hvis du belønner barnet for å være glad om morgenen i stedet for å være gretten, lærer du barnet at det kun er én del av barnet du vil ha noe med å gjøre. Når barnet ditt er gretten eller trøtt interesserer du deg ikke for det. På den måten får ikke barnet hjelp til å håndtere vanskelige følelser eller den faktiske grunnen til at de ikke har lyst til å gå ut av døren. Med andre ord gir du ikke barnet rom for å være den de er. Det er noe av grunnen til at vi voksne kan ha veldig vanskelig for å være svake og sårbare, fordi vi har lært som barn at foreldrene våre ikke likte oss når vi var "umulige". Kjærligheten strakk simpelthen ikke dit, sier Fie Hørby.
Belønning for å overskride grenser
Fie Hørby har lagt merke til en trist tendens hvor foreldre hyller og belønner barna for å overskride egne grenser. For eksempel ved å love barnet is for å prøve en attraksjon på tivoli som det egentlig ikke har lyst til.
– Vi honorerer med andre ord barna for å overskride sine grenser. Det kan være nyttig for oss foreldre på kort sikt, men på lang sikt tar barna denne lærdommen med seg. Som ung og voksen kan de lettere bli manipulert til å gå over egne grenser, for eksempel ved å gå med på mer enn de vil i et kjæresteforhold eller på en arbeidsplass, sier Fie Hørby.
Dan Svarre kaller det et utrykk for maktesløshet når foreldre belønner sine barn, og poengterer at foreldre som er maktesløse gjør barna sine utrygge. For foreldrene er av gode grunner nødt til å gi barna sine visshet om at de har mer kontroll på verden enn det barna har. Dan Svarre vil tenke helt motsatt om belønning.
- Jeg ville heller latt barnet mitt få vite at hvis det ikke deltar, kan det koste privilegier. Ikke for å straffe barnet mitt, men for å vise at det finnes naturlige konsekvenser. Det skal du lære barnet ditt med innsikt og ro, i stedet for å handle utfra desperasjon og avmakt. Du skal utvikle lederskap, og det innebærer å kunne håndtere interesse- og behovskonflikter, sier han.
- Men er det aldri greit å belønne barnet sitt med godteri eller gaver når de har gjort noe bra?
Artikkelen fortsetter under bildet.
- Når barnet ditt virkelig har anstrengt seg for å lære seg noe ekstraordinært med tanke på dets alder eller utviklingstrinn, kan det være greit å belønne det. Men selv der ville jeg vært forsiktig. Belønning skal forbindes med noe ekstraordinært, sier Dan Svarre.
Fie Hørby supplerer:
– I utgangspunktet skal du ikke gi barnet ditt ting for å få det til å gjøre som du sier. Selvfølgelig må du gjerne gi barnet ditt en gave hvis dere for eksempel har vært hos tannlegen og du sier "jeg vet du er redd for å gå til tannlegen, og det krever masse mot av deg. La oss gå ut og kjøpe en gave til deg etterpå som plaster på såret". Men det skal høre til sjeldenhetene, og det gjør det helt klart ikke i samfunnet i dag, sier hun.
Vil gjerne være selvstendig
For barnet handler det ifølge Dan Svarre om å bli sett og akseptert av foreldrene. Dét er nemlig den beste belønningen i seg selv.
– Det holder å belønne barnet ditt ved å muntlig anerkjenne det og vise gleden din: "Så glad og stolt jeg er over å se hvordan du på en stille og rolig måte har forklart for søsteren din hvordan man spiller crocket", sier han.
Og det er en stor feil fra foreldrenes side å tro at et barn for eksempel bare gidder å knyte skolissene sine hvis det får en beløning for det.
- Vi glemmer at barns største ønske er å bli selvstendige og klare seg selv. Og så må vi huske å se på det store bildet. Når barnet ditt ikke vil ta på seg skoene selv om morgenen, kan det være fordi barnet ditt forbinder det å ta på sko med å ta avskjed med deg og være i barnehagen i åtte timer. Eller det kan skyldes at tempoet og stresset om morgenen gjør at barnet ikke har lyst til å samarbeide, sier Fie Hørby.
- Men hvorfor belønner vi barna våre når vi i de fleste tilfeller vet at det leder oss ut på glattisen?
- Det sier noe om at vi har blitt et prestasjonssamfunn. Vi er mer opptatt av hva folk kan enn hvem de er. Vi er mer opptatt av at barn gjør det de har blitt bedt om, enn av at de egentlig har det bra. Vi som foreldre er presset og stresset, og tenker derfor kortsiktig i stedet for å se på langsiktige konsekvenser av måten vi oppfører oss på. Da handler det utelukkende om at "jeg skal rett og slett ha ham til å få på seg skoene NÅ", avslutter Fie Hørby.
Denne saken ble første gang publisert 13/10 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.