Barnas føtter utvikler seg mye fra fødselen og til de er ferdig utvokst. Skjelettet vokser, og musklene styrkes. Vinkler i hofteledd, kneledd og ankler endrer seg fortløpende.

- De fleste barn mellom 0 og 1 år er hjulbeinte, mens de fleste to–fire-åringer er kalvbeinte. Etter hvert som barnet blir eldre, avtar kalvbeintheten, forteller Anita Eidem, spesialist i  barne- og ungdomsfysioterapi. 

- Små barn har en fettpute under foten som gjør at de fleste ser mer eller mindre plattfot ut fram til de er tre–fire år. Lengdebuen under foten blir etter hvert mer tydelig, men plattfothet er heller ikke uvanlig hos eldre barn, sier Eidem, som jobber i Trondheim kommune.

Det er også normalt at barna tåer inn, det vil si at føttene peker innover når de går. Det er også innenfor normalvariasjonen å tåe utover.

- Barn har vanligvis ikke utviklet sin måte å gå på før de er omtrent sju år. Noen tåer inn helt til de er rundt ni år, før kroppen korrigerer dette selv. Det er veldig sjelden vi behandler føtter i vekst, sier Eidem.

Liten fare for skader

Plattfothet, kalvbeinthet, inntåing og så videre – dette sier fysioterapeuten at du ikke skal bekymre deg så mye for med tanke på skokjøp.

- Det finnes ikke dokumentasjon på at skobruk kan føre til skader på beina, forteller fysioterapeuten.

Hun ønsker å berolige deg som har hørt at feil sko kan gi varige mén.

- Går barnet konstant i for små sko, vil nok det kunne forme beina på en uheldig måte. Men de færreste gjør det. Vi er generelt sett mer opptatt av at skoene er tilpasset den funksjonen de skal ha.

Smarte skotips

  • Er skoene blitt skitne, bruk en fuktig klut for å få fjernet så mye smuss som mulig. Da vil skoene også tørke raskere. Noen sko kan vaskes i maskinen, uten tøymykner. Sjekk bruksanvisningen! Putt gjerne skoene i en tøypose, og dropp sentrifugering.
  • Er skoene våte, sett dem til tørking så fort som mulig for å unngå at du får sopp og vond lukt i dem. Ta ut sålene.
  • Sko bør generelt sett ikke tørkes med for høy varme. Skinnet på skinnsko kan sprekke opp om de stadig tørkes for nær ovner eller på gulv med varmekabler. Gore-Tex-sko tåler tørkeskap ved lav temperatur, men det anbefales å tørke dem i romtemperatur. Legger du litt kjøkken- eller avispapir i skoene, tørker de raskere.
  • Impregner skoene jevnlig. Skinnsko må også pusses med jevne mellomrom.

Behagelig er viktigst

Det viktigste når du skal kjøpe sko til barna dine, er at de er behagelige å ha på seg, mener fysioterapeuten.

- For store, klumpete sko er tunge å løpe og vanskelige å klatre med, mens for små sko gjør at barnet lett fryser på beina. Dette kan gjøre at barnet blir inaktivt, og det ønsker vi jo ikke, sier Eidem.

En sko som sitter godt på foten, gjør foten mer stødig. Men det betyr ikke at myke sko er helt fy-fy. Fysioterapeuten sier at det kan være fint å kunne bytte sko innimellom. Igjen må du tenke på hva skoene skal brukes til: På tur i skogen vil sko som gir god støtte til foten være bra, mens myke tøysko er helt greit når dere bare skal en tur i butikken.

- La barnet gå uten sko den første tiden etter at han eller hun begynner å reise seg. På den måten styrkes og utvikles muskler og sener på en gunstig måte, råder fysioterapeuten.  

Overgangssko

Barn trenger sko primært som beskyttelse mot vær og skarpe gjenstander. Renate Nordhaug og Heidrun Hovde er pedagogiske ledere i Mellomåsen barnehage i Oppegård kommune i Akershus. De hjelper daglig små barn med å få på skoene og vet hva slags sko som fungerer bra i barnehagen.

- Nå på våren er det fint med en overgangssko på kjølige dager. Litt høye sko som tåler noe fuktighet er bra. For de litt større barna, er det fint med lette joggesko.

Renate og Heidrun forteller at barna begynner å ta på skoene sine selv allerede i toårsalderen i barnehagen.

- Da er det lurt med borrelås! De barna som skal begynne på skolen, kan gjerne ha snøresko, men da er det viktig å øve på knyting hjemme først. Personalet har for mange barn å ta seg av til  å kunne øve med alle, sier Renate og  Heidrun.

De dagene det er litt kjølig, ber de gjerne barna ta på seg en ullsokk, men den bør ikke være for tykk.

- Hvis det blir for trangt i skoene, blir barna kalde på føttene.

Å kjøpe sko til å vokse i er ingen god idé. Det er både barnehagepersonalet og fysioterapeuten enig i.

- Selv om barnefoten vokser fort, bør du ikke kjøpe for store sko, sier Eidem.

Greit å arve

Er det greit å bruke sko som er arvet? Tja, sier fysioterapeuten.

- Jeg har heller ikke sett noen dokumentasjon på at brukte sko kan gi skader på barns føtter. Men det er klart at om en sko er veldig skjevt slitt, er den kanskje ikke så behagelig å gå i. Barnet kan for eksempel lett få gnagsår. Men det betyr ikke at barnet blir påført feilstillinger av å arve brukte sko.

Eidem mener derimot at sko som er lite brukt, er det helt uproblematisk å arve. De første skoene en ettåring bruker rekker jo aldri å bli slitt, siden de minste går veldig lite.

- Jo mindre barna er, jo kortere periode av dagen har de også skoene på seg, sier hun.

Det som kan gjøre skoen mindre funksjonell, er hvis den er slitt såpass at den ikke lengre er så varm eller vann tett som den bør være.

Disse seks tingene må dere tenke på:

1. Passform

Skoen bør være 1–1,5 cm lengre og omtrent 0,5 cm bredere enn foten.

Er skoen for trang, får ikke barnet beveget på tærne, og det blir fort kald på beina. Er skoene for store, eller de sitter for dårlig omkring bakfoten, kan foten lett skli fram i skoen. Det kan gjøre at barna må krøke tærne unødig for å prøve å holde skoen på plass.

Tips! Ta ut skoens innersåle og la barnet stå på den. Slik ser du om skoen er stor nok. Merk at ulike skomerker og -typer kan variere i størrelse, så la alltid barnet prøve skoene.

2. Såler

En veldig stiv yttersåle kan være ubehagelig å gå med. Skoen bør være ganske myk der den naturlig bøyes når du går. En veldig myk såle som lett kan vris fra side til side, gjør at skoen blir litt mer ustabil.

Mens en del sko for voksne kan ha en innersåle som er oppbygd under fotbuen, er som regel sko for barn flate inni. Dette fordi foten til små barn ikke er ferdig utviklet, og de har lenge en naturlig fettpute under fotbuen.

Tips! Det kan være praktisk om innersålene er løse, slik at de kan tas ut når skoen skal tørkes. Uttagbare såler gjør det også lettere etter hvert å kontrollsjekke om skoen fortsatt passer.

3. Materiale

Vårskoene bør være litt mer robuste enn joggeskoene barnet bruker om sommeren. Derfor kan det være smart å velge sko i et vannavstøtende materiale. Både skinnsko og sko med Gore-Tex eller Sympatex vil kunne holde barnets føtter tørre og varme, selv om det er litt fuktig ute.

4. Vekt

En lett sko som sitter godt på foten, er enklere å bevege seg i. Kjenn på skoen hvor tung den kjennes ut. Små sko kjennes gjerne lettere ut på foten, men selv om skoen er høy og ser stor ut, trenger den ikke være tung. Det kommer an på hva slags materialer den er laget av.

5. Lukking

Sko som er lette å ta av og på, kan hjelpe barnet til å klare seg selv og føle mestring. Sko med skolisser er fine på den måten at du får strammet skoen godt, men egner seg ikke for barn som må ta på skoene selv. Da er borrelås mye enklere, med mindre de har lært å knyte selv. Det er også lurt å tenke på hvor enkelt det er for barnet å få foten ned i skoen.

6. Hælkappe

Fast hælkappe gjør foten stødigere. Ta tak med tommel og pekefinger på hver side av hælen, ikke så langt over sålen, og klem sammen. Hvis du lett klemmer skoen sammen, er hælkappen for myk. Den skal ikke være helt stiv, men gi litt etter når du klemmer. Den aller øverste delen av hælkappen kan gjerne være litt myk, slik at ikke skoen gnager på baksiden av hælen. Høyden på skaftet forøvrig er ikke så viktig, det er først og fremst hælkappen som gir foten den støtten og stabiliteten den trenger.

Tips! Kjøp et lite skohorn som barnet kan bruke når det skal ta på skoene selv. Mange barn tråkker ned hælen på skoene når de skal kle dem på seg, og da er det fort gjort at hælkappen blir ødelagt.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!