=

Øvelse: Bli flau

Forfatter Vera Micaelsen mener alle bør trene på å være flau:

- Flauhet, eller skam, er en følelse som ofte står i veien for andre følelser. Derfor bør man trene masse på å tåle å være flau. Hvis du klarer å stå i skammen, og ikke gjemmer deg eller trekker deg unna, så blir alt så mye lettere. Jeg trener for eksempel barna mine på å stå i skammen når vi er i butikken og jeg ikke har dekning på kortet. Da ser jeg hvordan jentene sniker seg unna, og så roper jeg høyt og tydelig, - kom hit barn og stå i skammen med mor! Kjenn hvor flaut det er, åh det er så grusomt! Kjenn hvordan kinnene brenner, og se på alle menneskene som ser på oss nå. Åh det er så fryktelig! Pust med magen! Og så fniser vi masse, sier unnskyld til alle i køen og så har vi fått en skikkelig bra treningsøkt. I det hele tatt er det å gjøre ting du egentlig ikke tør veldig lurt. Spesielt hvis du husker å puste samtidig. Da får du dobbeltrening.

Smerte, sinne, stress, redsel, misunnelse og dårlig samvittighet er noen av de følelsene barn må gjenkjenne og forstå nesten daglig. Kontroll over følelsene gjør livet mindre kaotisk.

- For å bli et helt og trygt menneske, må barn kunne gjenkjenne og forstå egne og andres følelser og reaksjoner. Det er helt nødvendig for å klare seg godt her i verden. Det går ikke an å bli utlært i følelser, men denne boka gir både foreldre og barn noen konkrete tips om hvordan barn skal kunne forklare sine følelser for andre mennesker, sier forfatter Vera Micaelsen. Nå er hun ute med boka "Å klemme fingeren i døra - en bok om følelser". Hun har skrevet flere bøker om barneoppdragelse.

Micaelsen får støtte fra barne- og ungdomspsykolog og forfatter av boka "Gode knep for småbarnsforeldre", Elisabeth Gerhardsen. Hun sier at det er mange årsaker til at barn må gjenkjenne følelser.

- Vet du hva du føler, blir du også lettere i stand til å formidle det til andre, slik at du kan få hjelp eller trøst. Det å vite hva du føler gjør deg også lettere i stand til å gjenkjenne liknende følelser hos andre, føle med dem og ta hensyn. Det hjelper med andre ord barn til å utvikle sosial fungering og evne til empati, sier Gerhardsen som samtidig understreker at hun ikke har lest boka til Micaelsen.

Her kan du få til til hvordan du takler rasende barn.

Fire av ti tips

Micaelsen sier at boka er ment som hjelp i en vanlig hverdag der vi alle kaver og roter rundt i følelsene våre. Her kommer noen utvalgte øvelser og forkortede eksempler fra boka.

Hjelp barnet videre

Barne- og ungdomsspykolog Elisabeth Gerhardsens beste råd når barnet er lei seg:

  • De beste måtene å hjelpe barn til å takle følelser som smerte og redsel er å finne en passe blanding av medlidenhet, trøst og hjelp til å komme seg videre.
  • Det å vise medlidenhet når ungen din slår seg, faller for de fleste av oss helt naturlig. Ved å si "uff da", og se litt forskrekket ut når et barn slår seg, se alvorlig, men vennlig ut når ungen din blir redd, viser du barnet at du skjønner at dette var ubehagelig, noe som igjen forteller ungen at det er naturlig og normalt å bli redd eller lei seg i denne situasjonen.
  • Setter du ord på følelsene samtidig, som "Gjorde det vondt?", "Ble du lei deg?" eller "Ble du redd?" hjelper du barnet ytterligere ved at du også forteller mer nøyaktig hva følelsene heter. Det er best å bruke spørsmålsform, for å vise at du (kun) tror du vet hva barnet føler. Dermed får du fram at det er barnet selv som best vet hva hun/han føler.
  • Ved å trøste, enten du tar ungen på fanget, holder rundt, "blåser på", eller sier noe vennlig hjelper du ungen til å roe seg ned, noe som er viktig for å kunne lære seg å takle ubehag selv senere i livet. Det å få hjelp til å roe seg ned når man for eksempel har slått seg henger antagelig sammen med evne til å takle smerte bedre ved senere anledninger. Ved å vise en unge som har slått seg passe med sympati og trøst får ungen antagelig høyere smerteterskel, ikke lavere, som man kanskje kunne tro.
  • Unger som er lei seg skal få trøst og omtanke, men også og samtidig hjelp til å lede de sorgfulle tankene over på noe annet. Har bestevennen til ungen din flyttet langt vekk er det rimelig å snakke om følelsene, vise at du forstår at han gråter, men også ta han med på hyggelige opplevelser, som en koselig film, lage god mat sammen, dra på aketur osv. Da får han "frikvarter" fra de triste tankene, og får langsomt bygd opp følelsen av at livet har mye fint å by på selv om vennen ikke er der lenger.
  • Hjelp til å "gå videre" er at du etter litt trøst legger an en litt mer optimistisk tone, hjelper ungen i gang med leken, snakker om noe hyggelig osv, slik at ungen skal bli i stand til å komme over ubehaget.

1 . Å klemme fingeren i døra - smerte

Tenk deg at du har dårlig tid. Du løper til postkassa fordi du har ventet lenge på et brev fra kjæresten din som bor i en annen by.

Du river opp brevet og på lappen står det "Det er slutt". På vei til bilen klemmer du fingrene dine i sprekken mellom døra og bilen.

Da kjenner du smerten. AAAAHHH, roper du og besvimer.

Hva kan vi gjøre med det?

Ingen mennesker lever ett liv uten smerte.

Noen ganger kan det være litt godt at det gjør vondt.

Prøv dette:

  • Pust. Hvis vi glemmer å puste når vi slår oss, eller strammer hele kroppen fordi vi blir så sinte eller redde, så gjør det mer vondt. Rolig pust gjør smerten mindre.
  • Rop og gråt. Hvis kroppen får hulke og tømme seg for snørr og tårer, hjelper man hjernen med å lage hormoner som kan lindre smerten.
  • Finn ut hvor du har vondt. Det kan hjelpe å vite hvorfor man har vondt. Mye av smerten blir sterkere når man ikke vet hvor den kommer fra. Har du vondt i magen, kan det være lurt å finne ut om det er fordi du gruer deg til noe, eller fordi du har blindtarmbetennelse.

Slik får du englebarn.

2. Å miste mamma i mengden - redsel

Martine og mamma er på vei til Paris.

På en av verdens største flyplasser, på vei til bagasjen, mister hun mamma av syne. Hun roper "mamma" høyt og løper bortover korridoren.

Hun blir svimmel, redd og hun klarer ikke å tenke. Hun begynner å gråte og besvimer nesten. Vera Micaelsens råd:

©Laurence Mouton/6PA/MAXPPP ; Boy crouching, playing in puddle, side view=

TØRRTREN: Det er lurt å "tørrtrene" litt med barna sånn at man kjenner igjen sinnafølelsen, stressfølelsen og vet hvordan kroppen oppfører seg når man er redd, sier Vera Micaelsen. © www.colourbox.com

For mye eller for lite trøst?

Ikke gå i disse fellene:

  • Det er to feil man kan gjøre når barnet har det vondt: For mye eller for lite trøst.
  • Den ene er dem som for enhver pris vil ha en tøffing, og vil unngå at ungen blir sutrete, og gjør det ved å hele tiden benekte at ting er vondt. "Det gjorde ikke vondt! Opp igjen!", eller " Ikke noe å gråte for!". Hvis du ikke viser ungen litt medlidenhet vil ungen ha vansker med å forstå at det gjør vondt når andre slår seg, eller blir slått. Tankemønsteret blir omtrent slik: "Hvorfor skal jeg ikke slå eller dytte andre? Pappa sier jo alltid at det ikke gjør vondt når andre dytter eller slår meg?".
  • Den andre grøfta er å bli for medlidende, eller holde på med trøstingen altfor lenge. Hvis du roper over deg når ungen slår seg, vil du kunne skremme ungen til å tro det var mer alvorlig enn det var. Hvis du fortsetter å vise masse medlidenhet til en unge som hyler urimelig lenge etter å ha slått seg, eller som blir veldig babyaktig/småbarnslig i reaksjonsmåten lærer ikke barnet å ta seg litt sammen, eller reagere på en alderstilpasset måte. Det kan igjen føre til vansker når han reagerer slik i barnehagen eller i skolegården. Ikke klag over at ungen påstår det gjør vondt, men prøv å lokk de til å leke videre.
  • "Jeg skjønner at det gjorde vondt, men se her, prøv å stå på foten. det går bra skjønner du!" kan være en mer passende blanding av trøst og hjelp til bokstavelig talt å gå videre.
  • Du kan også tillate deg å hysje på en unge som hyler svært høyt lenge etter at du tenker det må ha gått over, eller som reagerer barnslig. "Jeg skjønner at det var vondt, men prøv å ikke hyl sånn likevel." eller "Prøv å ikke gråt sånn, vis meg heller hvor du har vondt."

Kilde: Elisabeth Gerhardsen

Hva kan vi gjøre:

  • Pust med magen. Uansett hvilke farer som truer deg, er det lurt å puste. Vis ikke, får ikke hjernen blod og vi blir svimle og kvalme.
  • Er du i ordentlig fare og har god grunn til å være det, så må du reagere sånn som kroppen din vil. Hvis du er redd for noen som er slemme med deg, må du si i fra en voksen du stoler på.
  • I dette konkrete tilfellet kan Martine roe seg ned på en benk, låne en telefon og ringe mammaen sin, gå til en luke der det jobber noen i et flyselskap eller rope høyt slik at noen hjelper henne.
  • Blir du redd eller skremt ellers, finn noen som kan holde hardt rundt deg, eller hold noen i hånden. Det virker beroligende når kroppen vår presses mot et annet menneske - hjernen sender ut masse dopaminer, sånne glade hormoner som gjør at du kan slappe av.
  • Ikke prøv å være en superforelder.

3. Å gå fra en venn - dårlig samvittighet

Tenk deg at du og en venn har en avtale om å være sammen på fredag. Dagen før ringer en annen venn og vil at du skal komme i bursdag den samme fredagen. Plutselig har du to avtaler samtidig og må avlyse den første. Vennen din blir lei seg. Du pakker bagen og har mest lyst til å gråte. Du har skikkelig dårlig samvittighet for at du sviktet.

Hva kan vi gjøre med det?

  • Dårlig samvittighet er en av de beste følelsene å styre med. Hele kroppen forteller deg at du må oppføre deg annerledes. Dårlig samvittighet er en alarmklokke som forteller deg at du må oppføre deg annerledes.
  • Det er best å rydde opp med en gang. Det er den eneste måten å kvitte seg med det. Når du kvitter deg med dårlig samvittighet, blir du nesten så glad at du flyr.
  • Snakk om det. Det blir ofte kaos i følelsene våre. Sett deg ned og kjenn etter hva som er riktig, fordi kroppen sier at noe er galt. Gå til vennen din og si unnskyld, lag en ny avtale som erstatning.
  • Øv deg på å si unnskyld når det trengs. Ellers får du dårlig samvittighet for det også.

4. Å si ha det til en venn, for alltid - sorg og savn

Tenk deg at du har hatt en bestevenn helt siden barnehagen. Dere har lekt sammen hver dag. Så en dag skal familien til bestevennen din flytte til Kina. Mamma sier dere kan snakke sammen på telefon og epost. Vennen din gråter og du gråter. Så reiser de.

Hva kan vi gjøre med det?

  • Når vi blir triste og fulle av sorg, mister kroppen og hodet vårt all futt. Vi blir en slapp ballong som ikke klarer å gjøre noen ting. Det som ga oss de gode følelsene er bort, og det blir et sort hull igjen. Hvis vi opplever store sorger, kan det gjøre vondt i mange år etterpå.
  • Gråt det ut. Når vi gråter jobber hele kroppen med sorgen. Det blir som et maraton inne i kroppen. Når vi er ferdige med å gråte, blir det lettere i kroppen.
  • Øv deg på å gråte. Se triste filmer, eller les triste bøker. Gjerne sammen med en venn slik at dere kan gråte sammen.
  • Klem noen. Når vi klemmer noe, så slapper kroppen av. Den blir glad og slipper ut mange hormoner som gjør oss lette og glade i kroppen.

MINDRE KAOS I FØLELSENE: Barn som kan identifisere følelsene sine, og har et språk for følelsene sine sånn at de kan snakke om dem, har verdifulle verktøy som gjør livet mindre kaotisk. © Kagge forlag

Hva er trikset for å regulere følelsene sine?

- Trikset er å øve masse så man blir kjent med følelsesregisteret sitt. Det finnes jo ikke egentlig noen snarveier, bare masse øvelse og trening. Men noe av det lureste man kan lære barna sine (og seg selv) er å puste med magen. Det virker nemlig bestandig. Hver gang det blir litt kaotisk her i familien roper alle unga: Pust med magen mamma! og det virker, sier Vera Micaelsen.

- Nå skulle man kanskje tro at vi kan puste, ettersom vi gjør det absolutt hele tiden, men det kan vi ikke. Når det kommer en storm av følelser, så slutter vi å puste ordentlig, og da får blodet for lite oksygen, kroppen blir stressa og følelsene spinner avgårde.

Hvordan bør voksne snakke med barn om følelser?

- Jeg tror det er veldig viktig å få bekreftelse på det vi føler. Ikke at det nødvendigvis er riktig, men at vi føler det sånn. Hvis for eksempel barnet ditt blir rasende eller ulykkelig fordi noe ikke gikk etter forventningene, så tror jeg at det viktigste vi kan gjøre er å bekrefte det de føler.

Vi kan si: "Nå ser jeg at du ble skikkelig skuffa over at det ikke gikk sånn som du trodde". "Oi så sint du er", eller "huff, nå ble du veldig lei deg". For å bli trygg på å vise følelser, og lære å utrykke seg på en måte som er mulig å forstå for andre rundt, så trenger barn å få bekreftet følelsene sine ofte. Ved å si at man ser hvordan de har det, sier man både at det er fint å vise følelser og barna får hjelp til å uttrykke seg.

Hvorfor trenger vi øvelser i følelser?

- Alle mennesker føler masse hele tiden, og oftest er det helt i orden og vi klarer å bruke følelsene til å styre med. Men innimellom så stormer det, for eksempel når vi blir sinte, eller stressa eller redde. Og da er det lurt å ha øvd litt på følelsene sine. Hvis man kan tørrtrene litt sånn at man kjenner igjen sinnafølelsen sin, stressfølelsen sin eller vet hvordan kroppen oppfører seg når man er redd, så er det mye lettere å stå i følelsene, og det er lettere å unngå at alt blir kaotisk og vokser enda mer, råder Vera Micaelsen. Hun sier at alle mennesker trenger å kjenne sine egne følelser og vite hvordan kroppen og hodet oppfører seg.

- Jo tidligere vi begynner å øve på det, jo bedre er det. Barn som kan identifisere følelsene sine, og har et språk for følelsene sine sånn at de kan snakke om dem, har verdifulle verktøy som gjør livet mindre kaotisk.

Les også:

- Hvordan takle barns raseriutbrudd?

- Det hjelper ikke med tomme trusler

- Papparollen er viktigst

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!