De færreste barn er små engler. Tvert imot er barn i 2-4-årsalderen "beryktet" for å ha noen voldsomme sinneutbrudd.

Raseriet utløses av "ingenting"

I denne alderen er gjerne viljen godt utviklet. Går ikke ting barnas vei, har de ingen problemer med å brøle ut et rungende: "NEEEI!" - samtidig som de kaster seg på gulvet i hylende raseri.

Småbarnas heftige temperament blir hyppig diskutert blant småbarnsmødrene på Dinbaby.no.

Under overskriften: "3-åring med skikkelig trass- og raseriutbrudd" skriver Heli 79:

"Hun er 3,5 år og har hatt skikkelig trass siden hun ble 3. Nå har hun skikkelige utbrudd hver dag etter barnehagen. Kan være omtrent ingenting som utløser det. Virker som hun finner på bare for at hun skal få hyle og skrike.

For eksempel som i dag så skulle hun ha banan, men den ble åpnet på "feil" måte og den var for bøyd av utseende. Hun hyler og skriker, kaster seg i gulvet flere ganger, slår seg selv osv.

Har prøvd alt mulig for å roe henne, fra timeout, ignorering , straff osv. men ingenting hjelper. I tillegg så er det kun jeg som teller for tiden. Hun nekter faren omtrent å snakke til henne.

Så nå lurer jeg virkelig hvordan vi skal takle dette. Blir jo så frustrert! Det går ut over forholdet mellom faren og meg også. Noen som har noen råd?"

Flere mødre kjenner seg igjen:

"Har en treåring her i huset også. Han kan klikke for helt merkelige ting. På søndag fikk han et voldsomt raserianfall fordi det var MØRKT ute, og det passet ham aldeles ikke.

Voldsomt festlig når han spreller og hyyylskriker og legger seg ned på bakken, eller hyler av full hals HELE veien til barnehagen " NEEEI, SLIPP MEEEG, JEG VIIIIL IKKEEE, NEEEI, NEEEI, HJEEELP"", skriver Pinseline.

Uttrykker egen vilje

At det er helt normalt å skrike og slå for en 2-3-åring, er nok en mager trøst for slitne foreldre.

Men de fleste barn i alderen 2-4 år vil ha flere perioder hvor raserianfall lett kan oppstå, ifølge Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog og forfatter av boka «Gode knep for småbarnsforeldre»

- En 3-4-åring kan bli så sint at han ikke greier å få fram et ord, sier Gerhardsen.

Dette kan skje alt i ettårsalderen, men det er stor forskjell på raserianfallet til en 1-åring og en 5-åring, understreker hun.

- Ettåringen kan hyle av sinne og frustrasjon når pappa går ut døra uten at hun får bli med, eller når hun ikke får tak i noe. Men i denne alderen er barnet lett å avlede, det er gjerne nok at en voksen sier: "Se der!" og peker på en leke, så glemmer barnet at det var sint, sier Gerhardsen.

Får du barnet interessert i noe annet, så glemmer hun gjerne alt om raserianfallet hun nettopp hadde.

Trass har mange ansikter

SINTE BARN: Noe som kan virke bagatellmessig for voksne, kan fortone seg som et spørsmål om liv og død for små barn. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Skyldes barnets brutte forventninger

Det er gjerne ikke like enkelt å få barnet på andre tanker når det blir to-tre år.

- Raseriet hos de minste skyldes ofte brutte forventninger, sier barnepsykologen.

Barn i denne alderen har begynt å se for seg hva som skal skje flere timer fram i tid, og reagerer med stor skuffelse hvis de tar feil.

- De kan for eksempel se for seg noe i retning av: "I dag skal jeg kle på meg alle klærne selv, så skal jeg gå ned trappa alene, så skal mamma helle i juicen, så skal jeg spise av julenissetallerkenen", forklarer hun Gerhardsen.

Dersom noe av dette brytes, blir fortvilelsen ofte stor.

Bagateller for de voksne

Det er veldig typisk at raseriet oppstår over noe som de voksne gjerne tenker på som bagateller.

- Det kan være noe så enkelt som at 2-åringen bare får en halv bolle, mens de voksne får en hel hver, at middagen blir servert på en mindre tallerken enn den de voksne får, at det er pappa som lager kveldsmat og ikke mamma.

Helt enkle, hverdagslige gjøremål, som ikke blir akkurat slik som barnet hadde tenkt, kan være nok til å legge verden i grus for noen barn.

Det betyr ikke at man skal gå på tå hev og oppfylle ungens minste ønsker, men det å forstå hvordan barnet tenker kan være til hjelp for at foreldrene skal bli noe mindre frustrert selv, mener Gerhardsen.

- Når barnet har forventninger om hva som skal skje, da kan verden bryte sammen om ting ikke blir nettopp slik.

Hos de minste handler raseriet ofte også om at de ikke blir forstått. Barn i 2 års-alderen skjønner og forstår mer enn det får uttrykt gjennom språket. Da blir de frustrerte når du ikke gir respons på det de forsøker å si.

Det er vanligvis de yngste som har slike raserianfall.

Når ungen kommer i 5-6 årsalderen er det vanligvis mye sjeldnere, blant annet fordi de klarer å uttrykke mer med ord, skjønner at vi voksne ikke er tankelesere, og fordi de har lært seg å være mer fleksible, mener barnepsykologen.

- Når barnet nærmer seg fem år, kan raserianfall handle om at barnet har funnet ut hyling og skriking er en metode som fungerer for å få viljen sin gjennom, tror hun.

Hun understreker at det aldri er snakk om noen "iskald beregning" eller bevisst manipulering fra barnets side. Det har bare lært seg at det av og til virker å hyle for å få det som han eller hun ønsker.

Her er seks konkrete råd mot barneraseri:

1. Ignorer barnet

Du kan velge å overse barnet når det hyler, men det er ofte en vanskelig ting å gjøre, ifølge Elisabeth Gerhardsen.

- Det krever nemlig at du klarer å være helt rolig, late som det ikke er noe hyling, og fortsette å overse helt til ungen roer seg. Det kan ta tid, og det hender ungen begynner å hyle verre og verre. Slutter du da med å overse, "lærer" du bare barnet at det må hyle høyere for at du skal reagere, sier hun.

Det er en grei måte å takle raserianfall på hjemme, men hvis du er i en situasjon der ungens oppførsel er til sjenanse for andre, og du føler deg brydd, er det svært vanskelig for de fleste å klare å late som ingenting. Hjemme kan du lettere la ungen være i fred.

2. Ta barnet et annet sted

Når følelsene først har tatt overhånd, koker det i hodet på barnet.

- En løsning kan være å ta barnet bort fra situasjonen, og si at det får hyle ferdig inne på rommet sitt eller et annet sted i huset. Da bør du rolig begrunne det med at oppførselen er plagsom for de andre, så ungen kan velge mellom å stoppe eller fortsette et annet sted.

Du kan for eksempel si: Jeg skjønner at du er sint, men når du hyler så høyt får vi andre vondt i ørene.

Hvis du skal fortsette å hyle, må du gjøre det på rommet ditt/i gangen/i stua.

- Du kan velge et hvilket som helst rom, poenget er at det ikke er der dere nå sitter og får vondt i ørene, sier Gerhardsen.

Å ta barna bort fra situasjonen, kan være nok til at anfallet avverges. Pass bare på at det da ikke blir opplevd som en straff.

- Det skal ikke være noe "naughty room" som i Nannyhjelpen. Det gir assosiasjoner til 50-tallets skammekrok. Det er en del av utviklingen at barnet får uttrykke seg gjennom sinne. Men forsøk å forklar for barnet at sinnet ikke skal gå ut over andre, sier barnepsykologen.

3. Kjør barnet hjem fra butikken

Oppstår raserianfallet i butikken, er det fortsatt mulig å ignorere barnet, og late som om du er stokk døv og fortsette å handle selv om barnet brøler. Da må du tåle noen sure blikk fra de andre kundene.

- Har du mulighet, kan det være en løsning å si til barnet at du vil kjøre det hjem og at det ikke får være med i butikken når det hyler sånn. Det forutsetter da selvsagt at det er noen hjemme som kan se etter barnet. For truer du med det, må det gjennomføres. Sett fra deg handlekurven, ta barnet med deg i bilen og kjør hjem, for så å kjøre tilbake til butikken alene, sier Gerhardsen.

- Når du da kommer hjem igjen så lar du temaet ligge. Du trenger ikke ta det opp og snakke "ut" om det. Ungen lærte det hun skulle ved at du kjørte hjem med henne.

Hun understreker at det er liten vits å nekte barnet for eksempel å se barne-tv når dere kommer hjem, eller straffe på annen måte. Det er det ingen logikk i.

4. Gi mat og drikke

Er raserianfall et gjentakende problem, spør deg selv hvilke situasjoner de oppstår i, og når på dagen de skjer.

Skjer det hver ettermiddag, kan det henge sammen med at både barn og foreldre er slitne og sultne og trette.

Pass på å ha med en banan eller noe til barnet, før dere går i butikken, for eksempel. De fleste av oss har kortere lunte når vi er sultne.

- Skjer raserianfallene stort sett inne i butikken, så snakk gjennom hva dere skal handle i forkant. Forklar barnet at i dag er det ikke lørdag, så da skal vi ikke ha noe godteri, men si at barnet for eksempel kan få velge frukt, råder Gerhardsen.

La gjerne barnet få velge en helt egen frukt, som er bare hennes, la barnet velge yoghurt eller middag, eller noe annet.

Her får du tips til raske og sunne mellommåltider til deg og barna.

5. Ikke bli altfor sint

Mye kan også forebygges gjennom måten du snakker med barnet på, mener barnepsykologen.

- Forsøk å ikke avvise barnet eller svare med irritert stemme når det maser, selv om du er sliten. Forsøk å vis forståelse for barnets ønske, for eksempel om barnet vil ha sjokolade i butikken. Si. "Jeg skjønner at du har lyst på sjokolade, det har egentlig jeg også. Men vi kan ikke spise sjokolade i dag, for det er ikke lørdag", sier hun.

Da viser du barnet at du har forståelse, og begrunner hvorfor du sier nei.

6. Bestikkelser

Bestikkelser kan brukes når du stiller krav til barnet som egentlig er større enn de du ellers ville forvente at barnet klarer. Det vil si at du ikke bør bestikke barnet hver dag, men i spesielle anledninger. For eksempel foran legebesøk, lange familiemiddager eller andre situasjoner som barnet misliker.

- Det er ikke noe i veien for å si til barnet at hvis du lar legen titte deg i øret, skal vi gå på kafé og spise is etterpå, eller vi skal dra hjem og se film.

Les også:

Slik lager du regler barna godtar

Dette er lurt å lære barna

Slik unngår du de typiske foreldrefellene

Et ork med barn?

Kilder: Mammanett.no, Helsenett

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!