Vil du at barna dine skal bli godt likt er det lurt å lære dem litt god, gammeldags folkeskikk. De høflige barna er nemlig mest populære.

Det å lære folkeskikk handler om at barnet lettere skal vite hva som er lurt å gjøre, forstå hvorfor det er lurt, og slippe å gjøre bommerter fordi det er uvitende, sier psykolog Egil Launes.

Barnet ditt skal møte en mengde mennesker som ikke er programmert til å like det. Vekker barnet irritasjon, vil det føle seg mislikt eller avvist.

Og dette irriterer oss med andre foreldre.

Du lærer barnet folkeskikk etter hvert som situasjoner oppstår naturlig, det er ikke en leksjon man tar en gang for alle, eller på sengekanten. Si hva du ønsker av barnet når det gjør noe du mener er feil, eller tips barnet på forhånd, særlig hvis dere skal inn i en uvant situasjon, for eksempel på sykebesøk eller i kirken.

Klarer seg bedre

Barn med god folkeskikk klarer seg bedre enn barn som ikke kan de sosiale spillereglene.

- Voksne i dag er mer opptatt av barnets stemme, deres opplevelse og følelser. Dette har bidratt til å erstatte den gammeldagse, autoritære oppdragelsen med en moderne, myndig foreldrelederrolle med større plass til barnet. At barnet utvikler sosial kompetanse, et moderne begrep for skikk og bruk, er likevel grunnleggende for egen utvikling, mener Egil Launes.

Les hva forumbrukerne i vårt forum Barn i magen syns om uhøflige barn.

høflige barn

REN MAGI:Å få barna til å lære å si takk kan åpne nye dører for dem. © Foto: Colorbox

Ti tips som gjør det lettere for barnet ditt å omgås andre:

1. Å takke

I en tid med stor, materiell velstand er det fortsatt viktig å kunne takke for maten og for gaver. Barn bør venne seg til å si takk både når de får gaven i hånda, og når de har åpnet den. Du kan takke for barnet de første årene, men pass på at barnet hører det. Når barnet snakker selv, kan du oppfordre det til å takke. Ikke bruk sterkt press, men husk at takknemlighet forebygger grådighet og trener opp evnen til empati.

- Å si takk er noe barnet må lære seg, det er ikke programmert til å si det, sier psykolog, samlivsekspert og pappabokforfatter Peder Kjøs.

2. Å hilse på andre

Fra 3-årsalderen bør barnet lære å hilse og oppfordres til å svare hvis besøkende spør hva det heter. Det er greit å si hei, men etter hvert som de nærmer seg skolestart, kan de gjerne hilse med hånden også. Etter hvert kan de klare å se den de snakker med i øynene. Å hilse er en grunnleggende, sosial ferdighet som både fremmer egen selvhevdelse og viser interesse for andre. Å hilse skaper kontakt og hjelper barnet til å få venner.

3. Å samarbeide

Gode teamarbeidere klarer seg godt i livet. Et mål på godt samarbeid er at barn følger de voksnes beskjeder minst tre av fire ganger. Mindre lydighet skaper mas og irritasjon. Vær en tydelig voksen. Si hva du vil barnet skal gjøre, ikke bare hva du vil det skal slutte å gjøre. Å gi barna gode vaner er din oppgave som forelder. Vis glede eller ros barnet når det samarbeider i stedet for å kjefte og mase når det ikke gjør det.

4. Å vente på tur

Barn har ikke vondt av å vente litt og kjede seg. Alt trenger ikke skje med en gang. Er nabojenta på besøk, kan hun få leke med en leke uten at barnet ditt krever sin rett til leken. Når det er mat eller godsaker på bordet, kan også barn vente til det er deres tur til å forsyne seg. Det blir tøft å tilpasse seg livet (på skolen og barnehagen) hvis barnet alltid er midtpunkt i forsamlingen. Å lære å vente på tur øker også evnen til å vise respekt for andre, og er en fin, naturlig øvelse i å velge det som er fornuftig fremfor alltid å gjøre det man har lyst til, noe som er viktig når barnet begynner på skolen.

5. Å bruke et hyggelig språk

Fra barna er ganske små, kan de lære å be om ting på en pen måte, med et høflig språk. Gir du barnet viljen sin hvis han/hun kommanderer, sutrer og skriker, vil barnet intuitivt velge denne måte å «spørre» på også neste gang. Er det noe du hadde tenkt å si ja til, men tonen er lite hyggelig, så be barnet spørre på nytt, men på en mer hyggelig måte. Det er en viktig måte å hindre at du dyrker fram unoter på.

Dropp dette:

  • Å lære barnet å bukke og neie.
  • Det er viktigere å lære barna hva som er god oppførsel, enn at de skal si unnskyld når de har gjort noe galt. Noen barn sier unnskyld bare fordi de vet det er en vei ut av situasjonen.
  • Regelen om å sitte og spise til alle har spist opp. Det er for mye forlangt at en 3-åring skal sitte en halvtime ved bordet.
  • Tvinge barnet til å spise opp maten sin. Det er meningsløst å tvinge et barn som er mett til å spise opp all maten, når voksne har bestemt porsjonen.

6. Å dele

Barn skal slippe å dele på yndlingsbamsen, men legg den i så fall helt bort når dere har besøk. De lekene som står framme, bør alle kunne leke med. Fra barna er 2-3 år kan de lære seg å gi bort litt/dele på leker, godteri og oppmerksomhet. Noen ganger må en voksen gripe inn og bestemme at barna skal dele. Ved å dele lærer barna å ta hensyn og forstå andres følelser.

Det er også sunt for barnas helse og utvikling å dele soverom med søsken.

7. Å sette egne grenser

Fortell barnet at det kan bestemme over seg selv og si nei. Mindre barn kan lære å unnvike slåsskamper eller mobbing. Større barn kan si nei til press på at de skal være med på å plage andre, gjøre noe ulovlig, prøve rusmidler eller for å komme unna ulike former for ubehageligheter. Lær dem å si nei, og vis dem konkret hvordan de kan snu seg bort eller gå bort. Forberedte barn takler bedre vanskelige situasjoner som oppstår. Barn som lærer å sette egne grenser, mestrer lettere stress og unngår ubehag. Du kan bygge opp barnets selvfølelse og gi dem styrke til å stå for egne valg.

8. Å snakke

Er barnet ditt sjenert, kan du svare for henne/ham. Ikke la det bare bli taust. Det er avvisende ikke å svare folk, og noe som kommer til å provosere andre etter hvert som barnet blir eldre.

9. Å holde avtaler

Å holde avtaler kan være å komme inn til tida, rydde etter seg, gjøre leksene selv om voksne ikke er kommet hjem fra jobb, eller overholde tider på dataspill. Barn som holder avtaler, kan vi stole mer på og gi mer ansvar. Det er også en god egenskap å lære seg å innrømme at man ikke holder avtaler eller har gjort noe galt. Fra 5-årsalderen klarer barn i større grad å skille rett fra galt, og skjønne at oppførselen får konsekvenser. De kan ta ansvar når de har brutt en regel eller gjort noe galt. Ikke bli for opprørt selv, og husk å lage rettferdige regler. Ved å bryte noen regler lærer barna lettere hvor grensene går. I stedet for å dyrke fram skyldfølelse og skam hos barna, kan du forklare hvorfor dere har denne regelen, lære dem å gjøre opp for seg og ta ansvar.

10. Å snakke til andre med respekt

Å snakke pent kan være en utfordring for flere i familien. Ha nulltoleranse for sårende ord, men ta hensyn til barnets alder. Små barn forstår ikke alvoret i det de sier. 3-åringer som sier «dumming» eller «din bæsj», kan du overse, men du bør reagere om det er et skolebarn. Lærer barnet stygge ord av venner og i barnehagen, må du ta jobben med å justere språket. Vær en språkvasker og husk at du selv er en rollemodell. Barnet kopierer ofte banneord fra foreldrene fra tidlig alder.

Noen forskere mener nå at aggressive barn er mammas feil.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!