angre på barneoppdragelse

DRITTUNGER: "Kutt ut det der, ellers blir det ikke sommerferie i år!" Sa mor. Og visste at det var en tom og idiotisk trussel. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Angre på barneoppdragelse

NÅ ER DET NOK: "Om dere ikke slutter å krangle nå, kommer jeg til å flytte ut av dette huset!" ropte far. Og angret umiddelbart. © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

angre på barneoppdragelse

KRANGLE FORAN BARNA: Mange har gjort det og kommer til å gjøre det igjen. Det er veldig dumt, men barna tar ikke skade av det om det skjer en sjelden gang. Kanskje lurt å be om unnskyldning etterpå? © ILLUSTRASJONSFOTO: www.colourbox.com

Råd til foreldre

* Barn er robuste. De tar ikke skade av at foreldrene gjør feil en gang iblant, men unngå at feilene blir hovedregelen.

* Det er normalt å av og til bli så sint at du sprekker, men be barna ordentlig om unnskyldning etterpå.

* Spør barna om hvordan de opplevde den situasjonen du kanskje angrer på. Det er ikke vits å gjøre et stort nummer av en situasjon som barnet selv ikke opplevde som ubehagelig.

* Barn tåler og se at foreldrene har et følelsesregister, men de voksne må likevel vise at det er de som er de ansvarlige.

* Hvis det skal være et poeng med en trussel må det du truer med være en logisk konsekvens av noe. Det har ingen effekt å true med å nekte barnet barne-tv hvis det ikke spiser opp maten sin.

En 2-3-åring i trassalderen kan få fram det verste i foreldrene. Det samme kan sies om søskenkrangling og barn som aldri er fornøyd med middagen. I slike situasjoner har vi alle sagt noe vi har angret på i ettertid.

Du behøver ikke gå rundt med dårlig samvittighet for små feilgrep. Ingen er superforeldre, og det er mange forskjellige måter å være familie på.

Truet med å flytte

Hva angrer du på? Spørsmålet er blant annet blitt stilt av foreldre i forumet Dinbaby.com. En mamma eller pappa skriver:

"Jeg har da et par ganger utbrutt: "Hvis dere ikke holder fred nå, så finner jeg meg et annet sted å bo!!! Minsten driter i det, men eldste tar det skikkelig ille opp - og blir lei seg og gråter. Får verdens dårligste samvittighet da ja."

Kastet middagen

En runde i redaksjonen resulterte i flere eksempler:

"Jeg har flere ganger hørt meg selv si: "Det blir ikke mer mat på deg i dag om du ikke spiser opp middagen!""

"Jeg kastet middagsporsjonen i søpla fordi sønnen min sa at han ikke ville ha det fordi jeg hadde tatt saus over potetene i stedet for ved siden av".

"Jeg har vært sint på datteren min når hun ikke ville sove, og så viste det seg at hun brygget på en forkjølelse."

Fæle trusler

"Jeg angrer ofte på at jeg kommer med helt meningsløse trusler som ikke har noe med situasjonen å gjøre. Ofte er jo truslene fæle og utspekulerte og relaterer seg til noe som jeg vet at de gleder seg til. Her forleden var datteren min på 5 helt umulig om morgenen og ikke ville kle på seg eller spise frokost. Fordi jeg var stresset og måtte rekke jobb, sa jeg at hvis hun ikke fortet seg nå fikk hun ikke være med i bursdag til farmor senere på dagen. En helt tom trussel. Hun kan jo ikke være alene mens alle andre er der, og jeg vet at hun gledet seg. Det fører jo ikke til at hun forter seg. Heller motsatt. Verden raser sammen og ting tar enda lengre tid."

Aldri greit med vold

Vold mot barn er selvsagt uakseptabelt og forbudt, selv om det bare skjer én gang, og selv om du ber om unnskyldning etterpå.

- De fleste vet jo at det de har gjort er feil og ber om unnskyldning, men det sletter likevel ikke helt ut slaget eller dasken i barnets erindring, har Elisabeth Gerhardsen, forfatter og spesialist i barne- og ungdomspsykologi, tidligere uttalt til Foreldre & Barn.

Så sint at du skriker

Selv om vi ikke driver med fysisk avstraffelse, hender det altså vi sier og gjør annet som vi angrer på etterpå.

En av klassikerne er å bli så sint at man skriker til barna.

- Det er ikke til å unngå at man sprekker en gang iblant. Det kan nesten regnes som unormalt å aldri bli sint. Ungene tåler det, i hvert fall om du ikke blir så sint at du sprekker hver eneste dag, sier Stein Erik Ulvund, forfatter og professor i pedagogikk.

Blir det for ofte vil barna tro at du skrike eller snakke høyt hver gang det er alvor. I tillegg kan barna naturligvis bli redde eller utrygge.

Tomme trusler

Tomme trusler er heller ikke et ukjent fenomen

- Hvem har vel ikke sendt ut en tom trussel og angret etterpå? For eksempel: "Hvis du ikke spiser får du ikke se barne-tv." Dette er en dum form for trussel, både om du ikke gjennomfører den, men også fordi barne-tv og mat ikke har noe mer hverandre å gjøre. Tomme trusler har i prinsippet ingen effekt, og du kan risikere at ungene mister respekt for det du sier. Men det er ikke farlig om du faller for fristelsen en sjelden gang, sier Ulvund.

En logisk konsekvens

Skal du komme med en trussel, må den i det minste være en logisk konsekvens av noe, råder professoren.

For eksempel: "Hvis du nekter å spise middag i dag, vil det ikke bli pizza på lørdag". Eller: "Hvis du nekter å ha på deg redningsvest er det slutt på badingen."

Barn er robuste

- Alle foreldre angrer på ting de har sagt eller gjort. Det er en normal del av det å være foreldre, og det kommer veldig lite godt ut av å bekymre seg. De aller fleste barn er robuste og tåler å bli utsatt for feilbehandling av og til uten å bli skadet, sier Ulvund.

Han mener problemet først oppstår når foreldrene har en uheldig væremåte over tid.

Vi ville alle vært skadet

- Det er ingen foreldre som aldri gjør feil. Så om barn ikke var robuste, ville vi alle vært skadet som en følge av barndommen vår. Hvis vi snur det på hodet, kan vi jo undre oss over at det tross alt finnes så mange normale mennesker når det er så store variasjoner i barndom og barneoppdragelse, sier Ulvund.

Han påpeker at det er mye hysteri rundt barneoppdragelse, og at mange er for redde for å gjøre noe galt.

Vokser ikke i drivhus

Psykolog og forfatter Egil Launes er enig.

- Det er viktig å innse at ingen er ufeilbarlige. Ingen barn vokser i et drivhus med perfekte vilkår. Det viktigste er at andelen av overtramp og sinnestyrt oppdragelse er minst mulig. Ikke grav deg ned i feil, sier Launes.

Si unnskyld

Har du først gått over streken og sagt ting du angrer på, er det ikke annet å gjøre enn at du beklager på en måte barna forstår.

- Si at mamma eller pappa ble sint eller lei seg, og at du ikke burde ha sagt det du sa, uten at du gjør et stort nummer ut av det, sier Launes.

Spør barna

Han mener dessuten det er smart om du, om mulig, spør barna hvordan de opplevde situasjonen. Det er ikke nødvendig å bruke tid og energi på noe barna ikke selv syntes var et problem.

- Barna tåler å se at det går an å bli sint og lei seg uten at verden går i stykker av den grunn, men foreldrene må selvsagt vise at det er de som er de ansvarlige, sier Launes.

Enkeltstående hendelser

Selv om det ikke hjelper å bekymre seg og angre, bør du ha som mål at uheldige situasjonen ikke skal gjenta seg.

- Vi må skille mellom enkeltstående hendelser og det at den uheldige væremåten blir et mønster, sier professoren Ulvund.

Les mer:

Slik gir du barn riktig trøst

Hvordan takle rasende barn

10 strategier for å takle trass

Hvordan takle søsken som krangler

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!