"Når jeg blir stor skal jeg bli politimann!"

Eller: "Jeg skal bli dyrlege, for det er mamma også."

Barn er som regel ikke så gamle før de begynner å ha meninger om hva de skal bli og gjøre når de vokser opp. Heldigvis er det ikke så mye som er satt i stein når man velger drømmeyrke som femåring - og å kjøre isbil virker som den aller beste jobben i verden.

Det er kanskje ikke så lett å gjette seg til hva de små håpefulle kommer til å velge som karriere når den tid kommer, men ifølge ekspertene kan egenskaper, væremåte og interesser gi en ganske god pekepinn.

Innebygget typologi

Karriereveileder Mette Manus hos Manus Motivation Group tror at det er mye å lese i små barn om deres yrkesvalg senere i livet.

- Jeg tror uten tvil at mange ting ligger klart fra vi er ganske små, forklarer Manus til Foreldre og Barn.

- Samtidig som det jo selvsagt er viktig å ikke bare legge fokus på personlighet og egenskaper som barn, slik at utviklingsmulighetene og impulsene begrenses.

Slik finner du ut hva barnet skal bli.

ARBEIDSUTPRØVING; Det er mange ting som påvirker barns oppfattelse av ulike yrker, blant annet personlighet, egenskaper, foreldre og skole. © FOTO: Colourbox

Personligheten avgjør yrket

Den realistiske personlighetstypen liker å arbeide med hendene sine eller med maskiner. De jobber gjerne i agrikultursektoren eller som mekaniske ingeniører.

Den undersøkende typen liker derimot å jobbe metodisk, analytisk og å bearbeide ny informasjon. De vil passe til å jobbe med økonomi, matematikk eller vitenskap.

Den kunstneriske typen ender ofte opp som skuespiller, artist eller kunstner. Andre yrker som kan passe er grafisk design eller kunstterapi. Denne personlighetstypen er kreativ, ikke-tradisjonell og selvstendig.

Den sosiale typen blir ofte beskrevet som støttende og hjelpsom, og vil like å jobbe i sosiale yrker som rådgivning, sykepleie eller andre yrker i helsevesenet.

Den oppfinnsomme typen liker å overtale, lede og dominere andre, og er ofte å finne i lederposisjoner, bankjobber eller forsikringsbransjen.

Den tradisjonelle typen er opptatt av detaljer og liker å organisere oppgaver og arbeide, og yrker som teknisk skribent eller regnskapsfører kan passe.

Empatiske og rolige personer velger et yrke hvor man jobber tett på mennesker, som lege eller sykepleier.

Ivrige, perfeksjonistiske personersom gjerne konkurrenter: selger eller børsmegler.

Kilde: psykologen John Lewis Holland

Manus forklarer at hun alltid spør sine klienter om hvem de var og hva de var opptatte av som barn når hun først møter dem.

- Å kunne tenke tilbake på dette og kjenne på hva man ville og hvordan man egentlig var som barn sier ofte mye om hva man innerst inne liker å holde på med, forklarer karriereeksperten.

- Så å se på barn og hva de er opptatte av, vil nok til en viss grad absolutt kunne gi en pekepinn om hva de vil kunne komme til å passe som, og ikke minst trives med å jobbe med som voksne.

Den sveitsiske psykologen Carl Jung var svært opptatt av arketyper, og at mente hvem vi var som menneske ville vise seg ganske tidlig i barndommen.

- Jung snakket mye om at alle mennesker har en egen typologi helt fra man er små, forklarer Manus.

- Det vil si sitt helt unike sett med egenskaper, meninger og personlighetstrekk. Noen er mer utadvendte, noen mer detaljorienterte, andre mer analytiske og så videre. Dette mente Jung absolutt ville være med på å påvirke og forme også dem vi er som voksne, både i yrkeslivet og ellers.

Dette kan til en viss grad forklarer hvorfor noen som er empatiske og rolige kanskje velger seg et yrke hvor man jobber tett på mennesker, som lege eller sykepleier. Eller hvorfor noen som er ivrige konkurrenter og perfektsjonistiske av natur satser på en karriere som selger eller børsmegler.

Psykologi og karrierevalg

At det finnes en link mellom personlighet og yrkesvalg er en teori som har opptatt forskere og psykologer lenge.

Allerede på 50-tallet utviklet den amerikanske psykologen John Lewis Holland sin teori om det eksisterer seks personlighetstyper, og hvem du er av disse, vil til en stor grad påvirke hva du passer til å gjøre av yrke, hvor god du blir i jobben din og hvor godt du trives der. (Se faktaboks)

En nyere studie fra Universitetet i Hamburg underbygger Hollands teorier, og viser at individer er mer fornøyde og gjør det bedre i jobben sin når de er i et yrke som matcher deres interesser og personlighet.

Studien forklarer:

- Det eksisterer en stor forskjell i personlighet mellom de som arbeider med manuelt fysisk arbeid og de i andre yrkesgrupper. Manuellarbeidere er mindre utadvendte, men ofte mer pliktoppfyllende enn arbeidere i de fleste andre yrkesgrupper.

Interesse og trivsel henger sammen

Hollands teorier står også sterkt innenfor arbeidspsykologien den dag i dag. Men i motsetning til hvordan man valgte karriere på 1950-tallet, legger det i dag mer vekt på interesser allerede fra barndommen når man skal spekulere hva barna kommer til å ende opp som og passe til.

- Vi vet jo i dag at folk forandrer karriere nokså sjeldent når de først har valgt, forklarer professor i businesspsykologi ved New York University, Tomas Chamorro-Premuzic, til magasinet Psychology Today.

- Bare noen få hopper mellom ulike yrker, og av personlighetstype vet vi at disse har en tendens til å være mer rastløse og søkende enn folk flest.

Chamorro-Premuzic forklarer til tidsskriftet at nyere studier viser at interesser er mer stabile når det gjelder å forutsi hva noen kommer til å trives med å jobbe som enn å basere det på bare personlighetstype, som Holland foreslo.

- Faktisk er dette så sikkert ifølge nyere forskning, at det er større sjanse for at du plutselig forandrer personlighet enn at du plutselig skulle forandre mening om hva du liker og hva du vil jobbe med.

Livets tilfeldigheter spiller en rolle

Som de aller fleste vet så er det ikke alt som går slik man hadde tenkt eller planlagt her i livet. Slik er det også med jobb og karriere.

- Mitt eget skjønn er at valg av karriere for de aller fleste i dag skjer trinnvist, slik at valg gjort på tidligere trinn gir muligheter og begrensninger for de senere valg en gjør, forklarer professor ved pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, Jon Lauglo, til Foreldre og Barn.

- Jo lengre en blir gående i utdanningssystemet, jo senere vil en kanskje penses inn mot det som det blir til slutt. Men livets tilfeldigheter kan og spille en stor rolle ved korsveier når en foretar slik valg.

Lauglo forklarer:

- Kanskje definitive yrkesvalg oppleves som mer problematiske når en har et større spenn av valgmuligheter? Jeg gjetter at få gjør varige yrkesvalg før de "må". Jo mer usikker en ser, jo bedre grunn har man til å "holde så mange muligheter åpne så lenge som mulig." Det kan være en grunn til at mange unge velger studieretning i videregående skole som er studieforberedende uten å ha noe klart mål om utdanning på universitets- eller høyskolenivå.

Foreldre påvirker

Familiære relasjoner er også viktig for de senere utdanningsvalgene. Foreldres bakgrunn og påvirkning spiller en stor rolle i å avgjøre hva barna kommer til å ende opp som og ønske å jobbe med som voksne.

- Verdier og tradisjoner i familien når det gjelder yrker og utdanning vil høyst trolig smitte over på barna, uansett hvor hardt du prøver å være nøytral til barnas ønsker og drømmer, forklarer Lauglo.

- Den utdanningsmessige statusen i familien har stor betydning for hvilken utdanning barn ender opp med når de blir eldre. Det vil som regel være et ønske om å gjenskape det samme utdanningsnivået for seg selv, som det foreldrene har.

Professoren forklarer at barn har et sterkt inntrykk om forventninger, selv om det kanskje ikke sies høyt.

- Forventninger fra personer rundt har stor innvirkningskraft på barn, samtykker Manus.

Å vise interesse og engasjement i barna er bra, uten at man skal presse eller bli for ambisiøs.

-Utdanningsnivå påvirker nok dermed mer enn selve yrkesvalget, avslutter Lauglo.

Spennende teorier om barns karrierevalg.

MEDFØDTE EGENSKAPER: Noen er bare "laget" til å jobbe med mennesker, mens andre igjen passer best bak en datamaskin. Mye er bestemt av vår personlighet. © FOTO: Colourbox

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!