Hvor kommer all viljestyrken fra?

Du har all grunn til å undres, når barnet plutselig ytrer sin høylytte mening om hvorfor hun skal ha sandaler i stedet for støvler når regnet øser ned ute.

Når hun bare må gå foran deg opp trappa, trykke på alle lysbryterne på selv, og ta på seg absolutt alle klærne på egenhånd.

«Trassalderen» er ikke til å unngå.

Vil gjøre alt selv

Den starter gjerne for alvor rundt 2 ½ årsalderen, men kan også vise seg tydelig før dette.

- Hos 1-åringer er hovedproblemet - for oss voksne - at de vil utforske og prøve seg på ting som er skadelig eller knusbart. 2-3 år gamle barn er mer opptatt av å få gjennomføre flest mulig handlinger selv. Helst lange handlingsrekker i sammenheng, forklarer barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen til Foreldre & Barn.

- Mens 1-åringen er fornøyd med å få spise selv, vil trassige 2-3-åringer i tillegg klatre opp på stolen selv, smøre brødskiva selv, helst også skjære brødet selv, helle i melken selv og pakke inn nistematen selv.

Trassige barn bør få bestemme litt

Gerhardsen beskriver dette som et selvstendighetsbehov:

- Foreldre føler at gullungen bare vil være vrang og ødelegge for dem, men de trassige handlingene skyldes et ønske om å ha innflytelse på eget liv. Barnet utforsker - og vil gjøre alt selv - for å bli selvstendig og selvhjulpen. Dette er småbarns måte å forberede seg på å bli voksen på.

«Selvstendighetsalder»

- Begrepet «trassalder» er litt utdatert, mener Hans Holter Solhjell, daglig leder av Foreldrekompetanse.

- «Selvstendighetsalder» er bedre - fordi «trassalder» setter en negativ merkelapp på barnet. Selv om vi voksne selvsagt må bestemme når noe faktisk må gjennomføres, er det greit å la barn få bestemme over mindre viktige ting, synes Solhjell.

- Det er viktig å vise empati. Hvis barnet merker at vi forstår hva de mener, samarbeider de gjerne lettere.

Trenger å bli stoppet

Gerhardsen forstår hvorfor mange opplever denne motstanden og viljestyrken som utidig mas, som uttrykk for manglende lydighet.

- Mye av det 2-3-åringer vil, kan de ikke få lov til. De trenger voksne som stopper sære innfall og bestemmer over dem. Samtidig bør de få bestemme i det små, mener barnepsykologen.

- Det å få valgmuligheter gjør ham mer fornøyd, og bidrar til en følelse av at han kan påvirke sitt eget liv. Det er en følelse som er svært viktig for oss alle, for å beholde livsgleden og forebygge depresjon, forklarer Gerhardsen.

- Barnets raseri handler om skuffede forventninger. Samtidig er dette viktige erfaringer for barnet: Han lærer å bli mer fleksibel.

5 eksempler til gjenkjennelse

I Gerhardsens nye bok "Vil ikke! Gjøre selv" - som gir gode råd om barn i trassalderen - tar hun for seg en hel rekke situasjoner de fleste foreldre nok kan kjenne seg igjen i. Her er fem eksempler:

5 tegn på trass:

1. Barnet skal gjøre ting selv - uten hjelp - som å kle på seg, ta mat oppå på tallerkenen, hente leker, åpne døra, klatre opp i vogna. Prøver du å bidra, får du gjerne hyling til svar.

2. Barnet vil BÆRES - og nekter å gå selv, uansett hvor mye lokker.

3. Barnet blir illsint for småting som tidligere aldri var noe tema - og kan bli sårbart, hissig og langsint.

4. Barnet skriker og legger seg langflat i butikken, og er svært såret over et eller annet.

5. Barnet nekter å spise frokost fordi han fikk leverpostei i stedet for prim på brødskiva.

5 ting du ikke må gjøre når barnet trasser:

1. Ikke bli sint, selv om du er lei. Prøv å beholde en vennlig stemme - og vis forståelse.

2. Ikke belønn streikeaksjoner med godsaker.

3. Ikke spill på barnets frykt, for eksempel ved å si: «Da får du bare bli igjen! Ha det!»

4. Ikke gi etter for hyling hvis du først har sagt nei.

5. Ikke overvurder barnet. Ta høyde for at hun kan være sulten, sliten eller litt syk.

1. Hva gjør du når barnet ikke vil ha på varme nok klær eller sko?

- Barn trenger tilsyn med påkledningen til de er godt opp i tenårene. Barn lærer ofte ikke av erfaring, selv om de fryser eller blir syke. Yndlingsplaggets tiltrekningskraft er gjerne sterkere enn skrekken for å bli syk igjen. Gjennomfør det du har krevd av påkledning, selv om det innebærer kraftige protester. Dette er ditt ansvar.

2. Når barnet ikke vil bli med hjem fra barnehagen.

- Henting kommer ofte brått på barnet, selv om du dukker opp til samme tid hver dag. Et forvarsel - eller noen minutter å omstille seg på - kan minske protestene. DU bestemmer når det er på tide å gå, har oversikten over familiens tidsskjema og hva som er best for hver enkelt av dere på sikt. Barnet tar ikke skade av å bæres med til ville protester, så lenge du selv er rolig og har gitt ham en rimelig mulighet til å bli med frivillig.

3. Når butikkturen blir en hylekonsert.

- Sjekk formkurven og unngå handleturer når du ser at barnet er lite opplagt. Forbered barnet på hva dere skal handle og ikke handle, og hold ditt eget humør oppe. Vær fokusert på barnet for å kunne avlede og skape en god stemning - vær gjerne enig i at godteri er godt, selv om du holder på et nei.

4. Når tannpussing blir en krigshandling.

- Tannpuss er en viktig del av helsestellet, og bør gjennomføres uansett motvilje. La barnet pusse først, deretter «kontrollerer» du overalt med tannbørsten. Prøv å flette inn humor og kanskje konkurranse i tannpussen. Vis forståelse for barnets motvilje, selv om det må tvangspusses. Unngå å lage tannlegeskrekk for å oppnå samarbeidsvilje.

5. Når barnet ikke vil bade.

- Her skyldes de fleste protester at badingen kommer for brått på, ikke vannskrekk. Bruk forvarsler og valg for å gjøre barnet mentalt innstilt og positiv. Redsel for å skylle håret kan dempes ved bedre skylleteknikk, ved å leke eller ved selv å «lære opp» andre.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Les også:

Slik skiller du trass fra adferdsproblemer

Trassige barn blir ledere

Slik straffes barn med kjepp

12 råd til positiv barneoppdragelse

Slik får du englebarn

Boy with red hair on rail road tracks barn og trass nettsak september 2012 foreldre og barn cathrine lyngbø=

PÅ FEIL SPOR: Selv om barn i trassalderen bør få bestemme visse ting selv, finnes det situasjoner hvor de voksne vet bedre. © Eric McFarland / Thinkstock

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!