"Sønnen min som nå er seks år gikk mye i søvne før. Han pleide å gå på do og han snakket i søvne. Han hadde også mye mareritt, han hylte og skreik i søvne, men vi fikk ikke kontakt med han", skriver en mamma i vårt forum Barnimagen.

De fleste har vel opplevd at barna har mareritt, nattskrekk og at de har snakket i søvne. Men hvor vanlig er det at barn går i søvne? Omtrent 3-4 prosent av alle barn går regelmessig i søvne og 20-30 prosent av hele befolkningen har gått i søvne minst en gang i sitt liv - vanligvis skjer dette i ung alder.

Oppstår i 3-4 årsalder

- Søvnunderskudd av ulike årsaker øker sjansen for å gå i søvne, og det skjer ofte når barn slutter å sove på dagen, rundt 3-4 års alder. I den aldersgruppen trenger barna ekstra mye dyp søvn, forteller Eli Sørensen, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus.

Det er når vi går fra dyp, drømmeløs søvn til lettere søvn at noe skjer. Søvngjengeri oppstår fordi det blir en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene. Det skjer helst de første tre-fire timene etter man har lagt seg, og som regel varer vandringen i mindre enn 15 minutter.

- Det skjer gjerne i overgangen mellom dyp og lett søvn, men årsaken er ukjent. Det er likevel en arvelig faktor her, forteller Eli Sørensen.

Dette er årsaken

  • Å gå i søvne heter somnambulisme på fagspråket
  • Arvelige faktorer spiller en rolle. Rundt 80% av de som går i søvne har slektninger med samme plager. '
  • Årsakene til somnambulisme er ukjente. Det er en sammenheng med mengden av dyp søvn, og siden barn sover dypere enn voksne, kan det forklare hvorfor dette i hovedsak skjer i barnealder.
  • Det ser ikke ut til at somnambulisme er koblet til psykiske lidelser, i alle fall ikke hos barn.

Kilde: Bjørn Bjorvatn/ Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer

Rundt 80 prosent av de som går i søvne, har slektninger som har gjort det samme, ifølge Bjørn Bjorvatn, professor ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer.

- Når barn sover kommer de ned i dyp søvn 40 prosent av tiden, men hos voksne er man gjerne i dyp søvn i 15-20 prosent av tiden man sover. Det er en av grunnene til at noen vokser det av seg. Deler av hjernen sover, mens andre deler av hjernen kan reagere. De som går i søvne klarer å åpne dører og orientere seg i rommet, det tyder på at de «ser» på et vis selv om man ikke er våken, har Bjørn Bjorvatn tidligere uttalt til Klikk.no

Noen som vet om det er normalt at barn går i søvne? Skriver en mamma i vårt forum Barnimagen.

Ikke vekk barnet

Så hva bør foreldre gjøre når barnet går i søvne? Vi bør ikke vekke barnet, men heller føre barnet rolig tilbake til sengen.

- Det er ingen grunn til å vekke barnet. Det husker ingenting, og det har ikke drømt. Det kan også være vanskelig å vekke søvngjengere, sier Eli Sørensen til Foreldre & Barn.

gå i søvne,barn,mareritt

SJEKK HUSET: Foreldre til barn som går i søvne bør sjekke at ikke dører og vinduer står oppe i huset. Det er nemlig mulighet for at søvngjengere skader seg. © Judy Lynn Barranco

Symptomene du bør se etter

  • Det er svært sjeldent at personen som har gått i søvne husker noe av episoden neste dag. Det er svært vanskelig å få vekket opp vedkommende mens han/hun går i søvne.
  • Selv om det oftest går bra, er det risiko for ulykker/skader. De fleste episoder med somnambulisme varer i mindre enn 15 minutter.
  • Hvis vedkommende blir vekket, husker han/hun vanligvis ingenting om hva som har skjedd, og kan heller ikke beskrive drømmeaktivitet. Dette skiller tilstanden fra mareritt og andre parasomnier.

Kilde: Bjørn Bjorvatn/ Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer

Hun ber foreldre til søvngjengere om å se over huset og sørge for at barnet ikke kan komme til skade. Det er også lurt å låse ytterdører og lukke vinduer.

- I tillegg bør du sørge for at barnet får nok søvn fordi det å gå i søvne øker ved søvnmangel, fastslår overlegen.

Kan utløses av stressende perioder

Søvnekspert Karin Naphaug driver Sovekarin AS, et søvnsenter for barn, og tilbyr kurs, hjembesøk og søvnkonsultasjon til småbarnsforeldre. Hun forteller at 15-30 prosent går i søvne av og til og 3 prosent gjør det ofte. Hun mener søvngjengeri er vanligst i 5-12 års alder. Tilstanden har ingen klar årsak og forekommer oftest i første tredjedel av natten.

- Noen foreldre forteller at stressende episoder i løpet av dagen ser ut til å utløse det, men det er ikke noe som tyder på underliggende angst eller uro. Feber, søvnmangel, høye lyder og full urinblære kan utløse søvngjengeri. Følg barnet tilbake til sengen uten å vekke det, sier Karin Naphaug til Foreldre & Barn.

Hun beroliger foreldre med at det ikke finnes langsiktige negative virkninger av tilstanden.

- Det viktigste å huske på er at er at du sørger for sikring av vinduer, ytterdør og barnegrind på toppen av trappen. Det er også lurt å ha på et lite lys, fastslår Karin Naphaug.

Dette bør du gjøre

  • Det er ofte ikke nødvendig med noen form for behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at søvngjengeri ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste barn vokser dette av seg før 15 års alder.
  • Sannsynligheten for å gå i søvne øker i forbindelse med søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører økt mengde av den dype søvnen. Unngå at barnet blir overtrett.
  • Ved alvorlige tilfeller kan psykoterapi eller medikamentell behandling være aktuelt.

Kilde: Bjørn Bjorvatn/ Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer

I følge Nasjonal Kompetansetjeneste for Søvnsykdommer er det umulig å bli kurert for å gå i søvne, selv om de fleste "vokser det av seg".

- Noen fortsetter også å gå i søvne i voksen alder. De mest alvorlige tilfellene kan behandles med medisiner, men det er sjeldent nødvendig. Først hvis personen som går i søvne skader seg selv eller andre, er det aktuelt med medikamenter, har søvnprofessor Bjørn Bjorvatn tidligere uttalt til Klikk.no

Les mer:

Spedbarn kan sove hele natta

Søvnrådene du ikke skal høre på

Overtrøtte barn våkner tidlig i helgen

Slik lurer du barnet til å sove

barn,så i søvne,mareritt

MARERITT: Søvngjengere husker vanligvis ingenting om hva som har skjedd, og kan heller ikke beskrive drømmeaktivitet. Dette skiller tilstanden fra mareritt. © Foto: Istock

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!