Mobberen er ofte populær blant andre barn. Det er gjerne en med gode ressurser og godt nettverk som andre ser opp til

- Mobbing er et overgrep. Det er det psykiske overtaket mobberen har på mobbeofferet som gjør størst skade, fordi det gjør at noen må leve med en konstant frykt.

Det sier Kristin Oudmayer som er aktuell med boka "Fordi jeg fortjener det?" der hun gjennom aktiv blogging, Facebook og Twitter har samlet inn inn over 200 personlige mobbehistorier.

Klarer man å endre en mobbers atferd, kan det derfor bety at man redder andre barns liv ut av en tilværelse i frykt og psykisk terror.

Oudmayer har likevel erfart at det er svært vanskelig å få foreldre til mobbere i tale.

Her kan du lese om hvordan du stopper en mobber.

Vanlige gutter og jenter

Men hvem er mobberen? Hvordan kan du som mor eller far oppdage at ditt eget barn mobber andre barn ?

Ifølge psykolog Reidar Thyholdt ved Olweus international, er det nesten meningsløst å gi generelle beskrivelser av mobberen.

Han har likevel noen gode tips om hva du bør se etter:

- Ikke tro at dette dreier seg om personer som er spesielt brutale eller usympatiske. Mobberne kan fremstå som vennlige i mange sammenhenger, og er helt vanlige barn fra vanlige hjem.

Mobbende atferd krever sosial intelligens godt over gjennomsnittet, fordi man må være i stand til å manipulere relasjoner, mener Thyholdt.

Trang til dominans

Den svenske psykologen Dan Olweus er en av verdens fremste forskere på mobbing. Hans program mot mobbing brukes av svært mange norske skoler som forebyggende tiltak.

Her er typiske trekk ved barn som mobber, ifølge Olweus:

  • Generelt negative holdninger til foreldre og skole.
  • Høy grad av antisosial atferd (lyve, banne, stjele)
  • Behov for å være tøff hele tiden.
  • Sterk trang til å dominere andre ved trusler eller skryte av egen fysisk styrke.

Et regjeringsdokument om mobbing lister opp disse trekkene:

  • mer positiv holdning til vold enn elever flest ·
  • sterk trang til å dominere/undertrykke andre elever, hevde seg med makt og trusler, få viljen sin ·
  • hvis de er gutter, er de ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene
  • hissige, impulsive og med lav toleranse for hindringer og utsettelser
  • vanskelig for å underordne seg regler ·
  • virker tøffe og viser liten medfølelse med elever som blir mobbet ·
  • ofte aggressive også mot voksne, både lærere og foreldre ·
  • flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner.

Dokumentet anbefaler at man er ekstra oppmerksom på tegnene over eller noen av disse:

  • barnet ser ut til å like å håne, krenke, herse med, skade eller latterliggjøre andre barn.
  • barnet har en sterk trang til å dominere og manipulere andre. ·
  • barnet er aggressivt, "frekt", trassig og i generell opposisjon.

Sammensatte årsaker

Årsakene til mobbing er komplekse og ulike fra barn til barn. Det er alltid både en biologisk/arvelig og en sosial komponent, hevder psykolog Willy-Tore Mørch.

- Mye tyder på at den biologiske komponenten er relativt sterk, siden mobberen har karakteristikker som ofte forbindes med spesielle personlighetstrekk. Dette er for eksempel behov for å ha kontroll og makt over andre, og liten grad av empatiutvikling, sier Mørch.

Mobbing er en av samfunnets utstøtelsesmekanismer, og slike mekanismer har alltid eksisert. Problemet løses ikke uten at både samfunn, miljø og individ er involvert, mener barnepsykolog Truls Tallberg ved Nic. Waals institutt.

Det er vanlig at foreldre ikke vil vedkjenne seg at barnet mobber. Det kan også være foreldrenes egen atferd som utløser barnets negative atferden.

- Når familien ikke greier å takle problemer innad eller møter barns behov for å uttrykke seg, eksporteres problemene ut. Mobbing kan være en av konsekvensene , sier Tallberg.

MAKTMISBRUK: Kimen til å bli en mobber finnes i oss alle - mobbing er ikke annet enn uakseptabel maktbruk i relasjoner, mener forsker. © FOTO: Scanpix

Makt er ikke stygt eller unaturlig, men krever veiledning. Hvis ikke vokser det som en villplante som tar hele hagen

- Mobbing er maktmisbruk

Reidar Thyholdt oppfordrer foreldre til å følge nøye med på hvordan barnet oppfører seg i leken og samværet med andre barn.

- Hvis du har et barn som er veldig aktivt i å organisere, lage regler og styre leken, er det grunn til å ta på seg de store antennene.

Det er naturlig å søke makt, men noen barn gjør dette i langt større grad enn andre.

Andre barn oppsøker makt i altfor liten grad og er slik sett neppe i mobber-faresonen, mener psykologen.

- Mobbing er egentlig ikke annet enn uakseptabel bruk av makt i relasjoner med andre. Makt er ikke stygt eller unaturlig, men krever veiledning. Hvis ikke vokser det som en villplante som tar hele hagen.

Barn som søker makt aktivt og bruker den, er veldig nær å være mobbere, kanskje uten at de selv er klar over det, mener Thyholdt.

Populær med mangler

Slåsskamper er det mindre av enn før, blant annet fordi de er så lette å oppdage.

Men om synlig mobbing har blitt mindre utbredt, har den verbale og psyksiske trakasseringen overtatt mer og mer, tror Kristin Oudmayer.

- Også blant gutter er det nå mye mer uthenging, utestenging, sjikane og andre subtile mobbeformer enn før.

Det har vært en rådende oppfatning at barn som mobber ofte har det vanskelig selv. Det stemmer ikke nødvendigvis, mener Kristin Oudmayer, som baserer seg på historiene hun har fått inn i sitt bokprosjekt.

- Mobberen er ofte populær blant andre barn. Det er gjerne en med gode ressurser og godt nettverk som andre ser opp til, sier Oudmayer.

Men et barn kan strutte av selvtillit og likevel samtidig mangle noe viktig. Som oftest skorter det på innlevelseevnen, empatien, tror Oudmayer

- Et barn med god selvtillit kan ha svak selvfølelse. Man kan for eksempel være et ressurssterkt barn som ikke blir snakket så mye med, sier hun.

- Alle har det i seg

- Vi skal være klar over at dette begynner så fort barn lærer å snakke. Nyere data tyder på at det faktisk er mer mobbing i barnehagen enn i skolen.

Mangel på empati brukes ofte som en delforklaring på mobbing, men den er utilstrekkelig og ikke så interessant, tror psykologen fra Olweusinternational:

- Empati er kjekt å ha, men man får ikke alltid så mye ut av det. De aller fleste av oss har empati, men noen bruker den veldig selektivt. En mobber kan for eksempel utvise empati for noen utvalgte venner, sier Reidar Thyholdt.

Kimen til mobbing ligger i higen etter makt, og er iboende i alle mennesker, tror Thyholdt.

- Det er mulig at det finnes biologiske ulikheter, men de fleste av oss har dette i seg på et eller annet nivå.

Det er den første av to artikler om mobberens atferd. I morgen, fredag, kommer en artikkel om hvordan foreldre kan gå fram for å endre atferden.

Les mer:

- Ikke stress hvis babyen gråter på flyet

Slik får du selvstendige barn

Derfor skal barnet se på når du går på do

Hemmeligheten bak all italiensk mat

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!