De kan være truet med represalier hvis de sier noe. Truslene er ofte helt reelle, og dessverre kan det være snakk om ganske brutale saker

Hvem er i faresonen for å bli mobbet? Hva slags atferd er tegn på barnet blir mobbet?

Tegn på mobbeatferd kan være vanskelig å oppdage, selv om det finnes gode råd om hvordan du stanser mobbing.

Synlige tegn som slag og spark er selvsagt avslørende, men det kan pågå fæle ting som ikke er like åpenbare.

Innesluttet

Viktigheten av gode samtaler med barn kan derfor ikke understrekes nok, mener psykolog Reidar Thyholdt i Olweus International.

Det beste er selvsagt om barnet snakker om hva som har skjedd, men det kan også oppstå endringer i atferden som kan tyde på at noe er galt.

- Man skal være på vakt for plutselige skifter. Det kan være at barnet blir mer innesluttet og søker bort fra fellesskapet eller trekker seg mye tilbake på rommet sitt, for eksempel, sier Thyholdt.

Andre tegn er sterk irritabilitet og mye klaging.

- Det behøver ikke å være mobbing som er årsaken, men det er verdt å finne ut av det uansett, sier Thyholdt.

Ifølge foreldreveiledningen fra Barne- og likestillingsdepartementet finnes det to karakteristiske hovedgrupper av barn som blir mobbet:

1. De passive eller underdanige:

  • stille, forsiktige, følsomme, tar kanskje lett til tårene
  • usikre med liten selvtillit (negativ selvoppfatning)
  • misliker slåssing, er ofte fysisk svakere enn klassekameratene (gjelder gutter)
  • har få eller ingen venner
  • redde for å bli skadet og å slå seg
  • ofte lettere for å omgås voksne (foreldre, lærere) enn jevnaldrende

Passive mobbeutsatte signaliserer gjennom oppførsel og holdninger at at de er litt engstelige og usikre og neppe vil ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet.

- Rundt 80 prosent av de mobbeutsatte tilhører denne gruppen, sier Reidar Thyholdt.

2. De provoserende

Denne typen er mindre vanlig og omfatter omtrent 15-20 prosent av de som mobbes:

  • kan være hissige og forsøke å ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet, men oftest uten særlig suksess
  • de er ofte rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte og oppfattes som generelt besværlige
  • en del av disse elevene kan karakteriseres som hyperaktive (urolige, rastløse med konsentrasjonsvansker etc.)
  • på grunn av sin irriterende atferd er de mislikt også av mange voksne, for eksempel av læreren
  • de kan selv forsøke å mobbe svakere elever

De mobbeproblemene som finnes i en klasse med et provoserende mobbeoffer, er delvis forskjellige fra problemene i en klasse med et passivt offer. Typisk for mobbing av et "provoserende offer" er at ganske mange elever, iblant hele klassen, kan være innblandet i trakasseringen.

Vanskelig for å hevde seg

Mye tyder på forsiktighet og følsomhet allerede i ung alder blant barn som mobbes - dette er grundig dokumentert i forskningen disse kjennetegnene bygger på. Dette kan ha gjort det vanskelig å hevde seg i kameratflokken. Slike egenskaper eller kjennetegn kan derfor ha bidratt til å gjøre guttene til mobbeofre.

Samtidig kan langvarig mobbing ha gitt økt angst, usikkerhet og negativ selvvurdering.

Typiske trekk hos et offer som har vært utsatt for mobbing en tid, kan derfor være både en årsak til og et resultat av mobbingen, ifølge foreldreveiledningen.

=

Snakk om moral

- Det er naturlig at barn ikke vil snakke om mobbing, sier Reidar Thyholdt.

Barn tror gjerne at mobbingen er deres egen skyld, men det er det aldri, påpeker psykologen.

- De kan være truet med represalier hvis de sier noe. Truslene er ofte helt reelle, og dessverre kan det være snakk om ganske brutale saker.

Det er derfor helt avgjørende at en prat som avdekker mobbing, følges opp.

Må ta trusler alvorlig

Kristin Oudmayer, som denne uka lanserer boka "Fordi jeg fortjener det?" om 200 personlige mobbehistorier, oppfordrer til grundige samtaler:

- Det er utrolig viktig å sette ord på bekymringene. Du kan prøve å sette ord på det du ser og eventuelt få bekreftet din mistanke. Det kan være nok at barnet får en mulighet til å nikke.

- Du må si til ditt barn at å fortelle om at noen er stygge med deg, ikke er sladring, at å tie bare beskytter den som mobber, sier Thyholdt.

Det er derfor uhyre viktig at foreldrene forsikrer sitt barn om at truslene ikke vil bli gjennomført.

- Men det krever en stor innsats etter praten. Man må ta alle nødvendige skritt for å avverge represalier.

Det kan være en annen følgeordning til skolen, en mengde telefoner, kontakt med lærer og andre foreldre, og så videre.

- Det er ikke din skyld

Det er dokumentert gjennom forskning at mobbing rammer vilkårlig: den som blir mobbet på en skole, blir ikke nødvendigvis mobbet på en annen.

Likevel er det vanlig å plassere skylda hos den som blir mobbet:

«Jeg prøver gang på gang å fortelle om mobbinga, men jeg får bare høre at det er min feil at jeg blir mobba,» skriver en leser i kommentarfeltet til saken «Sånn oppdager du at barnet ditt mobber» .

Hun skriver at mobbingen av henne har gått over i selvskading.

Ingen offer-rolle

Det er uhyre viktig at barn får hjelp til å rydde opp i begreper om skyld og hva som er rett og galt, også fordi det kan senke terskelen for å snakke, mener mobbeekspert Reidar Thyholdt.

Han mener det er på tide å kvitte seg med begrepet «mobbeoffer», nettopp fordi ordet offer peker på noe konstant og uforanderlig.

- Barn må innstendig få høre at dette skal de ikke tåle. Mobbing er ikke ens egen skyld, men handler om å være på feil sted til feil tid, sier Reidar Thyholdt.

Les mer:

Spør barnelegene

9 knep som stanser mobbing

Slik oppdager du at barnet ditt mobber

Gamle leker selger best

Slik fjerner du svetteflekkene

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!