- Ordet sutring er uhyre negativt ladd, det er en tolkning av en type gråt sett fra foreldrenes ståsted. Den gråten vi i hvert fall ikke synes noe om. Sutring kan beskrives som en mildere, mer kontrollerbar form for gråt, sier pedagog og barnehagebestyrer Lisa Bonnàr til klikk.no.

I Bokmålsordboka er det å sutre definert med to synonymer: klynke og klage.

Store forskjeller

Bonnàr mener at, som med gråt, er det alltid en god grunn bak det vi voksne kaller sutring.

- Sutring er et uttrykk for at noe ikke er som det skal. Det kan skyldes noe så enkelt som et ønske om kontakt, å bli sett og hørt, eller at man er trøtt, overstimulert eller sliten. Her er det store individuelle forskjeller. For barn som har lært at det er fy-fy å gråte, kan sutring være tegn på nokså alvorlige tilstander. For andre barn kan det være nok at iskremen ikke smakte som antatt.

Barn lærer av empati

- Hvordan bør foreldre reagere på sutring?

- Man må vise barnet oppmerksomhet og prøve å sette seg inn i hva som plager det. Å se problemet med barnets øyne og måte å tenke på. Små barn er fryktelig irrasjonelle, de styres utelukkende av følelser. Derfor nytter det sjelden å forklare logisk at det ikke er noe å være lei seg for.

LÆRER EMPATI: - Ved å vise et sutrete barn at du hører på det og føler med det, lærer du det å vise empati, sier pedagog Lisa Bonnàr.

LÆRER EMPATI: - Ved å vise et sutrete barn at du hører på det og føler med det, lærer du det å vise empati, sier pedagog Lisa Bonnàr. © Illustrasjonsfoto: Crestock

Man må heller gi uttrykk for at man skjønner at barnet er lei seg, uansett hvor urimelig man synes det er, og prøve å finne ut hva man kan gjøre for å avhjelpe situasjonen. Ta barnets følelser på alvor. Ofte er oppmerksomhet og trøst alt som skal til. Å vise empati er det viktigste, understreker Bonnàr.

Lov å bli sliten

I sommer er det sikkert mange foreldre som har slitt med sutrete unger i ferien. Samme hvor medgjørlig og oppfinnsom man er, reagerer barnet med mer sutring eller regelrett vræling.

- Går det ikke en grense for hvor overbærende de voksne skal være?

- Det er lov å forklare at man er sliten selv også, og at man trenger ro for å slappe av. Men husk at på ferie er barn tatt ut av sine vante omgivelser og utsatt for en rekke nye inntrykk hver dag. Bare det er nok til at de blir fortere slitne enn hjemme. Da er det sjelden det hjelper med en ny lek eller leke, de orker simpelthen ikke mer. Da er det ro eller søvn som gjelder. Eller bare å bli tatt opp på fanget. Barn kan aldri få nok trøst og oppmerksomhet, mener Bonnàr.

Enig eller uenig? Få det ut i kommentarfeltet nedenfor!

Les også: Gråt uten trøst kan gi dårlig selvbilde

Blir ikke bortskjemte

- Er ikke dette oppskriften på å få bortskjemte barn?

- Nei, bortskjemte barn får man hvis man alltid velger minste motstands vei. Da er ikke foreldrene ordentlig til stede sammen med barnet, i stedet føyer de barnet i ett og alt for å unngå konfrontasjoner, sier Bonnàr.

Les også: Slik får du kresne barn til å spise

Aktiv deltagelse

Hun mener mange foreldre er for konfliktsky, at det bare er sunt med litt krangling.

- Det er en nødvendighet for å bli kjent med hverandre og finne ut av hverandres tålegrenser.

Har man faste og trygge grenser, vil det bli mindre sutring også

Gjennom konflikter utfordres vi til å definere hva som er lov og hva som ikke er lov for barnet. Det beste vi kan gi dem, er tydelige grenser. Tvil og usikkerhet vil bare forplante seg til de små. Barn er uforutsigbare, de forandrer seg så fort at det hele tiden er nye dilemmaer å ta stilling til. Å finne ut hvor du står, krever aktiv deltagelse i barnas liv. Etter hvert som de lærer deg å kjenne, skjønner de raskere hvor grensene går. Da hjelper det ikke at naboens unger for lov til å skrible på tapeten. Det gjør vi ikke her! eksemplifiserer Lisa Bonnàr.

Naturlig med konflikter

Hun presiserer at alt må forstås med måte.

- Konfliktfylte miljøer er selvsagt ikke noe godt miljø for barn å vokse opp i. Men når to viljer møtes og man ikke alltid får det slik man ønsker det, er dette naturlige situasjoner å komme opp i, sier hun.

Les også: Legger barna for seint

Uttrykk for frustrasjon

- Sutring er også en form for kommunikasjon, et uttrykk for frustrasjon. Det kan være like mange grunner til sutring som det er barn, og det er foreldrenenes oppgave å lytte til sitt barn og sette seg inn i dette unike barnets situasjon, sier psykiatrisk sykepleier Elisabeth Lofthus.

Hun er trebarnsmor og daglig leder av nettstedet Mammanett.no.

Ikke sterkere lunger av gråt!

Å la barn holde på med å sutre eller gråte i det uendelige for å herde dem, har hun liten sans for.

- Klassikeren er at man må la barna skrike, for da får de sterke lunger. Det er selvfølgelig bare tull!

Å la barn gråte uten å trøst kan derimot gå ut over selvbildet deres, advarer Lofthus.

Sosiale vinnere

Hun viser til forskning som viser at tidlig trøst stimulerer barnas kommunikative ferdigheter.

- Det gjelder både tale og atferd. All forskning viser dessuten at barn som gråter, slutter mye fortere hvis de får trøst. De får i hvert fall ikke sterkere lunger av det, fnyser Lofthus.

Les også: Gråt uten trøst gir dårligere selvbilde

Faste grenser gir mindre sutring

I enkelte tilfeller må det likevel være greit å overhøre et barns sutring, mener hun. Når årsaken er åpenbar og av den svært bagatellmessige sorten.

- Men som regel er det bedre å vise barnet oppmerksomhet og bekrefte at du er der, at du følger med. "Jeg ser at du er litt lei deg, er det noe du vil jeg skal gjøre?" kan være en grei måte å spørre på. Man trenger ikke alltid gå inn på en halvtimes trøsteseanse for å roe barnet.

- Hvis det er noe det ikke får lov til som er årsaken til sutringen, kan en kort forklaring være nok.

Det er slett ikke sikkert barnet innser at det er søvn det trenger – før det har sovnet

Har man faste og trygge grenser, vil det nok bli mindre sutring også. Da vet barnet hva det har å forholde seg til, og at den voksne ikke lar seg rokke på tross av aldri så mange sutrete protester.

Lite løsningsorienterte

- Hva med de tilfellene der den voksne, og kanskje ikke barnet selv engang, begriper hva som er galt fatt?

- Da er det ofte så enkelt som at barnet er trøtt, kjeder seg eller er sliten av for mange inntrykk. Hvis det er overtrøtt, er det svært lite som skal til for å vekke mishaget. I så fall er det bare hvile som hjelper. Men man må ikke bare legge barnet i senga og forlate rommet. Man må bli der inne en stund og holde barnet med selskap. Forsøke å trøste det. Det er slett ikke sikkert barnet selv innser at det er søvn det trenger - før det har sovnet. Barn er sterkt preget av følelsene sine der og da. De er ikke så løsningsorienterte bestandig, sier Elisabeth Lofthus.

Tilbake til Klikk Foreldre

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!