Det skjer selv de beste foreldre, og til de verst mulige tidene.

I den meterlange køen på butikken, på restauranten før middagen er kommet på bordet, under flyturen når "fest setebeltet"-skiltet lyser. De fryktede raserianfallene, som gjør søte små engler ikke fullt så søte lenger, kan oppstå hvor og når som helst.

Det er opprørende for et barn og pinlig for en forelder, men raserianfall er en normal del av barns utvikling.

Raserianfall bunner ofte i frustrasjon- det å ikke kunne uttrykke seg, misnøye med situasjonen, eller at barnet er trøtt, sulten eller lei.

Nøkkelen til å håndtere raserianfall kan være forskjellig fra barn til barn, og forelder til forelder. Her gir vi deg noen råd som kan ruste deg godt på veien.

Debatt: - Gutten min blir ofte rasene. Hjelp!

Slitsomt for barnet

- Det som vi kaller for raserianfall hos barn er gjerne situasjoner hvor barnets frustrasjon kommer ut av kontroll. Amerikanerne kaller det for en "melt down", altså som en kjernefysisk nedsmeltning. Det sier jo litt om hvor voldsomt det kan oppleves for forelderen, men også hvor slitsomt det er for barnet, sier Kerstin Söderström, spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde barn og unge

Hun forteller at slike anfall ofte henger sammen med at det oppstår uenigheter eller konflikter mellom barnet og forelderen. Ofte når begge parter er slitne og sultne, som under handleturen etter at barnet er hentet i barnehagen.

Barnet blir hindret i å gjøre eller få noe det ønsker. Eller det kan være at det føler seg presset til å gjøre noe det ikke vil, eller opplever noe som ubehagelig. Det henger også sammen med barnets økende fornemmelse av selvstendighet.

- Det er naturlig at barn fra cirka 2 - 3 årsalderen begynner å teste ut hvor langt deres egenvilje kan rekke, sier Söderström.

Tipsene nedenfor kommer fra de amerikanske nettstedene parents.com og whattoexpect.com.

Husk at det er du som kjenner barnet ditt best, og at det som fungerer for noen, kanskje ikke fungerer for ditt barn:

1. Behold roen!

Klarer du å holde deg rolig og prate på en rolig måte, er det stor sjanse for at dette smitter over. Når du prater rolig til barnet ditt i en slik situasjon, sender du et signal om at du ikke lar en slik oppførsel gå inn på deg.

2. Nedtelling

Istedenfor å rope at barnet ditt skal bli med deg med en gang, gi heller to advarsler. Gi først beskjed om at dere skal gå om fem minutter. Når de fem minuttene er gått, forklar barnet ditt at nå går dere.

Hvis du da ikke får noe respons, ta barnet i hånden og si at når du sier det, så må dere gå. Barn har ikke det samme tidsbegrepet som oss voksne, men tar fort til seg tidsadvarsler.

3. Ignorer barnet

La barnet få fred til å gjenopprette selvkontrollen på egenhånd, og på denne måten få en mestringsfølelse.

Du kan velge å overse barnet når det hyler, men det er ofte en vanskelig ting å gjøre, i følge Elisabeth Gerhardsen, barnepsykolog og forfatter av boka «Gode knep for småbarnsforeldre.

- Det krever nemlig at du klarer å være helt rolig, late som det ikke er noe hyling, og fortsette å overse helt til ungen roer seg. Det kan ta tid, og det hender ungen begynner å hyle verre og verre. Slutter du da med å overse, "lærer" du bare barnet at det må hyle høyere for at du skal reagere, har Gerhardsen tidligere uttalt til Klikk.no.

4. Se situasjonen med barnets øyne

Det kan også hjelpe å vise at du forstår hvordan barnet føler det. Forklar barnet at du forstår at han eller hun helst vil være på lekeplassen hele dagen, men at det er på tide å gå nå.

5. Gjør noe uventet og morsomt

Vil ikke barnet skifte bleie? Ta bleien på hodet ditt. Nekter barnet å spise? Ta opp en banan og gjør en "telefonsamtale".

6. Skru på autopiloten

Hva hvis barnet ditt får et utbrudd fordi han ikke får kjeks før middag? Si til barnet at "vi spiser ikke kjeks før middag", og gjenta denne regelen om og om igjen.

7. Bestikk dem!

Nei, vi snakker ikke "hvis du gjør det så skal du få den største sjokoladen i butikken". Hvis det dreier seg om for eksempel et restaurantbesøk, foreslår klinisk psykolog Dr. Levy til nettstedet parents.com at du på forhånd forklarer barnet at hvis han oppfører seg pent skal han få velge en film dere skal se når dere kommer hjem.

Her er det bare fantasien som setter grenser; la barnet få velge et spill dere skal spille sammen, bok dere skal lese, sanger dere skal synge. Skulle barnet likevel vise tegn på et utbrudd mens dere oppholder dere på restauranten, snakk og forklar han om belønningen som venter.

8. Tegnspråk

For de minste kan det være ekstra frustrerende, da de ikke alltid klarer å uttrykke seg slik de vil. Lær de et par nøkkelord på tegnspråk, for eksempel mer, mat, melk og trøtt.

9. Klem i vei!

Selv om du kanskje ikke godtar oppførselen, sender en god klem, uten å nødvendigvis si noe, et signal til barnet at det er trygg og satt pris på.

Söderström mener derimot at det er bedre å gi en god klem etter konflikten er over, og barnet har roet seg ned.

- En klem er vel og bra, når man er i stand til å ta imot det. Hvor mange voksne ville likt å få en stor, god klem uten et ord, når man er eitrende sint? Jeg tror barn vil bli forvirret og føle at forelderen ikke skjønner noen ting. Men klemmen er gull verdt når konflikten er over.

10. Miljøskifte

Å få barnet vekk fra kilden til frustrasjonen kan være avgjørende. Dette kan også være en god strategi når du er ute og handler. Hvis barnet ditt begynner å bli sint på grunn av et leketøy eller en sjokolade hun vil ha, ta henne med til et annet område av butikken, eller gå utenfor til hun roer seg ned. Å skifte miljø kan endre adferd.

11. Distraher!

Få barnet ditt engasjert og opptatt av noe annet slik at han/hun helt glemmer bort frustrasjonen sin. Gjør det til en vane å ha leker eller bøker som barnet ikke har sett på en stund lett tilgjengelig i vesken eller bleiebagen.

- Når det gjelder de yngste, er avledning en fin måte å ta fokuset vekk fra den negative situasjonen på. Snakk om noe annet, få dem til å glemme hvorfor de er så sinte og sure, har Gerhardsen tidligere uttalt.

12. Shhhhh

Istedenfor å rope, prøv å hviske. Da kan det være at barnet blir så nysgjerrig på hva det er du sier, at det slutter å skrike for å høre hva du sier. Dette fungerer best om du har øyekontakt med barnet.

Hjelp barnet til å forstå seg selv

Söderström påpeker at mange av rådene i stor grad vitner om et syn på barnet som et uregjerlig vesen som skal dresseres.

- De sier ingenting om barnets opplevelse, heller ikke om hvordan foreldre eller andre omstendigheter kan forklare barnets reaksjon.

Rolig sinnsstemning smitter

Hun er imidlertidig enig at det er viktig å holde seg rolig og prate rolig til barnet. Dessuten er hun enig at det kan det være lurt å gå ut av den situasjonen som konflikten oppstår i, dette mest for forelderens del.

Hvis barnet bryter ut i frustrasjon i butikken, vil det hjelpe på mors eller fars stressnivå å komme seg derfra.

- Indirekte vil det være til god hjelp for barnet. Både stress og en rolig sinnsstemning smitter. Når barnet går i vranglås er det lett for at også forelderen blir stresset, og samspillet havarerer, forteller Söderström.

Hjelp barnet å regulere sinnet

- Forelderen må bruke seg selv og kontakten med barnet til å dempe barnets frustrasjon og til å regulere dets oppførsel, sier psykolog Söderström

Hun mener at hvis foreldre skal lykkes med dette, må han eller hun ha en viss forståelse for hvordan situasjonen oppleves av barnet. Og selv om man ikke forstår hvorfor et stort sinne utløses, er det forelderens oppgave å hjelpe barnet å regulere dette.

- Man kan for eksempel si: "Jeg ser at du er kjempesint, men jeg skal passe på at det går bra. Du kan ikke få det slik du vil, dette er det jeg som bestemmer. Jeg ser at du ikke liker det, men slik bestemmer jeg det nå", forteller Söderström.

 

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!