Hvor mye og hvordan du snakker med barnet fra fødselen av påvirker dermed barnets skoleprestasjoner. Språkforskerne blir stadig styrket i troen på at nøkkelen til tidlig læring hos et barn, er å snakke med barnet.

Særlig barnets eksponering for språket som snakkes av foreldre og omsorgspersoner (som barnehagepersonale) fra fødsel og frem til de er tre år, skal ha stor betydning for barnets intelligens og fremtidige skoleprestasjoner, ifølge en artikkel i New York Times.

Prat, prat, prat

Jo mer vi snakker med babyene, jo bedre er det. Enkelte steder i USA er de så overbeviste om språkets makt at det får politiske konsekvenser.

I byen Providence har de nå startet et program der sykepleiere og sosialarbeidere, som allerede drar på hjemmebesøk til gravide, nybakte foreldre og barnefamilier, får opplæring i et nytt tiltak: å få fart på familiesamtalene. De skal hjelpe foreldrene å snakke mer med barna. Et tiltak basert på forskning av Betty Hart og Todd R. Risley, som i 1995 gav ut en bok om hvordan foreldre med ulik sosioøkonomisk bakgrunn snakket med babyene sine.

Hart og Risley besøkte en rekke familier og gjorde opptak av samhandlingen mellom foreldre og barn. De var opptatt av hvor mye foreldrene roste barna, hva de snakket om, og om samtalen var positiv eller negativ. Så ventet de til barna var ni år, og undersøkte hvordan de gjorde det på skolen.

Slik stimulerer du barnets språk

For at et barn skal lære nye ord, må det høre ordene. Når ettåringen peker på ting rundt seg, si hva tingene heter. Ettåringer kan ha god nytte av pekebøker.

Selv om en toåring bare kan si enkle setninger, forstår barnet mye mer enn det kan si.

Når barna blir litt eldre, kan dere med fordel utdype språket så mye som mulig, i samtale med barnet. Ser dere en gul traktor langs veien, så prøv å ta traktoren ut av den sammenhengen som er akkurat der og da. For eksempel kan du spørre om barnet husker da dere «så en gul traktor hos mormor i sommer?» Det å forsøke å utdype og snakke videre rundt det barnet ser i øyeblikket, er gunstig for barnets språkutvikling.

Når du leser for barnet, kan du forsøke dialogisk lesing. Det vil si at du går inn og kommenterer ting i teksten sammen med barnet. Forklarer vanskelige ord, snakker med barnet om historien og tolker bildene i boka. En slik form for dialogisk lesning er mer nyttig for barnets språk enn ren høytlesning, viser forskning. Det gjelder spesielt i barnehagealder.

Bruk mye språk. Ha en dialog, Ikke bare kommander eller snakk til barna.

Snakk til barnet slik det er mest naturlig for deg. Barnet lærer seg språket helt fint enten du sier «jeg skal hjelpe deg» eller «mamma hjelpe deg».

Kilder: Monica Melby-Lervåg, Universitetet i Oslo, Kristine Bentzen, Universitetet i Tromsø

Forskerne mente da å finne en helt klar sammenheng mellom barnas skoleprestasjoner og IQ - og hvor mye foreldrene hadde pratet med barna.

Studien avslørte store klasseforskjeller: barn fra fattige familier hørte omtrent 600 ord hver time. Arbeiderklassebarn hørte 1200 ord, og barn fra mer velstående familier hørte 2100 ord.

En forskjell som forskerne fant var av betydning: jo høyere antall ord barna hørte fra foreldre eller omsorgspersoner innen de var tre år, desto høyere IQ og bedre gjorde barna det på skolen.

TV var ikke til hjelp, heller tvert imot.

De fire første årene er helt avgjørende

Professor Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo kan bekrefte at den språkutviklingen som skjer de første årene av livet er av enorm betydning.

- Språklæringen de fire første årene er helt avgjørende. Forskjellene mellom barna blir lagt tidlig, og endrer seg nærmest ikke, sier hun til Foreldre.no.

Sammen med professorkollega Arne Lervåg står hun bak en studie som viser at de mest språkflinke 4-åringene forstår hele tre ganger så mange ord som de svakeste. Og denne forskjellen forandrer seg lite utover i skolealder.

- Vår studie viste at rangeringen barna imellom var nærmest lik da de var åtte år som da de var fire, forteller Melby-Lervåg.

De barna med dårligst ordforråd som fireåringer, var fortsatt svakest fire år senere. De greier ikke å ta igjen de med et godt ordforråd i barnehageårene.

Et godt vokabular i førskolealder, er viktig for senere leseforståelse og det å forstå en tekst - som er avgjørende for å gjøre det bra på skolen. På skolen er leseforståelse svært viktig, så tidlig språkutvikling har store konsekvenser.

- Men hvor god barnet er til å lære seg språk, er også til en viss grad medfødt, så man kan ikke legge alt ansvaret på foreldrene her. Det kan være sammensatte forhold som avgjør, som miljø, arv og gener. Når det er sagt, så vet vi at både mengden ord og språk barnet blir eksponert for, har mye å si. Også kvaliteten på språket har innvirkning på barnets vokabular, sier Melby-Lervåg.

Fra babling til ord

Foreldre er svært viktige for barnets språkutvikling, sier førsteamanuensis Nina Gram Garmann ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

- I starten er det foreldrene som hjelper barna til å lage de første ordene. Babyen babler «mamamamama», og mor svarer: «ja, mamma er her». Hun tolker babyens babling, og hjelper barnet til å forstå at en lydsekvens kan ha en betydning og en funksjon, sier hun til Foreldre.no.

Når barna blir rundt ett år kan de knytte lyd til betydning.

I en stor språkundersøkelse har Garmann sammen forskere fra Universitetet i Oslo vært med på å kartlegge norske barns femti første ord.

De har samlet inn mer enn 4000 svar fra foreldre til barn i alderen åtte til 36 måneder på et ordforrådsskjema på nettet, og satt sammen en liste over norske barns første ord.

Her er topp ti-listen over barnas første ord:

1. Mamma

2. Hei

3. Brr

4. Nam-nam

5. Pappa

6. Nei

7. Ha det

8. Takk

9.

10. Voff voff

Språket til barnehageansatte er viktig

En rekke studier, også den til Melby-Lervåg, viser at dersom barn møter språk av god kvalitet hjemme, i barnehage og på skolen, vil det stimulere barnets språkutvikling.

Forskerene gjorde nylig en undersøkelse i barnehager, som viser at også kvaliteten på språket til de ansatte i barnehagen har stor betydning for barnas språkferdigheter.

Som tips til hvordan man best kan prate med barnet, sier forskeren følgende:

- Ettåringer kan ha god nytte av pekebøker og at foreldrene benevner ting. Når barna blir litt eldre, kan foreldrene med fordel utdype språket så mye som mulig, i samtale med barnet.

Ser dere en gul traktor langs veien, så kan du gjerne snakke om det dere ser, men også ta det ut av den sammenhengen som er akkurat der og da. For eksempel kan du spørre om barnet husker da dere «så en gul traktor hos mormor?» Det å forsøke å utdype og snakke videre rundt det barnet ser i øyeblikket, er gunstig for språklæringen.

Når du leser for barnet, kan du forsøke det Monica Melby-Lervåg kaller dialogisk lesing:

- Det vil si at du går inn og kommenterer ting i teksten sammen med barnet. Forklarer vanskelige ord, og snakker med barnet om det dere leser. En slik form for dialogisk lesning er mer nyttig for barnets språk enn ren høytlesning, viser forskning. Det gjelder spesielt i barnehagealder, sier hun.

Høytlesning skal være spesielt gunstig for barnets språkutvikling, viser flere studier.

Variert språk

Kristine Bentzen, forsker ved Universitetet i Tromsø, tror at det er en del andre faktorer enn rent språklige som kan ha innvirkning på amerikanernes forskning.

Hun understreker at studien som New York Times refererer til, ikke er direkte overførbar til norske forhold. De sosiale forskjellene er større i USA enn i Norge - det er sannsynligvis flere grunner enn et språkfattig miljø som gjør at de ressurssvake barna der har et mindre vokabular og gjør det dårligere på skolen enn barn fra akademikerfamilier.

- Det er jo også meget sannsynlig at foreldre med akademisk bakgrunn har et større og mer variert ordforråd enn foreldre i arbeiderklasse, gjerne uten noen høyere utdanning. Barn av disse akademikerne vil da gjerne høre et mer variert språk rundt seg i det daglige, også i de tilfellene hvor foreldrene kanskje ikke er så skravlete.

Dersom barnet vokser opp med et rikt ordforråd i omgivelsene, så vil det nok kunne bidra til at barnet også får et stort ordforråd, kommenterer Bentzen.

- Uansett så er det ikke usannsynlig at mengden språk og ord et barn får høre, har en effekt på språklæringen deres. Det er noe vi her ved Universitetet i Tromsø er opptatt av, med tanke på flerspråklige barn. For dem er det viktig med jevnlig input fra begge språkene de tilegner seg, og at de får mulighet til å bruke begge språkene sine. Da er det helt avgjørende at foreldrene snakker mye med barna, sier forskeren.

Snakk med barnet slik det faller seg naturlig

Hun anbefaler foreldre å snakke et variert språk med barna, og bruke språk i mange forskjellige situasjoner. Har de voksne et mangfoldig språk, vil det påvirke barnas ordforråd.

- Dersom foreldre snakker relativt lite med barna sine, vil barna naturlig nok høre færre ord, og også høre hvert ord sjeldnere. For at et barn skal lære nye ord, må det høre ordene. Grammatiske ferdigheter ligger latent i oss, og kommer mer av seg selv, sier Bentzen.

Noen studier har vist sammenhenger mellom størrelsen på barnets ordforråd rundt toårsalderen, og tidlig grammatisk utvikling.

Hun mener det kan være nyttig for foreldre å ha en dialog med barna fra tidlig av, og bruke mye språk - ikke bare bruke kommandoer eller snakke til barna.

- Snakk bare til barnet slik det er mest naturlig for deg. Barnet lærer seg språket helt fint enten du sier «jeg skal hjelpe deg» eller «mamma hjelpe deg».

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!