Mellom to og tre prosent av barn i barne- og ungdomsskolen har lærevansker. Men vanskene er ikke så lett å oppdage.

Seksåringen din kan ha lese- og skrivevansker uten at du er klar over det. Barnet ditt kan godt ha lærevansker selv om det ikke får diagnosen dysleksi. Og en egen test avslører om barnet ditt har dysleksi.

Mange varianter av lærevansker

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevanske, og kjennetegnes ved at barnet har problemer med å uttale, lese og skrive ordene. Lese- og skrivevansker opptrer i mange varianter og ulike grader.

For eksempel kan man ha problemer med å lese mens skriving er helt greit, eller omvendt. Men vanskene er ikke så lett å oppdage.

Professor ved Universitetet i Bergen, Turid Helland, mener at ordet lærevansker ofte blir feilaktig brukt synonymt med den engelske uttalelsen «learning disability».

- I den engelske litteraturen brukes «learning»- og «reading disability» og «dyslexia» om hverandre, noe som kan være ganske forvirrende, forklarer Helland til Foreldre & Barn.

Nonverbale lærevansker

Nonverbale lærevansker er ikke en sykdom eller psykisk lidelse, men en svikt i noen livsfunksjoner som man regner med har sitt utspring i hjernens fungering.

Fagfolk kaller dette dermed en "funksjonsprofil". Man regner med at 2 - 3 % av norske barn vokser opp med denne utfordringen.

Felles for de som har NLD («Nonverbal Learning Disorder») er at de i noen grad har vansker med de ikke-språklige sidene av seg: Sosialt liv og sosiale signaler, kroppsspråk, bevegelse / motorikk, å forstå sammenhenger, rom- og retningsfornemmelse, tempo, oppmerksomhet osv.

Kilde: Dysleksiforeningen og NLD-foreningen

Ikke det samme som dysleksi

Noen av lærevanskene kalles «nonverbale lærevansker», som er omtrent som et usynlig handikap.

Nonverbale lærevansker betyr at man kan være flink til både lesing og skriving, men barnet sliter med å oppfatte og bearbeide nye eller sammensatte synsinntrykk, orientere seg samt å mestre nye og sammensatte motoriske ferdigheter.

Barnet kan ha vansker med å løse nye problemer, forholde seg til nye situasjoner og ha problemer med sosial kommunikasjon og tilpasning. Skolefaglig sliter barnet mest med matematikk, spesielt å forstå hvordan å gå fram for å løse matematiske oppgaver.

Dysleksi defineres mer som et handicap innen skolefag, fordi lesing eller skriving er vanskelig. Professoren understreker at det likevel ikke er noen sammenheng mellom barn med dysleksi og deres generelle evner.

Mistenker du at ditt barn har lærevansker? Snakk med andre med samme utfordringer på Dinbaby.com

Tegn på lærevansker

Nonverbale lærevansker

  • Barnet sliter med å oppfatte/ bearbeide nye eller sammensatte synsinntrykk, orientere seg (svak romsans og retningssans), mestre nye og sammensatte motoriske ferdigheter, (motorisk klønete, enten finmotorisk eller grovmotorisk, eller begge deler).
  • Kan ha vansker med å løse nye problemer, forholde seg til nye situasjoner og ha problemer med sosial kommunikasjon og tilpasning.
  • Skolefaglig sliter barnet mest med matematikk, spesielt å forstå hvordan å gå fram (resonnere seg fram) for å løse matematiske oppgaver.
  • Får som regel vansker med leseforståelsen oppover i skolealder, selv om de teknisk sett er god til å lese.

Kilde: Spesialpsykolog Jan Arne Handorff

Lesevansker

  • Dobbelt konsonant (man = mann, forberredt = forberedt)
  • Bokstavene bytter plass (klarte = klatre, starks = straks)
  • Sammensatte ord (motor sykkel = motorsykkel)
  • Bokstaver utelates i ord (væreser = værelser, midt = mitt)
  • Ordet skrives lydrett (domme = dumme, gjærne = gjerne)

Typer lesevansker

  1. Problemer med å lese høyt
  2. Det tar lang tid å lese
  3. Linjene eller bokstavene kan "hoppe" på papiret
  4. Det er vanskelig å lese tekst på TV eller kino
  5. Det er vanskelig å lese håndskrift (også sin egen)
  6. Det er vanskelig å forstå eller uttale lange ord
  7. Det er lettere å forstå en tekst som andre leser høyt enn om man leser den selv

Kilde: Dysleksiforeningen

Et usynlig handikap

Barn som har nonverbale lærevansker har vanligvis et godt muntlig språk, og de er verbalt aktive, har et godt ordforråd, gode til å pugge og mestrer leseteknikken godt.

Lærevanskene ligger i at de har problemer med å oppfatte og bearbeide nye og sammensatte synsinntrykk, orientere seg, mestre nye og sammensatte motoriske ferdigheter.

- Selv om barna kan være vanlig intelligente, har de vansker med å løse nye problemer, forholde seg til nye situasjoner, og de har som oftest problemer med sosial kommunikasjon og tilpasning, forklarer spesialpsykolog Jan Arne Handorff.

På skolen sliter disse barna som regel mest med matematikk, spesielt hvordan de skal gå frem for å løse matteoppgaver.

Barn med nonverbale lesevansker (se faktaboksen) kan være gode lesere, men får de som regel vansker med leseforståelsen oppover i skolealder.

Nonverbale (ikke-språklige) lærevansker blir sett på som et «usynlig handikap», og kan være vanskelig for foreldre og lærere å fange opp og forstå.

Store mørketall

Det antas at mellom to til tre prosent av barn på barne- og ungdomsskolen har nonverbale lærevansker, men spesialpsykolog Jan Arne Handorff er usikker på den reelle forekomsten.

- Mørketallet er stort. Det er kun et fåtall som blir skikkelig utredet og får en klar konklusjon på at det dreier seg om nonverbale lærevansker, sier Handorff.

Nonverbale lærevansker er ikke en offisiell medisinsk eller psykiatrisk diagnose.

Kan være autisme

Men mange av de typiske forståelsesvansker og sosiale vansker som kjennetegner nonverbale lærevansker, kan minne om autismespekteret, spesielt Asperger syndrom.

Når et barn eller ungdom blir utredet i forhold til mulige nonverbale lærevansker, kan det derfor være lurt å undersøke hvorvidt dette også kan dreie seg om Asperger syndrom. Svært mange av de som har Asperger syndrom, har nonverbale lærevansker i tillegg.

- Men mange av de som har nonverbale lærevansker, har ikke nødvendigvis Asperger syndrom, forklarer psykologen.

Må utnytte sine sterke sider

Barn med lærevansker må få utnyttet sine sterke sider.

- Det er viktig at barna får mye verbal støtte og får trene seg på å lytte og repetere mye. I tillegg må innlæringsmetodene være trinnvise - ta én ting om gangen i korrekt rekkefølge, sier Jan Arne Handorff.

Men skjer det for mye på en gang blir bearbeiding av informasjon vanskelig, noe som gjør det vanskelig å skille vesentlig fra uvesentlig, og det vil oppstå en total forvirring for barnet.

- Gå inn på detaljer og det konkrete før det sammensatte, helheter og det abstrakte, understreker spesialpedagogen.

Også sosialt trenger barn med lærevansker mye støtte.

Dysleksi

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevanske. Ordet kommer fra DYS og LEKSIA som direkte oversatt betyr "vansker med ord". Dysleksi er en fonologisk vanske. Det skilles mellom spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) og generelle lese- og skrivevansker.

Lese- og skrivevansker kan ha mange årsaker som bl.a. konsentrasjonsvansker, manglende språkopplæring, problemer i oppvekst, eller generelle lærevansker. Dysleksi er det vi kaller spesifikke lese- og skrivevansker. Da utelukker man at lese- og skrivevanskene skyldes noe av dette.

Tydelige regler og hva som forventes av barnet, og hjelp til å «lese» sosial kommunikasjon der og da, er viktige tiltak.

Flere med språkproblemer

Barn som går i barnehage har mindre forsinkelser i språket enn barn som passes hjemme. Det viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Totalt 22509 barn deltok i undersøkelsen, som omfattet barn i alderen 18 måneder gamle til 3 år.

- Rapporten viste at blant barn som går i barnehage er andelen med forsinket språk lavere enn blant barn som passes hjemme, sier , Synnøve Schjølberg, prosjektleder i Folkehelseinstituttet.

Det er også en større andel av barna som går i barnehage som snakker i lange og sammensatte setninger. 67 prosent av treåringer som passes hjemme er i stand til å snakke i lange og sammensatte setninger, mens dette er tilfelle med 75 prosent av barn som går i barnehage.

- Språket er utrolig viktig for barn. Vi ser at barn ned i 3-årsalderen som sliter litt med språket ubevisst bærer preg av at det er ting de ikke mestere, forteller Synnøve Schjølberg.

Noen av disse barna blir forsiktige og litt tilbaketrukket og prøver å unngå å stå fram De kan trekke seg litt tilbake og ikke være så involvert i barnegruppen som andre barn, sier hun. Andre barn som strever med språket kan reagere med større frustrasjonsuttrykk når de ikke blir forstått og kan i noen sammenhenger oppfattes som atferdsvanskelige. Begge disse trekk kan utgjøre risikofaktorer for en videre skjevutvikling dersom de ikke får hjelp.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!