Solen er i ferd med å gå ned over Rikshospitalet i Oslo. Obduksjonssalen ligger blankskurt og steril. Av og til holder legene det gående til langt på natt der inne.

Noen ganger har de en vond mistanke om at døden kan skyldes et fysisk overgrep.

Omkring 40 ganger i året ligger det norske barn i denne eller tilsvarende saler. Ofte er det barnas foreldre som har frarøvet dem livet.

Dør før første bursdag

Hvert år mister mellom seks og ti barn under 4 år livet i Norge som følge av drap, mishandling eller omsorgssvikt fra de nærmeste, som oftest foreldrene.

Hvis man regner med alle barn opp til 18 år, kan antallet dobles, men hos eldre barn utgjør ulykker en større andel. Fire barn mellom 5 og 18 år er offer for drap årlig.

Alvorlig fysisk mishandling rammer som regel de aller minste. Mange som dør har ikke rukket å feire sin første fødselsdag. Slik har det vært på hele 2000-tallet, og i tiårene før.

Er det greit å rise barn? diskuterer foreldre fremdeles i Foreldre & Barn sitt forum.

Halvparten er under 1 år

  • Et norsk barn dør som følge av mishandling, omsorgssvikt eller drap annenhver måned.
  • Rundt 40 barn obduseres på grunn av mistenkelig dødsfall årlig.
  • En ny rapport anslår at det skjer ca. 100 utredninger av leger i året der det er mistanke om fysisk barnemishandling. Halvparten av barna er under 1 år.
  • 10-12 barn får livstruende skader som følge av vold fra foreldrene hvert år.
  • Hodeskader, bruddskader og brann-/skoldeskader er vanligst.
  • Årlig anslås 10-15 norske barn å bli skadet av kraftig filleristing.
  • Barn ristes så kraftig at det oppstår nakkeslengskader, akutte hjerneskader og blødninger utenpå hjernen og i øynenes netthinner.

Kilder: Folkehelsa, Norsk helseinformatikk og Oslo universitetssykehus

Barnemishandlingen synes å ha økt

De oppsiktsvekkende tallene bekreftes av rettsmedisinere, politiet, forskere og Barneombudet.

Forekomsten av barnemishandling synes å ha økt det siste tiåret. Dette kan, ifølge ekspertene, skyldes bedre melderutiner og økt bevissthet om problemet.

I 2004 ble det anmeldt 342 tilfeller av mulig vold mot barn under 12 år. I 2009 var tallet steget til 957.

Mishandling av barn har vært forbudt ved lov i Norge siden 1987.

Aggressive overgripere

Nyere studier viser små variasjoner i den vestlige verden. Norge er altså ikke noe bedre enn andre, bekrefter professor Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt ved Rikshospitalet, en av landets mest erfarne rettsmedisinere.

Han møter oss, kledd i grønt, bak det store obduksjonsbordet i stål. Slik har Rognum stått mange dager og netter, i helger og ferier. Rett bak ham: døra inn til kjølerommet som holder likene kalde.

For øyeblikket ligger det ingen barn der inne. Men ingen vet hva morgendagen bringer. Det eneste Rognum vet med sikkerhet, er at det kommer til å bæres inn flere barn i dette rommet.

Her har det ligget en 7 uker gammel baby med 18 eldre ribbeinsbrudd, en baby som var kvalt med en tåteflaske mot munnen og en 1-åring med kraniebrudd.

Tar alle mulige prøver for å finne ut dødsårsaken

SNUR ALLE STEINER: Hver gang et barn dør, skal det obduseres innen 48 timer. - Vi tar røntgen, CT og MR, alle prøver man kan tenke seg av aktuelle organer, for å finne arvelige og medfødte feil, forklarer Rognum. Men rettsmedisinerne må ha foreldrenes samtykke for å foreta undersøkelser i barnets hjem. © FOTO: Geir Dokken

Derfor dør barna

Rundt 40 spedbarn og småbarn under 4 år dør plutselig og uventet hvert år. Dette er et årlig gjennomsnitt av de 10 siste årene:

  • 15 dør av krybbedød (ca. 40 prosent av dødsfallene årlig)
  • 16 dør av sykdom
  • 6 dør av ulykker
  • 1-2 dør av omsorgssvikt
  • 2 dør av mishandling
  • 1-2 blir drept

Kilde: Folkehelsa

- De hyppigste skadene ved grov barnemishandling skyldes filleristing - ofte kombinert med stump vold, for eksempel dunking av hodet mot en bordplate. Det er vanskelig å ta inn over seg hvor voldelige foreldre og andre voksne kan være mot barna sine, sier Rognum.

- Men vi må tørre å tenke tanken at det er foreldrene som er de skyldige.

Sikker i sin sak

Nede i kjelleren på Rikshospitalet står obduksjonsbenkene klare i tre tilstøtende rom. Inn dit skinner ikke sola.

Akkurat nå venter professoren på bedre utstyr, blant annet en CT-skanner, som kan bidra til å fastslå dødsårsak. Den er delvis finansiert av den private Stine Sofie-stiftelsen.

Mange ganger gjennom snart 30 år har Rognum rykket ut til alle døgnets tider for å obdusere et dødt barn.

Noen ganger har han tenkt: Dette barnet er drept. Det er ingen tvil. Likevel er det langt fra alltid at mistankene hans fører til straffesak eller fellende dom.

- Det er frustrerende å være sikker uten at det kan bevises, sier professoren.

Han har tilbrakt mye tid i retten, blant annet i Christoffer-saken og Baneheia-saken. I flere saker - som han ikke vil nevne ved navn - er han blitt forundret over uforståelige frifinnelser.

Torleiv Rognum

FÅ BLIR DØMT: For få overgrep ender med straffeforfølgelse, mener Torleiv Rognum. - Det er frustrerende når volden ikke kan bevises, sier han. © FOTO: Geir Dokken

Vil hjem til alle

Når et barn dør en brå og uventet død, skal det obduseres. Det er obligatorisk. Men foreldrene kan velge om de ønsker en dødsstedsundersøkelse i hjemmet.

- Omsorgssvikt kan forbli uoppdaget dersom foreldrene takker nei, advarer professor Torleiv Rognum.

På den andre siden, fra 1. juli 2011 fikk politiet plikt til å etterforske alle plutselige dødsfall hos barn under 18 år. Dermed kan noen familier få besøk av politi og rettsmedisinere to ganger etter en slik tragedie.

- Det er viktig å huske at i langt de fleste tilfellene er foreldrene uskyldige. En grundig undersøkelse er en god ting for familier som opplever å miste et barn. Det viser at barnet deres var mye verdt, og det forebygger sladder og mistenkeliggjøring. Jeg mener at dødsstedsundersøkelser også bør være obligatoriske, sier Rognum.

Hittil i år har to norske familier takket nei til en slik dødsstedsundersøkelse i hjemmet.

Må fjerne tabu

Noen foreldre velger å ta med seg barnet i døden ved selvmord i den tro at det vil være det beste for barnet. Andre velger å ta livet av barnet når de mister samværsretten med barnet.

- Vi må ikke være blinde for at norske foreldre kan gjøre noe så forferdelig som å drepe sitt eget barn, sier forsker og kriminolog Vibeke Ottosen.

Hun har forsket på barnedrap i Norge. Likhetstrekkene med andre land er store: Det er nære omsorgspersoner som tar livet av barna. Som oftest en mor, en far eller en steforelder.

- Mange er overveldet av å være forelder. Det er en større utfordring enn de makter, sier Ottosen.

Noen barnedrap skjer uten noen form for forvarsel, verken vold eller mishandling. Andre skjer som følge av det. Jo mindre barna er, desto større er risikoen for barnedrap.

Samme tendens ser forskeren med mors alder. Yngre mødre øker risikoen.

Døde i pulken

Professor Rognum har sett mange tilfeller av omsorgssvikt. Han glemmer ikke den tre måneder gamle jenta som ble reivet inn i tykke klær, mange tepper og plassert i senga tett inntil varmeovnen.

18 timer senere ble hun funnet død.

Eller familien som skulle ut på pulktur, men som hadde glemt posen til barnet i 10 minusgrader. De lagde i stedet en provisorisk innpakning, men glemte å se til jenta hyppig nok den lille timen turen varte.

Hun ble funnet død nederst i pulken da turen var over.

Mange tilfeller av barnedrap skyldes sannsynligvis manglende omsorg for barnet etter fødselen.

Moren pleier da å hevde at hun trodde barnet var dødt, og at hun derfor lot det ligge utilstrekkelig tildekket i vær, vind og kulde. Nyfødte kan dø i løpet av timer på den måten.

- Kvinner som dreper sitt nyfødte barn, har ofte forsøkt å holde svangerskapet og fødselen hemmelig, sier Torleiv Rognum.

- Slike drap var hyppigere før. Nå ser vi kanskje ett slikt tilfelle i året, eller enda sjeldnere. Det skyldes nok at det å være alenemor er allment akseptert i dag.

Redde hjemme

Hvert år utreder norske barneleger nær hundre tilfeller av mistanke om alvorlig, fysisk mishandling av barn under 14 år, ifølge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress fra 2010.

Barneombud og lege Anne Lindboe har medvirket til rapporten. Hun har i mange år jobbet med temaet vold mot barn.

I sin tid som lege var hun flere ganger med på obduksjoner av små barn som hadde mistet livet på grunn av foreldrevold.

- Det gjør noe med deg når uskyldige barn ikke kan være trygge i sitt eget hjem. Her er det store mørketall, bekrefter ombudet.

Barneombud og lege Anne Lindboe

STORE MØRKETALL: - Det gjør noe med deg når uskyldige barn ikke kan være trygge i sitt eget hjem. Her er det store mørketall, sier barneombud og lege Anne Lindboe. © FOTO: Geir Dokken

Jens Grøgaard, en av landets fremste eksperter på skader ved barnemishandling

BEDRE KOMPETANSE: - Politiets kompetanse må styrkes. De må vite hva de skal se etter, mener Jens Grøgaard, en av landets fremste eksperter på skader ved barnemishandling. © FOTO: Geir Dokken

I rapporten hennes «Oppdager sykehusene barnemishandling?» kommer det fram at vold i hjemmet ikke er et sjeldent fenomen i samfunnet vårt. Omfanget av fysiske overgrep mot de minste barna fra foreldre eller omsorgspersoner er ikke kartlagt i Norge eller Norden.

- I studier av barn som er undersøkt for skader på sykehus eller legevakt, er det grunn til mistanke om mishandling i én til åtte prosent av tilfellene, sier Lindboe.

Christoffer-saken var en vekker

Christoffer-saken har vært en vekker for nasjonen. I denne saken ble stefaren dømt for drap og moren for medvirkning. Likevel tror fagpersonene som jobber med barnedrap og mishandling, at vi er naive i Norge.

Tidligere leder for barneavdelingen ved Ullevål sykehus, Jens Grøgaard, er en av landets fremste eksperter på skader ved barnemishandling. Han jobber nå for Barnehuset i Oslo og er sakkyndig i voldssaker mot barn.

- Barn har i mange år lidd under dårlig rettssikkerhet. I en utrednings- og etterforskningsfase mener jeg sikkerheten til barnet må veie tyngre enn hensynet til omsorgspersonen, sier Grøgaard.

Ingens kosedyr

Han får støtte av Torleiv Rognum, som bemerker at barn ikke er voksnes kosedyr. Leger har lenge ment at taushetsplikten til voksne har veid tyngst.

- Heldigvis er den linja på vikende front, sier Jens Grøgaard.

- Selv om vi klarer å fange opp de barna som dør av mishandling, er det ikke alltid at barn som overlever alvorlig mishandling, kommer i kontakt med helsevesenet.

Grøgaard understreker at spedbarn, ifølge nyere forskning, kan utvikle kognitive skader av å være sammen med en overgriper.

- Barnet kan utvikle psykiske senskader dersom hjernen ikke utvikler seg normalt det første året. Det gjør den ikke hvis et barn blir utsatt for omsorgssvikt eller mishandling. Resultatet kan bli tilstander som ADHD, voldsom aggressivitet og sinne.

Melder om mistanke

Hver gang et barn dør, skal det obduseres. Rettsmedisinsk institutt får melding fra barneleger eller politiet når dette inntreffer.

Et begravelsesbyrå kommer kjørende med barnet så raskt som mulig etter dødsfallet, og teamet som skal konkludere med dødsårsaken, blir tilkalt. Obduksjonen skal finne sted innen 48 timer.

Torleiv Rognum

RISTES TIL DØDE: - De hyppigste skadene ved grov barnemishandling skyldes filleristing - ofte kombinert med stump vold, for eksempel dunking av hodet mot en bordplate. Det er vanskelig å ta inn over seg hvor voldelige foreldre og andre voksne kan være mot barna sine, sier Torleiv Rognum. © FOTO: Geir Dokken

Stanset forskning

Forskere ved Folkehelseinstituttet har studert omstendigheter og rettslig oppfølging av alle barnedrap i alderen 0-4 år i Helseregion Sørøst tilbake til 1970.

Selv om studien var godkjent av Regional etisk komité, Riksadvokaten og Justisdepartementets råd for etikk i forskning, har Datatilsynet stoppet studien av personvernhensyn.

Vanlig med fysisk straff

I etterkrigstiden var fysisk avstraffelse vanlig i både hjem og offentlige institusjoner.

I Norge ble forbudet mot bruk av vold mot barn innarbeidet i barneloven i 1987 (lov om barn og foreldre).

- Noen ganger melder politiet fra om en mistanke om drap eller dødelig mishandling. Andre ganger aner vi ikke noe om hva som kan ha tatt livet av barnet, sier Rognum.

To leger obduserer, i tillegg er en preparant, en ingeniør og en politiekspert alltid til stede.

- Vi tar røntgen, CT og MR, alle prøver man kan tenke seg av aktuelle organer, for å finne arvelige og medfødte feil. Vi følger en omfattende protokoll og har en konferanse til slutt. Alle steiner blir snudd i jakten på dødsårsaken. Det fortjener barna, sier Rognum.

Han innrømmer at ikke alle former for drap er like lette å oppdage. Spesielt ikke hos barn under 1 år.

Ristet til døde

Hvert år blir 10-12 babyer alvorlig skadet av filleristing, såkalt shaken baby syndrome. Hver tredje dør som følge av skaden, en tredel får varige hjerneskader, mens en tredel overlever uten varige mén.

Dette er anslag beregnet ut fra saker registrert i helsevesenet og internasjonal forskning.

I Stavanger ble nylig en to måneder gammel gutt innlagt med alvorlige skader, blant annet kraniebrudd. Legene varslet om at skadene var forenlige med shaken baby syndrome.

Hos de minste er det hodeskader som er mest alvorlig, og barnet kan skades for livet eller dø av det. Det har vi sett eksempler på flere ganger, også i Norge.

- I Skottland og USA er det funnet at pr. 100 000 barn under 1 år, blir det påført 24 til 29 slike skader årlig. 19 prosent av alvorlige hodeskader hos barn under 3 år skyldes sannsynligvis mishandling, konkluderer en studie fra Ullevål sykehus og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

- Påførte hodeskader gir ofte alvorlig hjerneskade med alvorlig funksjonssvikt, sier Anne Lindboe.

- De alvorlige skadene som oppdages på sykehus, er trolig bare toppen av et isfjell. Utfallet kan bli tragisk når noe ikke oppdages. Faren for at volden eskalerer, er stor.

Flere hjemmebesøk

Men hva kan gjøres for at flere tilfeller av grov vold mot barn blir oppdaget - og de skyldige straffet?

- Vi må slutte å la det være tabu å tenke at foreldrene kan stå bak volden. God økonomi betyr ikke økt sikkerhet for barna. Stressa foreldre med dårlig tid kan være en risikofaktor. Risikoen finnes i alle samfunnslag. Det har jeg dessverre mange eksempler på, sier Grøgaard.

- Hver gang barn legges inn på sykehus, bør det bli obligatorisk for leger og andre helsearbeidere å skrive i sykejournalen om man har mistanke om barnemishandling. Forebyggende arbeid er også viktig: Alt fra flere hjemmebesøk av helsesøster til tverrfaglige team som utreder dersom det er mistanke om barnemishandling.

I mange tilfeller må man ha erfaring for å kunne avsløre volden. Blåmerker hos små barn, spesielt hos dem som ikke kan gå ennå, må sjekkes. Naboer, skole og omgivelser må si ifra. Alle har et ansvar.

- Politiets kompetanse må styrkes. De må vite hva de skal se etter, og det må innføres obligatoriske dødsstedsundersøkelser når barn dør, mener Grøgaard.

Ikke uberørt

Torleiv Rognum har sett det meste. Det skal mye til for å sjokkere professoren - men lite til for å berøre ham.

- Det er fælt hver gang et barn dør på denne måten. Når jeg obduserer, må jeg prøve å konsentrere meg maksimalt. Det hender ofte - når vi får inn små barn med tydelige skader av mishandling - at noen til stede gråter, forteller han.

- Og det er helt naturlig.

LES OGSÅ:

Anbefaler kjepp til å slå barna med.

Aggresive barn er mammas feil.

Seksult misbrukt: - Jeg frykter at sønnen min kan bli en overgriper.

Vold mot barn: Dette er tegnene.

Les hele saken
Les alt om:

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!